Gå til innhold
Arkivverket

[#77578] Kan noen hjelpe å tyde hva som står her? Ekteskap i 1845 i Skjervøy, Troms


Gjest Karin S. Aaslie Hansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Karin S. Aaslie Hansen

Hans Andersen, 20 år, far = Anders Hansen ? og Marie Knudsdatter, 28 år, far = Knud ? fra ? Mini for Skjervøy 1838-1847, fol 150 nr. 29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Dette er gårdsnavn i Nordreisa. Jeg kan se etter i bygdeboken for Nordreisa senere idag om disse personene er nevnt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Villy Ovesen

Et betydelig antall av kirkebøkene for Skjervøy finnes digitalisert på RHD (Registreringssentral for historiske data), her er omtalte vielse: LenkePaskaput ligger forøvrig i Reisadalen (Nordreisa kommune) ca 10 km oppover i dalen regnet fra kommunesenteret Storslett (på østsiden av Reisaelva). Potka ligger ennå lenger opp i dalen, ca 5-6 km fra Paskaput.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

I Nordreisa bygdebok, s.326 ff, står gården Paskabut omtalt:''Hans Andersen, f.1823 og gift med Marie Magdalene Knudsdr. Potka. Var faren en original, var sønnen det ikke mindre. Han var imidlertid i mange deler en fremragende personlighet, tidsforholdene tatt i betraktning. Av legemsbygning var han ikke særlig høy, men sterk som faren, og dertil smidig og spenstig som en panter, hurtig til fots som en veddeløpshest, - og utholdende som en kamel. Av ansikt lignet han dr. Armauer Hansen med langt, hvitt skjegg, med flintskalle som han, og med en riktig stor sådan. Men han var også i besiddelse av en annen og mindre flatterende egenskap, som han kanskje var mest kjent for: Han var umåtelig makelig anlagt. Han var i alminnelighet kalt Paska-Hans, men han kunne likeså gjerne hett Lat-Hans, og hans ordtak var da også ''Man skal spare på kreftene mens det går an.'' Møtte han noen, og de hilste på ham, så Hans seg først godt omkring på marken etter et høvelig sted å hvile på, satte seg så meget forsiktig, og meget langsomt, lenet seg så, fremdeles forsiktig, over på venstre albue. Først da svarte han vel tilfreds - men fremdeles langsomt: ''Godd-dag!''. Og nå skulle det snakkes. For snakke ville han, enda han slett ikke hadde lett for å tale. Til gjengjeld kom ordene med en tilbørlig vekt, ofte ledsaget av et latterutbrudd som minte om tre kraftige øksehugg. Han var interessert i alt mellom himmel og jord, leste alt han kom over, unntatt skjønnlitteratur og religiøse skrifter. Han var, og kanskje med rette, holdt for sin tids forstandigste mann innen bygda.''Det står videre om Hans Andersens interesse for legevidenskap og filosofi - ''Likegyldig hvilket emne han ut fra sine forutsetninger behandlet, virket han nemlig både interessant og grundig, der han som en annen Sokrates ofte hadde en lyttende skare omkring seg, mens han i sin liggestilling på albuen når som helst filosoferte over et hvilket som helst emne, snart humoristisk, snart alvorlig, og alltid berikende.''Om Paska-Hans' hustru Marie skriver bygdeboken: ''Hans hustru var, som før fortalt, datter av Knut Semmingsen Potka. Hun hadde sin søster Stinas taleferdighet og kanskje et enda varmere temperament. Denne taleferdighet kom imidlertid ofte hennes manns mindre utviklede talegaver på tverke, ikke minst ved inntredende meningsforskjell, noe som nok hørte til dagens orden der i gården.''Ifølge bygdeboken døde Hans Andersen Paskabut i 1895, 72 år gammel. Hans hustru Marie ble 82 år og døde i 1899. Blant parets barn nevner bygdeboken Birgithe Lucie (f.1846), Johan (f.1848), Ingebrigt og Stine (f.1850).Hans Andersen Paskabuts foreldre var Anders Hansen (1793-1866) og Birgitta Lucie Thomasdatter (1804-1875). I bygdeboken står det at ''Anders Hansen, best kjent under navnet Paske-Antti, var en temmelig original person. Han skulle på morsiden høre til den bekjente Susamelslekten i Balsfjorden, og var en kraftkar som Susamel selv, ivrig bjørnejeger og uredd som bare det. Onde tunger ville også vite at han i jaktiveren ikke skilte så nøye mellom bjørn og reinsdyr om sommeren. Men hvis noen lapper under slike omstendigheter kom på ham, ble de av Antti gjort kjent med at det var best de kom seg unna mens kufta var heil, ellers kunne han bli utsatt for vådeskudd. Og denne advarsel ble ledsaget med temmelig talende geberder og i et språk som skulle forestille kvænsk - og som han visste lappene forstod, men vel å merke, når det virkelig var kvænsk. Imidlertid var Anttis ''kvænsk'' bare noe han selv forstod, og ingen annen. men meningen var ikke til å ta feil av, så lappene holdt seg alltid unna. De visste jo av erfaring at det var farlig å ferdes i skog og fjell når Antti var på ''bjørnejakt''.''Videre står det i bygdeboken om Anders Hansens kvensk-kunnskaper (- eller mangel på samme) og om hans meritter som bjørnejeger. Anders Hansen Paskabuts far var Hans Hansen (født 1777), sønn av Hans Henriksen (f.ca 1749) og Stina Johannesdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Gården Potka og slekten derfra er omtalt i Nordreisa bygdebok s.272 ff. Dette var den øverste gården i Reisadalen med norsk bosetning, selv om gårdsnavnet er samisk. Det står om Semming Olsen (f.1761) og hans hustru Siri Knutsdatter (f.1765) som først ved folketellingen 1801 sees som oppsittere på ett av brukene på Potka. Sønnen Knut Semmingsen overtok i 1819 et annet av Potka-brukene, mens moren, som da var enke, fremdeles satt på sin manns bruk. Siri Knutsdatter døde ifølge bygdeboken i 1855, 100 år gammel (- mens kirkeboken visstnok oppgir hennes alder til 106 år).Om sønnen Knut Semmingsen står det at han var gift to ganger; første gang med Stina Bugge Ingebriktsdatter fra Sagelv (Sag-Olas sønnedatter), og annen gang på sine gamle dager med en ''kvænpike'' Mette Kathrina Eriksdatter som ifølge tradisjonen skulle ''være et hittebarn, funnet i en pakke, levnet på veien av forbifarende tatere''. Videre står det at ''ekteskapet mellom oldingen og den unge pike ble som man kunne vente det. Kathrina fikk 3 barn, alle med en dreng på gården, Henrik Aronsen Reino (kvæn). Det siste barnet tok hun av dage ved dets fødsel.''Hans Andersen Paskabuts kone Marie var født i Knut Semmingsens første eksteskap. Knut døde ifølge bygdeboken i 1880, 90 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin S. Aaslie Hansen

Hei til dere alle, Tusen takk for all hjelp. Jeg har lært mye og fått god informasjon om forfedre! mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.