Gå til innhold
Arkivverket

[#77846] Eier/driverforhold Romsdal otting 1662.


Gjest Olav Bonesmo
 Del

Recommended Posts

Gjest Olav Bonesmo

I forbindelse med et prosjekt med å registrere eier/driverforholdene på brukene i Romsdal otting på 1600 tallet kom jeg for året 1662 over et antall navn på eiere utenfra ottingen. Hvis noen har kjennskap til disse personene var det flott hvis jeg kunne fått informasjon om dem.Navnetydingen kan være tvilsom i noen fall pga. slitne mikrofiche kort.Hvis prosjektet når en akseptabel kvalitet så vil resultatet bli tilgjengelig på nettet.1. Iver Jonsen Barnspil eier parter på Brevik og Fiva. Noe tvil om navn.2. Johan Jørgensen Walderhaug(?)eier parter i begge brukene på Neder Tokle.3. Peder og Elling Eigisdal(Eikesdal?)eier parter på Heen og Hole.4. Lauge Nilsen fra Molde går igjen på en rekke bruk.5. Iver Andersen på Gjermenes går igjen på en rekke bruk.6. Peder Rasmussen Strøme går igjen på en rekke bruk. Opgitt å komme fra Sønd/eller Nordmøre.(?)7. Daniel Billde går igjen på en rekke bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Dei fleste på lista di er vel meir eller mindre kjende personar i Romsdalen på 1600-talet og eg går ut frå at ein eller annan romsdalingen vil hjelpa deg med identifikasjonen etter kvart. Eg skal berre kort seia litt om nr. 6 på lista di, Peder Rasmusson Strøme (?). Han må vera identisk med Peder Rasmusson Ruberg, godsforvaltar for Bjelkane på Kanestraum i Straumsnes på Nordmøre. Peder var gift med syster til nordmørsfuten, Christian Rasbech som budde i Arasvika i Aure. Peder må seiast å vera ein velstående mann då buet hans vart oppgjort med ein netto på 1857 rdl i følgje bygdeboka for Straumsnes (B II s. 19). Peder og kone Adalheid Johansdotter Rasbech etterlet seg to born, nemleg Jens Pedersson på Surnadalsøra og Margrethe Pedersdotter gift med presten Nils Agersborg også i Surnadal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Bonesmo

Takk for opplysningene Finn! Du kan få dette i retur:I skattematrikkelen fra 1647 finner en Jens Bjelke på brukene Nes, Marsteen, Skiri og Slettali mens 'Per Strøm' er inne på Fladmark. Her har jeg ikke vært inne på originaldokumentene så hvorledes 'Per Strøm' er skrevet i originalen får stå åpent, men det er jo lov å spekulere.I 1662 er Peder Strøme inne på brukene Inner Skorgen (Kongl. Maj. bygsler i 1647), Nes, Helgenes, Marsten, Skiri, Slettali og Fladmark. Jeg noterte ikke noen bygsler på Helgenes i 1647, men Dirik er driver både i 1647 og 1662.Det er dermed svært sannsynlig at Peder Rasmussen Strøme er godsforvalteren til Bjelkene.Jeg håper at det er romsdalinger som kan komme med opplysninger om de andre personene, men jeg er begrenset optimist - det er visst ikke mange som arbeider med Romsdal otting overhodet, men så lenge de andre ikke hører til her så kanskje......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

Nr 5 på lista, Iver Andersen var fogd i Romsdal 1659-1683. Sitat fra Ivar Brovold 'Vestnæs Prestegjeld' 1901:'Iver Anderssøn, f. 1630, d 1683 23de Januar. Almuen kaldte ham 'Syvdalersfuten', var eier av Gjermundsnæs og døde der ...'Forøvrig vises til denne gode side av John Aarønes:Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Bonesmo

