Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tore Hansen

[#78215] Jørgen Olafsen f. 1849 Romsdalen

Recommended Posts

Gjest Osvald Rydjord

Ja, jeg sitter med 'hele' oversikten foran meg, Side 527 i Bygdebok for Nesjestranda (Arnold Solemdal 1995) har navnet på Jørgen sine 9 barn. Klokkergården i Bergsvik huset fra 1849 faren, klokker, Jørgen Olafsen Langløkken (kjent for sitt dikt 'Til Veø'), 1818-93, fra Dombås og mora Aase Johnsdatter Hoksvoll, 1820-91, fra Dovre. Jørgen har 8 søsken.Jørgen var telegrafist i Vardø, senere telegrafstasjonsstyrer i Bø, Vesterålen, I 1881 reiste han til Nord Dakota, ble farmer og forfatter.De ni barna er:Aasmund Finn Olafsen, 1877-før 1943.Harald Olafsen, 1878-før 1943, farmer i Dakota.Hjørdis Olafsen, 1880-pleiedatter til Jørgens bror Olaf (som var sokneprest, gift med Karoline Mohr, hun døde i Ullensvang).Arnold Ossian, f 1882 i USA.Johan Sverdrup, f 1884.Sivert Siem, f 1886.Harry Olafsen, f 1888.Bastian With, f 1890.Aase Mary Olafsen, f ca 1892.Ellers mangler flere opplysninger, men enkelte skal være gift og ha barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Hansen

Tusen takk Osvald, her var det mye nytt å jobbe med.Ser at deres førstefødte, Aase f.1875 ikke nevnes her og har muligens dødd ung?mvh Tore Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Det kan også være at bygdebokforfatteren ikke har vært klar over at de hadde et barn før de ble gift i 1876.Jørgens bror er forresten Olaf Olafsen, teolog og folkehøyskolestyrer. Han søkte seg til slutt til Ullensvang i Hardanger hvor han ble en svært avholden sogneprest og hvor det er reist en byste av ham. Olaf Olafsen skrev bøkene 'Veøy i fortid og nutid', tilsammen 1115 sider, for boka 'Ullensvang, en historisk topografisk beskrivelse', fikk han 1000 kr i premie. I 1918 fikk han statsstipend som bygdehistoriker. I 1923 var han 80 år, men gav ut 6 bind bygdehistorie mellom 1921-26 for Kvam, Granvin, Ulvik 1 & 2 og Veøy 1 & 2, tilsammen 3438 sider. Så han var en 'arbeidsmaur' og en av de store pionerene for bygdebøker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.