[#77685] Anne Sophie Clausdtr Rumohr 1660-1705 gm Hr Hans Jonsen Fanning 1660-1716. ANER?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det er fra min danske kontakts slektsside.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tre aks i skjoldet og tre i hjelmen er det vi trolig skal lete etter. Hustruen til Hans Henningsen Smith, byfogd i Bergen, Susanne Sophie (Pedersdtr. ?) (Frich?) har tre aks i skjoldet, men to palmegrener i hjelmen.Noen som har kunnskap om dette?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei igjen,Er kommet så langt at jeg er nærmest 100 % sikker på at den norske Rumohr-slekten ikke var adelig, men borgerlig.Cappelen 1969 skriver at Claus Pedersen Rumohrs bror førte 3 aks i skjoldet og 3 aks i hjelmen. Min danske kontakt sier i en mail at det ligner på andre borgerlige våpen, som Blom (3 blomster), Ostenfeld (3 røde roser) og Paludan (3 gravhunder).Her er to titler som omhandler borgerlige våpen:Chr. Heilskov: 'Borgerlig heraldikk', Århus 1909, og Ernst Verwohlt: 'Borgerlig heraldik' i Heraldisk Tidsskrift, 1. bd., Kbh, 1960-1964.Er det noen som har disse og som kan undersøke der?Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Løfter!

[Gjest Arnfrid Mæland]

det løftes ike opp i dag, men legger det inn likevel:Claus Pedersen har en datter som blir gravlagt i 1668 fra NK Lenke

[Gjest Inger Elise Bøe]

Mens jeg venter på middagen: Er det dette som er 'aks'? Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg har ikke funnet noen skjold/hjelmer med aks på de sidene. har du?

[Gjest Arnfrid Mæland]

DF oppe og går igjen. det var bra. takk til de som har fikset på en lørdagskveld.

[Gjest Inger Elise Bøe]

Lenken i(81) virker for meg, jeg synes det ligner aks, som stikker ut fra hornene.Her er et annet fra samme sider, som er merket med Claus Pedersen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, jeg skal se litt mer på det, Inger Elise.Da har jeg fått tilsendt Hr Peder Rumohr i Skjebergs våpen. Han var sønn av min ane Claus Pedersen Rumohr:

[Gjest Arnfrid Mæland]

(84) Det er vel et sverd.

[Gjest Arnstein Rønning]

81/84: ikke aks, men påfuglfjær...

[Gjest Arnstein Rønning]

Dette er vel kanskje litt tilfeldig, men Chevsses har tre kornaks i rødt i skjoldet, og på hjelmen ei halv løve som står opp av ei krone: [url="http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk#5111986474687280290>LenkeBreide har også ei (halv?) løve i ei krone på hjelmen:

[Gjest Arnfrid Mæland]

og stedet Rumohr i ved Kiel har to kornaks, men jeg velger å tro at dette er tilfeldig. vi må huske at de trolg hadde sitt tenestested på Rumohrsgaard, så at de kan ha tatt heraldisk symboler fra både Rumohr-slekten og fra Rumohr er kanskje ikke så rarat. Uansett så er det da ikke Rumohr selv som i Norge har spredt myten om at de kommer fra adelsslekten. Trolig er det dukket opp i Munthes bok. Det er jo da også hans slekt.

[Gjest Arnfrid Mæland]

det jeg har skrevet, så langt, finner dere på bloggen min http://fjellsiden.blogspot.com/

[Gjest Arnfrid Mæland]

En adelsforsker skrev i mail til meg at det kan ha dreid seg om flere norske Rumohr-slekter, men de jeg har funnet kan alle føres tibake til Claus Pedersen Rumohr 1632-1708. Noen som kjenner andre norske Rumohr-slekter?

[Gjest Arnfrid Mæland]

SEGLET TIL ALEXANDRA DE CHEUSES, GM Johan Sparre Til Tosterup OG SOM HADDE Tosterup herregård FRA 1782 til 1810.Hvor kom denne slekten fra?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hun var hollandsk:'År 1783 inköptes Tosterup av generallöjtnanten greve Johan Sparre, f.d. kommendant på Sveaborg. Han och hans holländska hustru, Alexandrine De Cheuses, lät bl.a. plantera de långa alléer som från olika håll leder mot slottet. I 20 år satt sedan grevinnan Alexandrine som änka på Tosterup, ofta tillsammans med dottern Sophie och hennes berömde make, tecknaren och författaren, generalamiralen greve Carl August Ehrensvärd, som gjorde slottet och trakten däromkring vida bekant.1795 skrev han 'Fem dagars resa i Skåne för att se och hämta rörelse och förargelse'. Denna bok innehåller en mängd skarpa iakttagelser av den skånska folkkaraktären och några lysande skildringar av det skånska landskapet. Om slätten skriver han bl.a.: 'Det gifs ingenstädes himlabryn sällare än i Skåne, men stället, som uppbär vandrarens fot, återbetalar det med egen tyngd. Aldrig annat än säd, boskap och sol om sommaren; regn, blåst och kråkor om hösten; drivor och snödjup om vintern och om våren upptinade käringar i tufvorna.' Boken är illustrerad med hans egna fina teckningar och akvareller. C.A. Ehrensvärd hade kontakter med Rutger Maclean och vistades ibland hos honom på Svaneholm, där han beundrade hans skiftesreformer. I berättelsen om sin Skåneresa kritiserar han det rådande hoverisystemet och skriver att 'både herrar och bönder förstöra hvarandra med en sådan arbetsordning' och att 'alla (borde) mangrant anställa en stor resa till Svaneholms lärosäte'.År 1832 gick Tosterup för gott över i släkten Ehrensvärds ägo. Nuvarande ägare till godset, som omfattar ca 500 hektar, är greve Jörgen Ehrensvärd.'

