Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#78286] Striesekk i 1747: Av jute eller 'strie' (stry)?

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er kjent at man vevde hverdagsskjorter og dynevar av de grovere delene av linfibrene, stryet. Men var det også dette som striesekkene på den tid ble laget av?På et skifte i Gausdal i 1747 nevnes 2 nye striesekker for hver 16 s. og 1 gammel for 8 s. Samtidig nevnes blant mannens gangklær en strieskjorte for 20 s. Verdiene her kunne tyde på at det dreide seg om samme materialet.Har kanskje den moderne striesekk og strietapet 'arvet' navnet fra stryet, selv om det nå er laget av jute?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg mener å ha lest at noen 'finere' produkter ble laget av den finere delen av linet -'linfiberet', men for eksempel sekker og andre grove produkter ble laget av den grove delen -'hampfiberet', men at begge i gamledager ble kalt STRY.Ordet 'stry' er vel bare betegnelsen på bearbeidelsen. I senere tid ble nok hamp eller jute benyttet, men de fantes nok ikke i Norge på den tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Joda, hamp fantes absolutt i Norge på denne tiden. I det samme skiftet hvor det fantes en strieskjorte til 20 s., var det også en hampelerretsskjorte til 1 ort 8 s., så den var mye finere.For verdien av 1 ort kunne man ellers i skiftet kjøpe f.eks. 1 gris eller 1 bukkekilling, mens sauene der hver ble taksert for 1 ort 16 s. og voksne geiter hver for 2 ort.Wikipedia nevner at hamp mest finnes i Vest- og Sentral-Asia, 'men vokser også en rekke andre steder'. Handelen med Europa må ellers ha foregått i flere tusen år, siden det er funnet hampefrø i graver fra 500 f. Kr. i Europa, og også i Osebergdronningens grav fra ca. 850, i flg. samme kilde. Hamp var også viktig fordi det ble brukt som tauverk på skip.Jeg heller vel til at sekker bare er uteglemt fra oppramsingen av hva de brukte stryet til. Men det kunne likevel vært interessant å vite om betegnelsen 'strie'/stry faktisk er 'hoppet over' på produkter som ikke er av lin, altså jute, som nok IKKE fantes i Norge rundt 1750.Etter at treskemaskinen for bomull kom i 1792, døde interessen for lindyrking ut i Europa og amerikansk bomull ble enerådende. Igjen etter Wikipedia. Siden bomull neppe har egnet seg noe særlig i sekker (bortsett fra skipssekker o.l. til tøy) pga. slitasjen, kan det jo være at det var nå at juten gjorde sitt inntog?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Rektor Nordstrøm på Jønsberg landbruksskole skrev i 1863 ei lærebok om jordbruket. Der er det kapittel om 'fabrikplanter' som beskriver dyrking av lin og hamp. Lin ble dyrket relativt mye på Hedemarken. Om hampen skriver han at den var mindre vanlig enn lin og ga mindre avling. Den kunne dyrkes i de samme områdene som lin kunne dyrkes. De som dyrket hamp kunne skaffe seg arbeid og fortjeneste om vinteren ved å bearbeide den til salgbare produkter. Hva det var for noe skriver han ikke noe om, men han skriver at arbeidet blandt annet besto i bråking og skakinge som med linet. Da er det vel sansynlig at det ble et mindreverdig produkt, strie i denne produksjonen og som kunne brukes til å lage striesekker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Bråking, skaking og hekling Bråking går ut på å bryte opp veddelen i strået slik at flis kan fjernes under skakingen. I småskalaproduksjon gjøres disse prosessene ofte manuelt. Opplæring får en ved å henvende seg til en av de lokale linforeningsmedlemmene. Ellers