Gå til innhold
Arkivverket

[#78011] RM: Aure, Josva Christophersen f. ca 1735 og Ane Isachen f. ca 1734. Aner


Gjest Ann Helle
 Del

Recommended Posts

Gjest Ann Helle

Hei!Er eg så heldig at nokon kjenner til anene til dette ekteparet?Josva Christophersen og Ane Isachen, dei opplysningane eg har er frå Folketeljing for Aure 1801 LenkeJosva har nr: 529 og Ane har nr: 530Mvh Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wenche Örbeck Kristiansen

Hei Ann! Du ser sönnen over heter Christopher Josvasen med kone og barn, han er 32 år. Så da kan du jo lete litt i kirkebökene i Romsdal og se om det er noen av fadderne som kan väre foreldrene eller sösken av Josva eller konen Ane! I folketellingen for 1865 som er den neste vil sönnen til Christopher väre for gammel, men hans sönner igjen vil väre å finne der kanskje. Alder står jo oppfört på den siden du har linket til. Lykke til! Mvh Wenche

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

Eg har funne Christopher Nilsen Tellnes 4 år i 1701, nokon som kjenner til om han vaks opp og event. fekk ein son med namnet Josva? LenkeMvh Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg har gått igjennom ei folketeljing for 1758 der m.a. Valsøyfjorden er med, men har ikkje funne spor etter nokon Josva Kristoffersson eller Ane Isachsdotter. Truleg er dei innflyttarar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

Tusen takk til Wenvhe, eg er ikkje så 'glad i kyrkjebøkene', det er så mykje eg ikkje forstår. Men eg har teke utfordringa.Tusen takk til Finn, den folketeljinga for 1758, omfattar ho nabokommunar?1794 Dåp Josva Kildeinformasjon: Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16108&idx_id=16108&uid=ny&idx_side=-143>Lenke Permanent bildelenke: Lenke Plassen dei bur Walsoens?, kor ligg den garden?Fadrar; Joen Valdsoens, Guri Nilsdt., Ingri Christoffersdt., Josva Ruoen, Johannes Andersen Valoen, Ole Halv. HestnesKan nokon av desse namna hjelpa meg vidare?Dom 5 p. Trinit, Josva død, 6 uker Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

1795 barn til dåpen, øverst s. 299 Permanent bildelenke: LenkeHar dei no flytta til Sannes? Fadrar: Erizh Storsannes, Marit Johannesdtr.. Eli og Ragnil Bergfald, Peder Anders Sannes, Anders Tronsen Sæter.Takknemleg for hjelp.Mvh Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Hei og god søndag!Frå kyrkjeboka går det fram at soldat, Christopher Josvasson Otnes gifta seg 2. påskedag dvs. den 21. april 1794 med pige Ane Trondsdotter Sæter. Forlovingsmenn var Josva Ruøen og Ole Larsson Hestnes.Dei fekk sonen, Josva som vart døypt den 8. juni same året. Dei bodde da på Valsøya og hadde følgjande faddrar; Joen Valdsøens qv (dvs kone) Guri Nielsd(otter) bar det, Ingri Christensd(otter) gik hos, Fadd; Josva Ruen, Johannes Andersson Valsøen og Ole Halv(orsson) Hestnes.Legg ved eit kart der du sikkert vil finna både Valsøya og Ruøya. Sidan eg bur på Åneset på nordausthjørnet av Ertvågsøya, så ser eg rett bort på Ruøya når eg vrir på hovudet. Josva Ruøy er kanskje far til Christopher?At ekteparet Christopher Josvasson og Ane Trondsdotter var komne på ein annan gard i 1795 er jo ikkje så overaskande. Dei som ikkje hadde eigen gard flytta ofte kring på bygdene der det var husrom å leiga og arbeid å få. Sannes ligg forresten inne i Valsøyfjorden og er nabogard til Sæter der Ane kom frå.

bilete9283.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

God sundag til deg også!Har snakka med Anna og ho har fortalt at det er dårleg med sundagsveret hjå deko, her er det delvis skya med hanske mykje sol, men kald nordavind.Du var inne på namn i ein annan Debatt; Fyrste gong eg ringde på Biblioteket i Bg. for å låna Gardtales i Valsøyfjord, 'nekta' vedkomande eg trefte i telefonen at det var noko bok med namnet Valsøyfjord; det måtte vera 'feilskrift' for Kvaløy. Spørsmål: kva kjem namnet Valsøy av?Mvh Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ja, veret må vera såpass ein sundag i mai. Etter at det snøa tett på føremiddagen har det no vore sol ei tid og det meste av snøen kring husa er borte (så lenge det varer).Noko anna forklaring enn det O. Rygh gjev på ordet Valsøya og Valsøyfjorden har eg ikkje. Sjå Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

