Gå til innhold
Arkivverket

[#77651] Preposisjonsbruk (i/på) ved geografiske navn


Gjest Dag T. Hoelseth
 Del

Recommended Posts

Gjest Dag T. Hoelseth

Oppfølging fra tråden Lenke.Det foreslås at ovenenvte debatt ev. tar for seg Lars-Jacob Kroghs aner, mens denne debatten åpner for diskusjoner om preposisjonsbruk (i/på) ved geografiske navn.DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Preposisjonsbruk generelt er er vel noe av det vanskeligste når man skal lære fremmede språk, og på norsk har vi i tillegg denne særegenheten med bruk av vekselvis ''på'' og ''i'' foran stedsnavn. I og med at vi ikke har klare regler for når vi bruker det ene og når vi bruker det andre, men snarere må stole på vår språkfølelse når vi velger å bruke ''i'' eller ''på'' foran et stedsnavn, blir dette svært vanskelig for utlendinger når de skal snakke norsk.I tråden om Lars Jacob Krogh som det lenkes til i innlegg (1), nevnte jeg eksempelet med stedsnavnet Nes. Jeg sier *PÅ* Nes når jeg snakker om Nes på Hedemarken, men *I* Nes når jeg snakker om Nes på Romerike.Når det gjelder gate- og veinavn, bruker vi vanligvis *I* - vi sier at vi kjører i Kirkeveien og at vi bor i Kirkegaten. Men i Oslo sier vi at vi går PÅ Karl Johans gate (- men I Kongens gate) og at en butikk ligger PÅ Drammensveien (- men I Parkveien). For noen år siden skiftet deler av Drammensveien navn til Henrik Ibsens gate. Mens vi tidligere sa at den amerikanske ambassade lå PÅ Drammensveien, vil vel ingen idag si at den ligger PÅ Henrik Ibsens gate? Nei, den ligger nå I Henrik Ibsens gate. Altså kan det synes som om preposisjonsbruken akkurat i dette tilfellet har mer med språkets klang å gjøre enn med gatens beskaffenhet og karakter.Og for å knytte temaet til arkivenes verden: Vi sier PÅ Hamar og PÅ Kongsberg - slik vi gjerne gjør når det er snakk om innlandsbyer. Men når vi snakker om de administrative enhetene, bruker vi gjerne preposisjonen I - ordføreren i Kongsberg, bystyret i Hamar. De offisielle navnene på statsarkivene på disse to stedene er imidlertid Statsarkivet i Hamar og Statsarkivet i Kongsberg. Jeg mener at dette må være feil ( - og jeg har alltid konsekvent skrevet Statsarkivet PÅ henholdsvis Hamar og Kongsberg). Hadde Statsarkivet på Hamar vært et arkiv for Hamar kommune, ville det ha vært riktig å bruke preposisjonen I, og det er riktig å snakke om Kommunearkivet i Hamar. Men når det gjelder Statsarkivet, beskriver jo preposisjonen bare selve beliggenheten på Hamar, ikke arkivets administrative tilknytning.Jeg ønsker derfor å slå et slag for at Arkivverket skal endre navn på to av sine statsarkiver slik at navnene blir i samsvar med almindelig språkbruk: Statsarkivet PÅ Hamar og Statsarkivet PÅ Kongsberg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Når det gjelder bynavn, har vi som ovenfor antydet en mer eller mindre uskreven regel om å bruke preposisjonen i ved kystbyer og på for innlandsbyer. Altså i Kristiansand og på Hamar.Men ingen regel uten unntak - vi har jo høyvekta på Moss. Og husker bare hvad som hendte ned paa Frederikshald!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erling Hoel

Interessant debatt.Når det gjelder Island som er aktuell i disse dager sies det konsekvent 'på Island' i mediene, men man er 'i' et land og da burde det hete 'i Island' etter min mening.Mvh. Erling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Halvorsen

I dagligtale benytter mange preposisjonen på hvis de befinner seg på ei øy - Island, Grønland, Håøya osv. Likevel, de fleste som har vært down under omtaler det som i Australia !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

En god regel er å bruke preposisjonen i foran alle bygder og fylker. Dette er uten unntaglser. Når det gjelder innlandsbyer, er både på og i brukbart i de fleste tilfelle. Her på Hedemarken sier vi både på og i Hamar, på og i Kongsvinger, på og i Gjøvik. Jeg bor i Moelv, men jeg kjøper togbilletten på Moelv stasjon. Huset til Jensen ligger i Brumunddal, men Jensen har postboks på Brumunddal postkontor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inge M Johansen

Mener å huske at dette ble diskutert i NRK P1 Norgesglasset for en tid siden. Konklusjonen der var at det skulle brukes i kommune og på om gård, bygd eller tettsted i kommunen. Men så var det unntakene, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Arthur Hansen

Til Kjell nr. 7. Trodde ikke Australia ble definert som øy. Mener å huske at det er et kontinent når ei øy er så stor at det er forskjell på innlands og kystklima. Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars E. Øyane