har Norges Linforening maskinell bråke og skake på Apellsvoll på Toten. Beredningskurs fåes ved henvendelse til beredningsskontakten. Etter skakingen hekles linet, d.v.s. at en børster det gjennom små 'spikermatter' slik at en får fjernet rester av flis og kortfiber ( =stry). Etter heklingen er linet klart til spinning.Uttrykket stryskjorte og havrelefse har vel en tilknytning til dette?Ellers var det slik at ihvertfall linskjorter klødde no aldeles fryktelig da de var nye. Derfor var det mange bønder som lot arbeiderne bruke skjorta først. Etter ei tids bruk ble den mye bedre å gå med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Det viktigste produktet av hamp var nok tauverk. I de fleste norske havnebyer var det en reperbane som lagde tau til skutene. Mye av råstoffet ble nok importert, men jeg vil tro at innenlandsk produksjon også spilte en rolle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(4) Interessant det du skriver at lin og hamp ble behandlet på samme måte. Det kunne muligens bety at det også for hampens vedkommende var ett fint produkt og ett grovere rest-/avfallsprodukt, men om dette siste evt. også ble kalt strie eller stry, får vel foreløpig stå åpent. Siden hampen uansett synes å ha vært mindre vanlig, og dertil ga mindre avling, kan vel det forklare at verdien på hampelerretsskjorta i 1747 var en del høyere enn for strieskjorta.Jeg har ellers en stund i kveld studert hva som evt. ble skrevet om lin- og hampdyrking i Hedmark og Oppland i verket 'Norge i 1743', bd. 2. Det spørres etter mye der, men akkurat hva som ble dyrket på åkrene utover korntyper, spørres det egentlig ikke etter. Det er likevel noen prester eller sorenskrivere som har skrevet litt om det. Sognepresten i Nes nevner at det blir dyrket lin og hamp. Sognepresten i Rendalen nevner hamp. Sorenskriveren over Toten, Vardal, Biri og Redalen nevnte at det har vokst lin og hamp i hans distrikt, men at det nå i noen år ikke hadde gitt 'fuldelig' frø, slik at det nå var mangel blant beboerne.Om det dermed har vært dyrket lin eller hamp noe sted i Gudbrandsdalen på 1740-tallet, er det altså vanskelig å uttale seg om, men det er tydelig av svarene at også korndyrking kunne være vanskelig i bygdene der, slik at det kanskje er mindre trolig at de brukte det lille de hadde av åkerjord til annet enn korn. Men de behøvde tydeligvis ikke reise så langt sør før de fikk tak i både lin og hamp.Men det nevnes en hekle på et skifte i Gausdal i 1738, så har de ikke dyrket linen selv, må de i hvert fall ha bearbeidet den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Nordstrøm nevner et problem med dyrkingen av hamp. Fuglene (duene?) kom på åkeren og forsynte seg grådig så fort det var sådd. Det samme problemet var det ved høsting, at fuglene kom og spiste frøene før hampen var trøsket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Nevner Nordstrøm noe om hvilke vekstvilkår lin og hamp måtte ha, så som type jord, fuktighet, temperatur? Sier han noe om områder som ikke kunne dyrke plantene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Kan se ut som det var vanlig å dyrke hamp. Fant tilfeldigvis noe fra en rettssak i Våler i Solør i 1738, der et vitne forteller: Berthe Olsdaater - forteller om byttehandler med Siri - spant hamp for henne. ............ Siri barket hamp i badstua.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Brynhild Berge Person