[Gjest Arnfrid Mæland]

* Ble det sendt inn stiftsrelasjoner til Klevenfeldt fra Sønderborg-området? Noen som har tilgang til det PHT hvor det evt er gjengitt?* Der skal dessuten være et særtryk fra 1886. Noen som har tilgang til det?* PHT 1922 har noe om Familienavnet Rumohr. Noen som har tilgang til det?@@@@@@@@@@@@* Hvordan forholdt det seg ca 1615 om man som adelig giftet seg med en av lavere byrd, i dette tilfelle med en prestedatter i Lysabild? Hvilke privilegier mistet man i så tilfelle? Jeg tenker her bl a på det Laurits Galtung opplyste i meddelelsene i 1746 om sin far Johan; 'Lieutnant Johan Galtung udi sin svaghed, og da han ingen udflugt fandt ægtede Margrete Leganger, en Præstedatter, som var min moder.' Claus Pedersen Rumohrs far, Peder Rumohrs føselsår passer nemlig svært godt inn som barn av Detlef Rumohr og Anna Breide, selv om jeg nå egentlig har gått bort fra den tanken.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Rådmann Peder Rumohrs segl 1715, Bergen. Han var Claus Pedersen Rumohrs nevø (sønn av Claus' bror Peder). Vi ser at seglet er nærmest identisk med Claus Rumohrs sønn Hr Peter Rumohrs segl (85);Foto: RIKSARKIVET

[Gjest Jon Sværen]

På 'Historielaget for Sogn, nr 14' skreiv major Per Tang i februar 1950 på s. 24 og s.34:Rikheim kjøpt av Claus Pederson Rumohr i 1666. Fødd ca 1631 d. 1709. Han skal væra av ei holsteinsk adelig slekt, trulig ei grein av Ahlefeldt.Sonen Johan Rumohr d. 1735 var gift m/ Anna Marie Nagel, Solvorn. Og då kjem ein inn på nr. 33.344 i DA, Lars E. Øyane.Syster til Anna Marie, Else Nagel vart gift m/ løytnant Thomas Rein 1660-1710, som Lars i 33.344 i DA er i inntr i.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Spørsmålet er nå om Claus Pedersen Rumohr var etterkommer etter den adelige slekten Rumohr, som helt korrekt hadde aner til bl a Ahlefeldt, men at de mistet retten til å benytte slektens våpenskjold da Claus' far, Peder Rumohr, giftet seg med en ufri kvinne, nemlig prestedatteren Anne Pedersdatter Conradi ca 1620? Peder passer nemlig godt inn i barneflokken til Detlef Asmussen Rumohr og Anne Joakimsdatter Breide.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg repeterer noen fakta; Peder Rumohr og Anne Pedersdatter Conradis barn:@@@@@Peder usikkert f år (seglet over er hans sønn rådmann Peder Rumohr i Bergen sitt)Anne født ca 1617Morten døpt 22.11.1618, övervisiter vid Bremens tullkontorEleonore Sophie døpt 2.4.1621Dorthe døpt 11.8.1622Ellina døpt 9.5.1624Sophie Cathrine døpt 29.10.1626Alexander Christian døpt 1.1.1628, arrendator över Möens landJohannes 25.3.1629CLAUS døpt 2.12.1632 (seglet i (85) er hans sønn Hr Peter Rumohr i Skjeberg sitt) Rikheim@@@@@En av jentene skal visstnok ha være gm en 'von der Wätteringh'.

[Gjest Per Nermo]

(1 / 29:) I Innlegg #1 får man inntrykk av at Claus Pedersen Rumohr var g.m. Kirsten Lauritzdatter (Rosenberg) og (først ?) en 'Maren Hansdatter', men i #29 nevnes at hans første kone het 'Anna'. Hva er rett her ?

[Gjest Per Nermo]

(Anita/31:) Du skriver at Wilmiche Lauritsdatter (Rosenberg) var enke etter Peder Pedersen 'Montagne' (død før 1687). Er dette samme PPM (1638-1672) som var g.m. Else Marie Hansdatter Smed, som senere var g.m. Volkvart Volkvartsen Riisbrich ? Hvordan var ekteskapssekvensen her ?