Takk for opplysningen Helge!At kona til Iver Andersen het Inger Jacobsdtr. var interessant, ettersom en Inger Jacobsdtr. er inne som eier på Nedre Tokle, Horgiem, Hatlen og Hagen i skattematrikkelen fra 1647. Jeg har hittil tenkt at det kunne være en kobling mellom Jacob på Øvstedal i Tresfjord og Inger, men det synes nå mer tvilsomt.I 1662 er Iver Andersen inne som eier på Nedre Tokle, Haugen og Wenge. At vi finner Iver Jensen fra Vestnes som eier på Horgiem i 1662 er muligens en kuriositet, likeledes at Margrete på Wåge er inne som eneeier på Hatlen samme år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Peder Eikesdal er nok identisk med ein Peder Aslaksson (brukar ca 1614 - 1660) på Oppigard, Eikesdal (gnr 79 bnr 11 i Nesset kommune). I bygdeboka er det nemnd at han i rostenesteskatt betalte for 2 pund odelsjord i 1645. Nokre av desse eikesdalingane på den tida raga nok over dei fleste sambygdingane sine. I alle fall hadde Peder ein brorson (Bjørn Guttormsson i Oppigard bnr 9) som kapra seg kone frå den vidgjetne Aspaætta.Elling Eikesdal må vera identisk med brukar Elling Olsson Utigard (Eikesdal bnr 3). Om han står det at han åtte 1 pund 6 mrk i garden Holen. Dette kan kanskje vera den same som du siktar til? Elling var gift med Berit Bjørnsdotter Fredsvik i følgje B VII av Nesset bygdebok (Bjarne Skorgen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Bonesmo

Finn.Elling Eigisdal sin part på Hole er i 1662 på 1 pd. 6 mk.Peder har en part i tre bruk på Heen på hhv. 1/2 W, 1pd. 8 mk. og 1/2 pd.Jeg er rimelig sikker på sammenhengen her.Det var nok en viss forskjell i status mellom folket på Eikesdal og de på Finnset, hvor jeg har mine røtter....Takk for hjelpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Arne Fauske

Kva kjelde frå 1662 er det du nyttar? Eg vil rå deg til å bruke Landkommisjonen 1661, som er trykt både for Romsdal og Nordmøre. Landkommisjonen har synt seg meir komplett enn både skattematrikkelen 1647 og seinare kjelder. Dette gjeld særleg for små eigedomspartar. Når det gjeld innlegg (1) så var Johan Jørgensen borgar på Valderhaug. Han åtte mykje jordegods på Sunnmøre, og tydlegvis også i Romsdalen. Noko av dette kan sjå ut til å ha vore gamalt Urne-gods, utan at eg på ståande fot kan seie det for sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Bonesmo

Stein! Takk for tipset om at Landkommisjonen 1661 er trykket for 'mitt' område. På Riksarkivet finnes den på mikrofiche, men som negativ kopi, og er derfor temmelig tung å lese for en som er amatør i gotisk skrift.Min kilde for 1662 er Rentekammeret, stiftamtstue regnskapene for Trondheim og Nordland, odelsskatten.Vedrørende Johan Jørgensen så satt han med hele bygselen, 2W, på ett av brukene på Nedre Tokle, og 11 mk. på det andre.Antagelsen din vedr. Urnegodset kan være riktig, da det er inne på Tokle med 3 W i 1647, men er ute i 1662.Det er dette som er målet for dette prosjektet, finne overgangen i eierskap fra tidligere 'fjerne' eiere til drivere/lokalt eierskap, og da er odelsskatten en mulig kilde.Hvis du kan gi meg en referanse til Landkommisjonen fra 1661 som er forståelig for Lillehammer bibliotek så hadde det vært fint!Det samme gjelder også stoff om nevnte Johan Jørgensen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Ove Hattrem

Nr. 1 i listen var fogd i Romsdal før Ivar Andersson -- se Brovold-boken s. 16, kalt ''Iver Jenssøn Bandsbil (Barnspild)''.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Bonesmo