Hamp vart også nytta til fiskegarn og liner ved dei store fiskeria på Norskekysten. Det fanst eit uttrykk ' Leigehamp', det var hamp dei spann til andre for betaling. For spinning av hamp bruka dei som regel ein kraftigare rokk enn den dei hadde til det vanlege hushaldet. Fiskegarn knytte dei av det garnet som var spunne. Mvh Brynhild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Nordstrøm har 2 sider om hampdyrking. Her er det han har skrevet om vilkår får hampen: Hampdyrkingen er endnu mindre almindelig her i Landet end Lindyrkiningen, ikke fordi Hampplanten jo ikke trives ret godt, men fordi Hamp som Spindematerial kan erholdes billigere fra Udlandet, end den lader sig producere hos os, hvor fremfor alt de Væxter, der ere tjenelige som Fødemiddel for Mennesker og Husdyr, gjerne have vist sig som de mest lønnede. I det Smaa dyrkes dog Hamp hist og her for ligesom Linet at kunne give den mindre Jordbrugers Familie en passende Beskjæftigelse under den lange Vintertid, naar andet mere fordelagtigt Arbeide mangler. I det Store og til Salg dyrkes vel neppe nogen Hamp nu for Tiden her i Landet. Den trives omtrent ligesaa langt nordlig som Linet. JORDART. Hampen lykkes godt paa de fleste Jordarter, naar de kun ere fede og rige paa Gjødselkraft. Sandjord giver dog ubetinget de stærkeste Hamptaver, medens Mulsjord og lerholdige Jordarter snarere give noget mere i Mængde. I varme Sommere blive Taverne ogsaa stærkere end i vaade og kjølige, saa at i det Hele taget en varm Jord og et varmt Veirlig ere ønskelige ved Hampdyrkningen. - Er Jorden ikke iforveien fed, maa den gjødsles saa rigelig med Kreaturgjødsel, som man har Raad til; Jorden bliver alligevel aldrig saa geil, at Hampen vilde lide deraf. Menneskeextrementer er derfor især en fortrinlig Gjødsel for Hampagre. PLADS I OMLØBET. Hampen trives meget vel efter sig selv og passer altsaa i Envangsbrug. Den kvæler Ugræsset fulstendig. Vil man optage den i Vexelbruget, kan hvilkensomhelst Afgrøde tjene som Forfrugt; dog passer det bedre at tage den efter Rodfrugter end efter Korn. Som Forfrugt for Korn er den meget god, da den altid efterlader en ren Ager.Anbefalt såtid er når kornet er ferdig sådd. Ellers taper spireevnet på frøet seg fort, så frøene bør ikke være mer enn ett år gamle. Han har hann- og hunnplanter. Hannplantene kan høstes like etter blomstring, mens hunnplantene bør stå minst 3 uker lenger. 'Strax efter Blomstringen kunne de første Slags (hannplantene) høstes, idet de da leverer Taver, som lade sig anvende til temmelig fine Tøier.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

I et skifte,( det samme som i tema 'taghud') finner jeg Liin Sekker, men ser ikke striesekker, egentlig litt rart, for det er nå liksom striesekker en husker var brukt før? Men det er ikke sikkert strien var kommet oppover dalene her midt på 1700-tallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Jeg husker at sukkersekker var laget av et fint tett stoff (bumull eller lin?), mens striesekkene var laget av et mindre tett stoff. De siste ble brukt til kaffe og korn og annet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(10,11) Takk for innsyn i ulike bruksområder for hamp og behandlingen av det. Ble all hamp barket, tro? Eller bare det som var mye utsatt for vær og vind?(12) Takk for opplysningene om vekstforhold. Tilgangen på gjødsel var jo meget god i Gudbrandsdalen, da de holdt mye dyr, men vintrene var harde, og våren kom vel sent. I tillegg spørs det vel om de har sett seg råd til å dyrke annet enn korn, vanskelig nok som dét var.