Gå til innhold
Arkivverket

[#78280] 'Taghud'


Gjest Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

På et skifte i Gausdal på 1740-tallet nevnes det bl.a. en lær taghud og en ringere taghud til hhv. 16 og 8 s.Noen som vet hva dette var? Det er nevnt ved utlodningen under gårdsredskap mellom 1 hår hesteklede og 1 huggøks. Det kan vel diskuteres om et hesteklede er et redskap, og lenger uti nevnes også to selskinnsskrepper, som vel heller ikke egentlig kan kalles redskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Werner Vesterås

Taghud kan jo høres ut som noe man dekker et tak med, og et søk på Google ga meg et par treff som tyder på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Tok fram et gammelt skifte fra 1700-tallet, og finner også, men her står det Tag-huud, det er sikkert det samme? Står sammen med bl.a Purkeskind, Hagl-gevæhr, Øhl-tønde, Bryggeholk, Spøndsbøtte (noen som vet hva det er?) osv, men blir ikke mer klok på hva tag-huud er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Her står det bare med én 'u', men det er nok det samme, ja.Hvis det skulle være lik 'takhud', så kan jeg ikke huske at jeg har hørt at de før brukte huder på taket? Det var vel helst never og torv? Evt. spon, men det var vel helst forbeholdt kirketak?Og 'takhud' i dag er vel neppe egentlig hud, men kanskje en membran av noe slag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

På et annet sted i dette skiftet står Tag huud`en også nevnt og står mellom 2 gamle hæste klæder à 8 s 0 - 0 - 16, 1 gammel Læder Tag huud 0 - 0 - 8, og 2 gamle Fiske Næt à 12 s 0 - 1 - 0, kanskje noen forklarer disse verdiene? Lurer på om det i samme slengen er lov å spørre om noe annet fra skiftet, hva er en 'gammel Trøs'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(5:) Jeg kan ikke tenke meg at man i 1740 kunne frambringe noen annen form for 'membran' enn en som var tilvirket av dyrehud. En slik kunne sikkert være velegnet under torva, istedet for dagens tjærepapp eller 'knotteplast'. Kanskje det var mulig å lage noe brukbart ut av bast eller gress, ev. never, men slikt måtte jo legges 'omskjerves' og i nokså tykke lag for å være noenlunde egnet som taktekking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(8) Jeg tror ikke jeg har sett en eneste vogn nevnt i skifter før et godt stykke ut på 1800-tallet. De brukte i stedet sleder av ulike slag: Spissleder, ferdessleder, høysleder, møkksleder o.l. Grunnen til dette var enkel: Det fantes knapt annet enn rideveier. Det meste ble vel fraktet på slede om vinteren, men høysledene kunne nok gli over gressbakkene om sommeren også. Jeg tror uansett ikke disse sledene hadde tak.(6) En trøs eller trøys var en dreiet skål med avløpsrenne eller tut på kanten, brukt som drikkekar (øl-trøys).(7) Jeg tok i sin tid faget etnologi, hvor taktekking inngikk. Det begynner riktignok å bli lenge siden, men jeg kan ikke huske noe om at folk la huder på taket. Jeg synes også det er merkelig at jeg i så fall ikke skulle ha støtt på dette 'taghud' riktig ofte i skiftene, hvis det var alminnelig å ha huder på taket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

(9) ad (8): Mitt forslag kommer etter et oppslag i Ordbog over det Danske Sprog: http://ordnet.dk/ods/index_html hvor det ved søk på 'tag' bl.a. står:2.2) dække over et køretøj; dels om sejldugs- ell. læderovertræk, kaleche, ruf, dels om fast overdel af jærnbane- ell. sporvogn (der kan benyttes som siddeplads). Vi tage her med Omnibus til Vincennes. For 3 Sous kjøre vi derud paa Taget. Watt.PF.119. kufferten blev lagt paa droskens tagMen om de ikke hadde vogn, virker jo dette uaktuelt. Noen annet betydning av ordet 'tag' enn 'tak' i en eller annen forstand, kunne jeg ikke finne. Men det kan jo være tak over noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Jeg vet ikke, men etter som det i disse skiftene er nevnt blant gaards redskab så er det nesten så jeg holder litt på teorien om at det har med heste-rekvisita å gjøre? Har vanskelig for å tro at de brukte noe av lær på tak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(10) Det synes som om 'takhud' i artikkelen brukes om det som ligger øverst på taket, f.eks. takstein. De tjærebredde sponene var jo også datidens takstein på kirkene, se f.eks. bilder av stavkirkene våre.Jeg kunne nok se for meg en at en lærhud lå under torv, og hadde den funksjon som f.eks. tjærepapp har, men aldri i verden om at det har ligget åpent utsatt for elementene.(13) Det synes jeg kan virke fornuftig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Takk til Svein Arnolf for forklaringen av 'Trøs', så var det 'spøndsbøtta', men kanskje det kan være en trebøtte med en tappespuns?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Hei ReidarÆ si einda spøns istedførr spunsJeg sier enda spøns istedet for spunsMåtte overstte litt . Spøns-spuns er tappekrane.Vet du hva dette er : Han eller hun for ruindt så einsattopekk ?hilsen Odd Einar Tømmerås

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Er 'en lær taghud' riktig lest? Jeg tenker på lær. Når en ser på lenka Erling gir i (10)blir takhud brukt i betydningen det ytterste man har på taket. At man brukte dyrehuder på taket er lite tenkelig, de var nok for verdifulle til å 'sløses' med.'Lær' kan ha med leire (leer) å gjøre (brent takstein?), eller angi en mengde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ruth Gaustad

Blander meg inn men har ikke videre greie på dette. Tenker vel at Huder må råtne ganske snart hvis det blir fyllt jord/torv over. Snø og regn vil holde massen fuktig til tider gjennom året.Men samene brukte jo reinsdyrskinn til sine lavvoer i gamle dager, de var sikkert tørket på forhånd og med hårsiden ut ble de kanskje ikke våte av vær og vind.Her er det hud til både tak og vegger.Mvh.Ruth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Taghud eller the skin på engelsk er når du har kommet sålangt at bygget er vind /vanntett.Man har fullført bygge-prosessen slik at bygget er vind eller /og vanntett .Sattopekk ble brukt på sørsiden av Harstad til 70-80-tallet.Moren min bruker utrykket ennå.Emile Zatopek fra Ungarn ? vant 5000 eller 10000 underVM eller OL midt på 50-tallet.Han sprang somen sattopekk ?hilsen Odd Einar Tømmerås

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Vet ikke om det blir riktig, men ettersom de i disse skiftene er nevnt sammen med redskap/hesteredskap så er en type presenning nærliggende å tenke seg, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sverre Søgaard

Dette blir ren spekulasjon, men innlegg 11 er kanskje inne på noe. Som hestereskap kan det være snakk om eet tak/en pressening som ble brukt over hesten. På den tida disse skiftene er fra var det dårlig med husvær i skogen når en arbeidet der og det var ikke vanlig med staller. Det er mange historier om hvor ille hesten hadde det om natta. Derfor tenkte at det kan være en hud som ble spent som et tak over hesten når den sto ute, men som sagt det er en ren spekulasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Tror filosofien din har noe for seg Sverre! Men hva brukte de Purkeskind til, nevnt i 3?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.