Eg støtter fullt ut Tore Falch og Sten Høyendahl i innlegg #2 og #3 når det gjeld bruken av i og på ved bynamn; at dei ved kysten har i og dei i innlandet har på. Men eg trur me kjemper mot sokalla ''språkkonsulentar'' som vil tvinga deira syn igjennom med i foran alle bynamn. Difor heiter det vel òg Statsarkivet i Hamar og Statsarkivet i Kongsberg, sjølv om dette skurrer fælt i mine øyrer... (og eg nyttar sjølv alltid på i desse tilfelli...)Eg har forresten òg høyrt rykter om at dei nye ''byane'' i landet, som før var tettstader, òg har teke i bruk i-preposisjon, men eg kan aldri få meg til å seia ''i Hokksund''!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else B. Rustad

Til Ola (11): I de tilfellene du nevner, viser jo preposisjonen 'på' til henholdsvis 'stasjon' og 'postkontor', og dette er vel ikke sammenlignbart med preposisjonsbruken når det gjelder stedsnavn?Jeg er ellers enig med Lars (15).Mvh Else B. (som bor på Kongsberg...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

'På Hamar' og 'på Kongsberg' kling greitt i øyro på ein Nordmøring, men 'på Horten' slik eg såg tidlegare i debatten kling ikkje fullt så godt synest eg.I min barndom var det ein poststad som heitte Lurvik her i heimbygda mi. For å skilja den frå andre liknande namn vart det skrive 'Lurvik på Nordmøre', noko som verkar å vera logisk preposisjonsbruk. Derimot ville på ha vorte feil om poststaden låg i Romsdalen. Då måtte ein ha nytta i som preposisjon. Då eg så seinare fekk sjå at det til dømes skulle heita 'Politimeistaren i Nordmøre' vart det heilt feil. 'Politimeistaren i Romsdal' verkar derimot greitt. For meg verkar det heilt greitt med 'politimeistaren i Sunnfjord' også, medan 'politimeistaren i Helgeland' vert feil, her bør det vera 'på Helgeland', men derimot 'i Salten' slik språkkjensla mi signaliserer er det rette. Men det treng ikkje harmonere med det som lokalbefolkninga meinar på desse stadane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Halvorsen

Johan Arthur (13), For meg ser dette ut som ei øy, riktignok ei stor øy, men faller godt inn under definisjonen ’ landområde som er omgitt av vann på alle kanter’.Det forbauser meg ikke at det blir gjort forsøk på å bortdefinere dette faktum, men Australia er jo et land i verdensdelen Oceania og det er kanskje derfor preposisjonen ’i’ (landet Australia) faller mer naturlig enn ’på’ ? At Australia er ei øy men også blir definert som kontinent burde vel tilsi at en benyttet ’på’ – jeg har lest og hørt reisebeskrivelser fra mennesker som har oppholdt seg ’i’ en verdensdel, men de fleste finner det mer naturlig å si at de har vært et eller annet sted ’på’ det afrikanske kontinent.

bilete9176.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Arthur Hansen

Ja det ser absolutt ut som ei øy, men forskjellen lå i klimaforskjeller. Husker ikke hvor jeg har dette fra. Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

Til dei siste: Amerika er vel og omkransa av vatn utan at det er ei øy.Men kontinent/øy er vel ikkje temaet her.Når det gjeld i/å så går det vel helst på arv, tradisjon og kva ein tykkjer høyres best ut, trur eg.Her har vi alltid sagt 'Han var på Målle', men i Kristiansund og i Ålesund. Ja kanskje er fjordbyen Molde ein innlandsby i forhold til dei to Mørebyane? Men i dag skriv alle i Molde, så snart vinn nok skriftmål også her over dialekt og talemål. På Island er naturleg for dei fleste. Men på Irland er unaturleg. Og Irland og Island skulle vel språklig være temmeleg like. Begge er øyer.(Wiki: engelsk: Republic of Ireland), er et land på øya Irland).Nei dette er ikkje lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Halvorsen

Helge (21): Siden tema er 'Preposisjonsbruk (i/på) ved geografiske navn' faller innlegg 7,13,18-20 godt innafor tema. Elles er jeg enig med deg at ved bruk av 'i/på' i dagligtale vil det være subjektivt hva som av den enkelte oppfattes som mest 'riktig'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

Ja eg er einig i at preposisjonsbruk kan være ulik om det er eit kontinent eller ei øy vi meiner, men definasjonen av kva som er kontinent er vel såpass godt definert at den debatten er unødvendig. Fortsatt Wiki:Det er seks store kontinentalplater, som gir følgende anerkjente kontinenter, fra den største til den minste:1.Eurasia, på den eurasiske plate 2.Afrika, på den afrikanske plate 3.Nord-Amerika, på den nordamerikanske plate 4.Sør-Amerika, på den sydamerikanske plate 5.Antarktika, på den antarktiske plate 6.Australia, på den australske plate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Halvorsen

Har ikke moren din lært deg at du aldri skal stole fullt og helt på wikipedia?For å avslutte denne lille avsporingen og la mer vektige innlegg omkring temaet fortsette debatten, avslutter jeg slik: verdens største øy er naturligvis ikke ei øy, det bare ser sånn ut på globusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

Ja mor mi kunne nok ha lært meg litt om ho var iblant oss:-)Når vi ikkje kan stole på Wikipedia får vi vise til STORE NORSKE LEKSIKON: Verdens største øyer Øy Land Areal km2 Grønland Danmark 2 175 600Ny-Guinea Indonesia, Papua Ny-Guinea 785 000Borneo Indonesia, Malaysia, Brunei 751 928Og det var mitt siste ord i denne lille disputten :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.