(13) 'Strie' må være det samme som 'stry', for ordet 'stry' er aldri nevnt. Så hadde de lin, hadde de garantert også stry ;-) Min hypotese er at ordet 'strie' har fulgt 'striesekkene' inn i moderne tid, selv om de ikke lenger er laget av strie/stry, men jute. Når det i skiftet ditt står at de hadde linsekker, var de sikkert av det, men det var kanskje da en type sekker laget for et 'finere' formål, f.eks. skipssekker eller andre typer sekker til å oppbevare klær i?(14) Vil tro at sukkersekkene var av bomull. Lin er nok nå forbeholdt finere produkter som duker, skjorter, dresser o.l. Så sent som i går så jeg en dame i lindrakt, forøvrig.Jeg har gått igjennom andre skifter jeg har skrevet av fra Gudbrandsdalen og funnet at det var en del linrep. De var verdt 6 s. i 1754. I 1738 var det linrep til 1 s., orerep til 1 ort og busterep til 4 s. Verdien varierte ellers en del etter alderen. Rep av hamp nevnes derimot aldri. I flere skifter nevnes også arbeidsseler med lintømmer til 2 ort.Det var ellers ikke bare sekker og skjorter som de lagde av stry/strie, men i 1738 nevnes også 1 'Odvæfs' strieduk 6 alen lang for 3 ort og 1 striehåndkle for 8 s. Her var også et hampelerretshåndkle for 12 s. På et annet skifte, også fra 1738, nevnes 1 hampelerretslaken 3 alen lang for 1 ort 16 s.Alle de ovennevnte skiftene var fra Gausdal, men jeg har også skrevet av ett etter en ugift kvinne fra Vågå i 1721, som tydeligvis livnærte seg av å spinne og veve. Her nevnes nemlig bl.a.: 13 al: Hampelæret á 8 S(?) 1 Rdr 8 S. 15 al: finere Hampelæret á 9 S. 1 Rdr 1 Ort 15 S. 2 pund Strie 7 alen á 6 S. 1 Ort 18 S. 4 al: Smaastrie á 6 S. 1 Ort. 17 al: Strie á 8 S. 1 Rdr 6 S. 1 vadmels Væfskee 1 Ort. 1 Lærets Skee 12 S. 1 1/2 pd: Samfeng Hamp á 2 S. 3 Ort., 16 pund Samfeng hamp à 3 s. pundet 2 ort

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(16) Problemet er at disse artiklene er skrevet for nåtiden.Ellers ser det nok ut til at det kan være riktig at det var stry fra både lin og hamp, slik det nevnes i den første lenken 'dottestry'. I et skifte fra Hadeland i 1741 nevnes det nemlig 1 hampestrielaken til 20 s. Men altså STRIE-laken, ikke STRY-laken. Dette er riktignok det eneste stedet jeg har sett hampestrie nevnt.Det må ellers ha vært dyrket både lin og hamp på flatbygdene i Oppland på midten av 1600-t. Matrikkelen 1665/67 kan være stedet å sjekke også for Gudbrandsdalens del, hvis stedet ble omfattet av matrikkelen.Eksempler fra 12 gårder på Hadeland, som viser forholdet mellom korn og andre typer utsæd:1) 7 td. rug og bygg, 3 kv. erter, 1/2 sett. linfrø og 1 kv. hampefrø2) 4 td. bygg, 1 kv. rug, 1/2 td. erter, 1/2 sett. linfrø, 1 kv. hampefrø3) 5 td. bygg, 1 kv. rug, 1/2 td. erter, 1 sett. linfrø, 1 kv. hampefrø4) 9 td. bygg, 1 kv. 2 sett. rug, 1 kv. erter, 1/2 sett. linfrø og 1 kv. hampefrø5) 8 td. bygg, 1/2 td. rug, 1/2 td. erter, 1 kv. linfrø, 1 1/2 kv. hampefrø6) 9 1/2 td. bygg, 1/2 td. rug, 1/2 td. erter, 1 1/2 sett. linfrø, 1 kv. hampefrø7) 2 td. bygg, 1/2 td. rug, 1/2 td. erter, 1 sett. linfrø, 1/2 kv. hampefrø8) 6 td. bygg, 1 kv. rug, 1 1/2 kv. erter, 1 sett. linfrø, 1 kv. hampefrø9) 8 td. bygg, 1/2 td. rug, 1/2 td. erter, 1 kv. lin og hamp10) 4 td. bygg, 1 kv. rug, 1/2 td. erter, 1/2 sett. linfrø, 1 1/2 kv. hampefrø11) 7 td. bygg, 1/2 td. rug, 3 kv. erter, 3 sett. linfrø, 1 1/2 kv. hampefrø12) 6 1/2 td. bygg, 1 kv. rug, 1 kv. erter, 1/2 sett. linfrø og 1 kv. hampefrøEllers nevnes i en føderådskontrakt fra 1804 i Gausdal at bonden skulle levere føderådsmannen bl.a. 1 bismerpund hamp hver høst, og i en annen