Gå til innhold
Arkivverket

[#78159] Dømt til Finnmarken - hvorfor?


Gjest Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Gjennom hele 1700 årene var kong Christian V lov svært streng ved utukt. (leiermål) Dersom søsken ble tatt for slik utukt, skulle han bøte med sin ytterste formue, og deretter med sitt hode. Ble det bevist at han var den dominerende part, slapp hun dødsdom, men ble forvist til spinnehuset eller repslageri på livstid. Ofte ble kvinnene forvist til slaveri på Kronborg slott. Mange ble også forvist til spinnehuset i Bergen.Kvinnene kunne også bli forvist til livslangt arbeid på fiskeleiene i Nord-Norge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Tusen takk for den forklaringen Lars Ove, det måtte være et 'nifst hundreår'?. Men hvorfor skulle Nord-Norge og t. d. Finnmark fungere som et slags 'norsk Sibir'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Fordi det sikkert var mye mer straff enn en badeferie på Sørlandet?Nei det vet jeg egentlig ikke noe om, bortsett fra at både klimaet og arbeidets art helt sikkert var tøft.Kanskje et annet moment var den lange avstanden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Forklaringen er enkel: det var underskudd på arbeidskraft på Fiskeleiene, i Finnmark, på Røros, i gruvene i Kongsberg, på Kobberverket i Årdal osv. For å skaffe arbeidskraft dit kunne man lokk eller tvinge folk. En løsning ble gjennom dommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Takk til Lars Ove og Yngve for forklaring, flott! Kom bare tilfeldigvis borti denne anføringen i FT 1801. Mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank H. Johansen

Joda, men her er det vel tegnsettet et eller annet sted underveis som ødelegger. Her har å blitt til å...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Takk for nye innspill! Så det var disse 'syndene' som stort sett var hovedgrunnen til forvisningen til Nord-Norge? Men når folk sørfra skulle ta seg f. eks til Finnmark på denne tiden måtte da reisen ta sin tid, og hvem hadde oppsynet med at den dømte virkelig fulgte veien til Finnmark, hadde de med seg voktere som passet på at de ikke gjorde noe krumspring underveis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Den gangen gikk sikkert reisen med båt, og jeg skulle tro at å stikke av da ikke var lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det spørs det Lars Ove, men det måtte vel også være en form bevoktning etter at de kom fram også, en slags avtale med noen som var villig til å huse dem? Ser at kandidaten i FT 1801 (innlegg 1) antagelig oppholder seg hos en familie i Blaaberget og er 54 år på telletidspunktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf Jerpseth

Jeg slutter meg til forklaringen til (5). Men det var ikke bare arbeidskraft som var begrunnelse. I Finnmark ble kvinner dømt i Bergen forvist til Finnmark for å hjelpe til 'at peuplere'. Kriminelle fra Vest-Finnmark ble forvist til Øst-Finnmark og motsatt av samme grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf Jerpseth

Jeg slutter meg til forklaringen til (5). Men det var ikke bare arbeidskraft som var begrunnelse. I Finnmark ble kvinner dømt i Bergen forvist til Finnmark for å hjelpe til 'at peuplere'. Kriminelle fra Vest-Finnmark ble forvist til Øst-Finnmark og motsatt av samme grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Takk til Rolf i 18 for supplerende opplysninger rundt dette, så lurte jeg litt på hva 'at peuplere' betyr, og fant nedenstående informative lenke. mh ReidarLenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Men tyder da dette på at Finnmark i dag har befolkning også med dansk opphav, ser at folk ble 'dømt til Finnmarken' også fra Danmark?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

I tillegg til det å bli dømt til fieskeriene og bergverk der Nord, ble det ble også fømt til å arbeide i Spinnehuset i Kjøbenhavn. Har eksempel på det fra Vinger sogn. Mvh.Finn Sollien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Ok Finn i 21, så det er eksempler også fra vårt fylke? Ellers er det litt rart at det ikke kommer melding på e-posten i dag om nye innlegg i debatten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei. Jeg er fristet til å gjengi litt fra Kristian Høie: 'HØIEMYSENSLEKTA' 1954: utdrag av historien om to av mine aner; Jon Clemetsen Mysen og Ingrid Jonsdatter Brandsrud som levde i Eidsberg mellom 1685 og 1748, s. 65: 'Jon var eneste sønn og arveberettiget både til Mysen og Vandug etter sine foreldre. Han var født i 1685. Jon fikk gjenvordigheter og motgang alt fra sin ungdom og det er en ekte kjærlighetshistorie en her støter på i de gamle kirke- og tingbøker,' 'det var ekte kjærlighet mellom ham og Ingrid hans søskenbarn - datter av Jon Hansen Brandsrud. De to innlot seg i et forhold og fikk et barn sammen på et for tidlig tidspunkt og var dessuten for nær beslektet. Jon og Ingrid kom for retten og det gikk i langdrag før saken ble ordnet og de fikk gifte seg. Begge ble dømt for forbrytelsen. Begge skulle utstå kirkens disiplin i 'skarpeste måter' og ha forbrutt sin eiendom til Kongen. Ingrid ble dømt til å sendes til fiskeriene nordpå for å arbeide der i 3 år. Jon, som var soldat, skulle stilles for krigsrett, men forlangte saken utsatt til svaret fra Kongen kom.' 'De var stevnet for retten 4. november 1715, og Jon forlangte som nevnt saken utsatt, da han søkte Kongen om tillatelse til å inngå ekteskap med Ingrid.' Det er uklart om Ingrid virkelig arbeidet i fiskeriene nordpå. Jon eide senere sitt odelsgods. De ble gift, og fikk 7 barn før Ingrid døde, 38 år gammel i 1726. Hilsen, Fredrik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Til Fredrik i 23, takk for den historien, det var neimen ikke greit å 'prøve seg' for tidlig på denne tiden ser det ut for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Det er litt vittig å tenke på at fremdeles er det mange finnmarkinger som nekter plent for at de er av samisk avstamning. Er det noe likere å være av såkalt norsk avstamning, hvis man tar i betraktning at de fleste (?) norske i Finnmark hadde en slik bakgrunn som beskrevet ovenfor?Selv har jeg funnet ut at jeg er 1/16 nordmann (med dansk avstamning) og resten er samisk og kvensk.Jeg leste en gang om en medisinerstudent fra Danmark, som riktignok ikke hadde klart å ta eksamen der, men han ansås likevel skikket til Finnmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.