Har sluttet å forundre meg over hvor mye faktakunnskap som finnes blant de som følger med på debattforumet.At det i løpet av to dager er kommet fram avklaring på seks av syv for meg ukjente navn, med lenker til grundig bakgrunnsstoff er særdeles gledelig!Takk til dere alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Johan Jørgensen var borgar av Bergen med borgarskap fra 1653. Han budde på Laberget på Valderhaug like nord om Ålesund, og har gitt opphavet til namnet Jangarden der (på Valderøya). Som Stein Arne skriv eigde han mykje jord på Sunnmøre, og ein del av denne kan vere arvegods, for Johan Jørgensen var sunnmøring. Faren, borgaren og stiftsskrivaren Jørgen Pedersen (Børkop), var helst dansk, men mora kan ha vore av gammal sunnmørsætt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Nr. 7 på lista di representerer ganske visst ei eller anna adelsslekt. Det var fleire med dette namnet, Bildt eller Bille/Bilde, også med førenamnet Daniel. Det er nok gamalt Giskegods det her er snakk om og Daniel er truleg ein av etterkomarane etter junker Hans Sigurdsson. Sjå om desse m.a. i Sandbergs hovedoppgåve på Lars Ove Wangensten sine nettsider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Nr. 7 på lista di representerer ganske visst ei eller anna adelsslekt. Det var fleire med dette namnet, Bildt eller Bille/Bilde, også med førenamnet Daniel. Det er nok gamalt Giskegods det her er snakk om og Daniel er truleg ein av etterkomarane etter junker Hans Sigurdsson. Sjå om desse m.a. i Sandbergs hovedoppgåve på Lars Ove Wangensten sine nettsider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Bonesmo

For de som arbeider med storgods på Møre/Romsdal:Velbårne Daniel Billde/Bille/Bildt eide parter/hele bruk på følgende gårder i 1647:Horgiem: Inger Jacobsdtr./Christoffer Nielsen 7 W 1/2 pd.1662: Daniel Billde 6/7 pd.på to bruk. Øvrige eiere: Margrete Wåge/Iver Jonsen Westnes.Fiva 1647. Daniel Billde eneeier med 4 1/2 W.1662: Fivamark. Daniel Billde 2 pd. 18 mk. Neder Fiva. ' ' 1/2 WTre drivere eier hhv. 1 W 16 mk/2 pd/1/2 W på sine bruk.Fiva. De velbårne Rosenkrantzer 1 W, Iver Jonsen Barnsbil 1 pd.Nora 1647. Daniel Billde 4 1/2 W Christopher Urne 4 W1662. Nora I Daniel Billde 1 1/2 W eneeier. ' II ' ' 1/2 ' ' III ' ' 1/2 'Christopher Urne eier 2 W på Nora I/II.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Weidling

Hei OlavHar sett etter i noen kopier jeg har hjemme av adelsjordebøker fra 1639.Ser der at Daniel Bildt Knutsson til Morlanda (i Båhuslen) eier i Romsdal: Fiffuemarck 2 pd 16 & fisk, Nore 4.5 våger fisk, Fiffuen 1.5 våger fisk, lilleuage 0.5 våg 18 merker fisk, Wndal 4 våger 2 pund fisk, Waage 1 våg 6 merker fisk, Bringisliid 1,5 våger fisk, Thuerlid 2.5 pund fisk og Horgen 1,5 våg fisk. Jeg kan ikke se at Daniel Bildt Ottesson til Hafslund har gods i Romsdal.Hilsen Tor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Bonesmo

Tor! Takk for plaseringen av Velbårne Daniel Bildt! Med samsvaret i skyldsetting mellom din 1639 registring og skatte matrikkelen fra 1647 er ting på plass for Nora og brukene på Fiva mht. til den eieren.De andre brukene hører nok til andre ottinger.Montro hvor Daniel tok veien etter 1645 - men det ble tydeligvis igjen Bildter i Sverige etter det året.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Weidling

Hei igjen Olav.Daniel Bildt Knutsson døde i 1651. I praksis var det enka Sophie Bjelke som satt med mye av godset senere - i hvertfall til inn på 1660-årene. Så når 1662-manntallet skriver welb Daniel Bilde så må det vel egentlig bety hans enke/arvinger.Hilsen Tor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.