kontrakt fra 1755 nevnes at føderådsmannen skulle ha 1 td. godt korn, 2 mæler rug og 2 mæler hamp.I skifte fra Vågå i 1721 som jeg nevnte i (15) ble det også lenger ned nevnt 'Hun Hafde Hampesæd i Aggeren, Hvilken Hand (bonden) Pløyede og hun Saaede Selv'. Så det kan vel tale for at det ble dyrke litt i fjellbygdene også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Bare for moro skyld, lin dyrkes vel i Norge i dag, men hvordan er det med hamp, importeres f. eks. rørlegger-hampen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

De som dyrker hamp i Norge i dag risikerer vel å få besøk av politiet vil jeg tro.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Til 19, det er vel trolig ja, hadde ikke tenkt å prøve:)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Bare litt vedr. hampen, leser i wikipedia at den er råvare til tusenvis av produkter, til og med bestanddel i dashbord på biler, så det ser ut som det egentlig er en viktig råvare, men så var det den 'lugubre' siden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Brynhild Berge Person

I 1700-årene ble det vevd store mengder hampelerret i Gausdal prestegård, der den kjente presteenke Susanna Phil i 1782 fikk premie a det Kongelige Videnskapers selskap for sine arbeiderEinar Hovdhaugen forteller at Gudbrandsdalen var et av de distriktene der hamp ble dyrket på de fleste gårdene omkring 1850. det er nevnt i kårkontraktene og ble brukt til'hverdagslerret laken og striskjorte. -Marta Hoffmann, Fra fiber til Tøy-Mvh Brynhild -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(22) Takk for interessant info om hamp i Gausdal og Gudbrandsdalen forøvrig på sl. av 17- og utover på 1800-t. Det er vel mulig at det etter hvert ble en større arbeidsdeling i jordbruket distriktene imellom, slik at de bygdene der kornet ikke vokste så godt, heller dyrket andre vekster, som f.eks. hamp og lin, som de så kanskje byttet til seg matkorn for? Jeg går ellers ut fra at det sikkert ble dyrket en del poteter etter hvert, som vel er en hardfør plante, slik at kornet i det hele tatt ikke ble så viktig som tidligere.Nevner Hovdhaugen forresten noe om omfanget av lindyrking i Gudbrandsdalen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

For å konkludere i forhold til spørsmålet i overskriften: En striesekk i 1747 var ikke laget av jute. Når juten først kom til Norge er ikke avklart, men det kan kanskje ha drøyd til inn på 1900-tallet?Det som imidlertid har kommet frem i denne tråden, er at strie eller stry ikke bare var et produkt av lin, men kom også fra hamp. En striesekk i 1747 kan sikkert derfor også ha vært laget av hamp.Det er imidlertid fortsatt litt uklart for meg om hampen hadde et grovere og finere produkt ved bearbeidingen, slik som linen, eller om alt av den bearbeidede hampen ble kalt strie eller stry. Noen som vet?I (15) nevnte jeg hva kvinnen i Vågå hadde av materialer til spinning og veving ved skiftet i 1721. Der nevnes også 'småstrie'. Jeg har sett benevnelsen også om ferdige produkter på Hadeland i et skifte fra 1701 (småstrieduk) og 1689 (småstriehåndkle). Det nevnes ellers også bare 'strie'-produkter på disse skiftene. - Dreier dette seg bare om en sortering etter fiberlengde, eller kan det ene dreie seg om hampestry og det andre om linstry?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Ut fra det Nordstrøm skriver er det forskjell på kvaliteten etter høstetidspunktet. Han sier ikke noe om fiberlengden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.