Kjempefin forklaring på det med fadrane. 'gik hos' betyr det at det var ho som tok av huva?Christoffer som var far til Josva Christoffersen Rudøy f. 1734, må vera f. omkring 1700. har sett av andre debattar at du har hatt litt fokus på namn td. Christoffer. Kor alminneleg var det namnet rundt 1700, i traktene rundt Aure?Har no fått vita litt meir.Mvh Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Når Ingri gikk hos, så tyder det vel at ho gjekk saman med henne som bar og at dei tre mannfolka kom tuslande etter ;-)). Kor vidt ho tok av huva veit eg nok lite om og eigentleg veit eg ikkje om dei bruka huve på dåpsborna heller den gongen, men det kan godt vera vera at dei gjorde det. Dei var jo ofte døypt berre nokre få dagar etter at dei vart fødde.Eg vil tru Kristoffer er eit ganske hyppig nytta namn i Aure på den tida, men eg har ikkje gjort nokon undersøking på det. Kanskje om du søkjer i manntalet frå 1701, så vil du få eit svar på spørsmålet ditt?PS! Øya som eg kan sjå om eg vrir hovudet 90 grader heiter Ruøya (av og til skrive Rugøy), ikkje Rudøy ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

No har eg lese gjennom heile manntalet frå 1758 for den delen av Aure som er omfatta av dette. Det gjeld alle gardane frå og med Våg nordom Aure og sørover Aursundet til og med Todal. Så over til sørsida av fjorden med Engdal og Rodal (der far til Vebjørn, 800 meterlauparen kom frå) og vidare vestover, inkl. heile Valsøyfjorden til grensa mot Halsa. Så over til Ertvågsøya og nordsida av Arasvikfjorden og vidare austover, dvs heile sørsida av Ertvågsøya utanom Bergefjellet el. Berget heilt i vest. Også austsida av Ertvågsøya er med inkludert Rotøya og Ruøya og dei andre holmane som låg til Aure prestegard. Eg fann ingen Josva i dette området, og berre ei Ann (Ane) Isachsdotter. Ho var tenestetaus i Engdalen og var 22 år i 1758.Det er eit seinare skattemanntal frå ca 1763 med suppleringar. dette omfattar heile prestegjeldet, og kan hende kan Josva finnast der. Eg har ein negativ film, 35 mm av dette, men leseapparatet mitt er i uorden så eg får ikkje sett etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Kristiansen

Hei, jeg har kopi av manntallet for Aure prestegjeld ved ekstraskatten oktober 1762. Jeg fikk den kopiert på Riksarkivet for noen år siden. På slektskildebloggen til Kari Thingvold [url="http://slektskilder.blogspot.com/>http://slektskilder.blogspot.com/ finnes nå også alle ekstraskattmanntallene fra hele Nordmøre og det er Stig Dragseth som har fotografert dem av. Aure finner du på denne lenka

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk til Tore for lenka!Manntalet etter skulehaldar, Lars Berg bør jo finnast i original på Statsarkivet, så framt det då ikkje er kome på avvegar. Eg har eigentleg aldri spurt etter det. Kopien som eg har er avskrive etter ein annan handskriven kopi som eg fekk låna i sin tid av avlidne tidlegare klokkar og lærar i Aure, Knut Vik.Elles så kan eg jo nemna at det også finst eit komplett manntal for 1825 for Aure, - truleg oppteke av presten Buschmann. Dette ligg i prestearkivet for Aure, men er saman med resten innsendt til Statsarkivet i Trondheim. Eg har ein kopi også av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Kristiansen

Takk Finn, så det var skoleholder Berg som lagde det. Siden Todal har brukt det manntallet, finnes det vel kanskje i privatarkivet hans på SAT, hvis det ikke ligger i prestearkivet.Folketellinga i 1825 for Aure prestegjeld er mikrofilmet for mange år siden og har vært tilgjengelig lenge. Kristiansund folkebibliotek har den mikrofilmen i likhet med mange andre biblioteker, kanskje også Bergen offentlige. Aure historielag transkriberte FT1825 for noen år siden, og jeg tror det var planer om å legge den ut på internett, men det har visst stoppet opp. De spurte meg om råd i den forbindelse for en 3-4 år siden.Når jeg søker i FT1801 for hele landet på fornavnet Josva, får jeg flest treff i Stangvik prestegjeld. Og siden det er nabogjeldet, kan jeg bare anbefale, Ann, om at du sjekker ekstraskattmanntallet for Stangvik som du finner på lenka i mitt forrige innlegg. Men begynn å lete bakerst i Halsa sogn for jeg har skrevet av de første 770 personene i ekstraskatten 1762 for Stangvik prestegjeld, og han står ikke der. Mvh Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Der ser du, du veit meir om kva som foregår i Aure enn eg gjer ;-)).I samband med ein skrivejobb eg hadde for mange år sidan fekk eg laga kopiar av heile prestearkivet som finst ved Statsarkivet, og då eg var ferdig med dette stoffet overlet eg det til bygdebokforfattar Orten, så det er nok han som har teke initiativ til å få den nemnde manntalet transkribert? Eg synest å hugsa at det var innført i ein fattigprotokoll.Lars Berg synest å laga nokre oppfølgjande manntal også, kanskje i samband med skattane på 1760-talet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Kristiansen

Det er interessant hvis det finnes flere Lars Berg-manntall utover på 1760-tallet. For i ekstraskattene skulle det bare være med barn over 12 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg har skrive av noko av dette også og det står at manntala skal vera frå 1765/1766. Her er alle med, både stort og smått med aldersoppgåver. Men også her omfattar det berre deler av prestegjeldet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

Tusen tusen takk til deko begge!Her har det vore aktivitet medan eg har vore på jobb, og det var veldig kjekt. Skal no på foredrag om Istanbul, så slektsgranskinga må venta til ein annan dag.Beste helsing Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

Tore (13) Har no vore inn og sett på lenka til Ekstraskatt mm. Eg er slektsforskar med liten s, må berre beklaga men slike handskrivne sider er ikkje mi sterke side, så det lyt venta. Det er kjekt å vita at slike lister finst, så kanskje med tida så vert eg venn med dei (listene).Eg tenkjer at eg heller får ta ein tur på Biblioteket og sjå kva bygdabokforfattarar har kome fram til.Når ser på 1801-teljinga Lenke så er det 15 stk som heiter Josva til førenamn i Romsdal Amt. Kanskje kan Josva Halvorsen 60 år, Josva Olsen 58 år og Josva Christophersen 66 år ha felles bestefar som heitte Josva?Mvh Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

Finn (7) No har eg funne Ruøya, eg har vore der ein gong, er det eit minnesmerke eller eit utkikkspunkt i nærleiken, med god utsikt over fjorden? Meinar me hadde ein stopp der.Skal ein tur til Nordmøre i slutten av mai, då skal turen gå til Aure og når eg passerar Ruøya skal eg ha Josva Christophersen i tankane. Ferieturen min er grunnen til at eg no gjer ein liten ekstra innsats med det nordmørske slektstreet. Her må eg nok smørja meg med tolmodigheit.(12) Ane Isachsdtr. tenestetaus i Engdalen 22 år i 1758, då var ho f. 1736. Kona til Josva Christophersen i 1801-teljinga var då 67 år og dermed f. 1734. Det kan alikevel vera same personen.Mvh Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det stemmer at det er ein rasteplass i nærleiken, men det er på naboøya eller Rotøyskaget (ved eine enden av Mjosundbrua) som vi kallar det lokalt. Der er det ei informasjonstavle om ymse i samband med vegbygging og arkeologiske funn i traseane.Elles har eg litt tru på at den første Josva (Kristoffersson) kom frå Stangvik ein eller annan stad slik som Tore Kristiansen foreslår i innlegg (15). Det er muleg at ein undersøking av soldatrullene frå tida 1780/1800 ville ha gjeve svar på spørsmålet, då det oftast står kvar og når dei ymse soldatane er født i desse rullane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

Hei! Tusen takk for svar.Den fyrste Josva Christopherson f. ca 1735, var han soldat? Tenkjer du at han kom frå eit anna land, eller anna fylkje? Kvifor ikkje Stangvik? Var ikkje han for gamal til å vera soldat i 1780?Sonen Christopher f. ca 1769, var soldat, er det han du tenkjer på?Kanskje han kan finnast som konfirmert i Aure? Kanskje han har syskjen som også kan vera konfirmerte i Aure. Eg reknar med at det er hans konfirmasjon som kjem litt lenger nede.Eg har så vidt sett litt på det med namn, kanskje det er litt namnelikheit med dei som bur i Stangvik.Christopher f. 1769 og Ane Tronsdtr f. 1767, har (4) born 3 som lever i 1801, kanskje nokon som er fødd etter 1801.Josva f. 1794, døde etter 6 vekerAne Christophersdtr. døypt i 1795 Øverst på s. 299 Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Aure, Ministerialbok nr. 578A01 (1772-1819), Kronologisk liste 1795, side 298-299. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16108&idx_id=16108&uid=ny&idx_side=-151>Lenke Permanent bildelenke: LenkeI FT 1801 er Ane kalla Ranni? LenkeKnut Christophersen f. 1796Josva Christophersen f. 1798 øverst s. 331 Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Aure, Ministerialbok nr. 578A01 (1772-1819), Kronologisk liste 1798, side 330-331. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: Lenke Konfirmert i 1785 nr 8 Christen Josvasen Otnes, er det ein bror eller er det feilskrive for Christopher? Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Aure, Ministerialbok nr. 578A01 (1772-1819), Kronologisk liste 1785, side 148-149. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det er Kristoffer Josvasson f. ca 1769 eg tenkte på som soldat. Det kan vera at han var født i same prestegjeldet som faren opphavleg kom frå. Eg har leita etter Kristopher som konfirmant utan å finna han. Eg fann også denne Christen konfirmert i 1785. Etter alderen kan det godt vera Kristoffer som er feilskriven for Kristen.No skriv eg ikkje at eg har liten tru på at Josva kom frå Stangvik, men at eg har litt tru på at han kjem derifrå. Det er ganske stor forskjell ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann Helle

Ja, no ser eg kva du skriv, litt tru det høyrest bra ut det har eg også!Såg etter kyrkjebøker for Stangvik, fyrste er frå 1784, høyrde dei evt til eit anna prestegjeld før det?Mvh Ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.