Gå til innhold
Arkivverket

[#78391] håvelskokk ?


Gjest Thorbjørn Granlund
 Del

Recommended Posts

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. I ei historie fra et spesielt bryllup, er det nevnt ordet ' håvelskokk ? ' Har noen hørt dette ordet og kan fortelle hva det betyr. Kan bare si at det nok ikke har noe med selve bryllupet å gjøre. Er kanskje et ord som tidligere var brukt i Solør ? Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Vil det si det samme som en høvel av tre uten tann ? Ellers så se jeg betegnelsen hovelstokk, uten at jeg har funnet ut hva det er. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

Tar jeg ikke helt feil så er dette hoveltreet/homletre? mellom skjækene (skåk. Brukt til harv, plog og annet redskap som ikke trengte et fast drag. Minnes dette fra mine guttedager og min far som fortalte meg hva de forskjellige deler hette i forbindelse med heste redskap.Mulig jeg er på viotta som vi sier her i gamle Vinger.Mvh. Finn Sollien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

På våre trakter sa vi høvelstokk om treverket i ein gamaldags høvel, kanskje særleg om rubanken, som jo var eit ganske langt stykke treverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Hjertelig takk for svarene. Er kanskje enig i at dette må være hoveltre, som Finn sier, eller som vi sier her hummultre ? Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Det er trolig Finn som har rett. Men det kan kanskje også ha vært en stokk som hovlene (hovoldene) i veven var festet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Som Ola sier så har sikkert Finn rett, men som Ola er inne på, så er 'Hovul'-treet (som de sier her), en mulighet?Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Jeg skal forklare i hvilken sammenheng dette ordet ble brukt. Etter et bryllup var ferdig i kirken, så sa brudgommen til presten : ' Sjellinger det æger je itte, mein je sker laga ein håvelskokk åt deg je prest.' Men ser ikke bort fra at de har skrevet ordet litt feil. Over det var en prest han skulle lage det til, tror jeg helst at det må være hoveltre, slik som Finn sier. Presten hadde vel kanskje mindre bruk for en høvelstokk ? Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

I Solør brukes navnet hommel eller hommul, ikke med stokk eller noe annet som tillegg. Men hvis vi ser på hele ordet - håvelskokk, kan dette kanskje heller skrives håvelsskåk. Betydningen kan da bli hele 'redskapen', skjæker med hommul/hovel. Det vil også være mer logisk at tanken var å lage skjæker med hommul, og ikke bare hommul'n for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Kan det være det samme som høvre-skåk ? Faderen på 81mente at det nærmeste han kom var dette høvre. Det er datrestykket som gikk mellom sjækene over nakken på hesten.hilsen Odd Einar Tømmerås

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei igjen. Joda, jeg må nok nesten si meg enig med Odd Einar også, for det høres jo fornuftig ut. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Ogaå etter min mening har antagelig nr. 10 rett. Når det gjelder høvre, så er dette de to ovale treplatene, kledd med mykt stoff eller stoppede, som hviler på hestens nakke, en på hver side. De er begge forbundet med en kraftig rem. Remmene går ned til draget og holder dette oppe. Det eneste treverket på en hestesele ellers er bog-treene og sælepinnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Høvre på hesteselen var to treplater forbundet med et trestykke eller jern,og fra det gikk der rem ned til en ring i bakre del av drætene hvor også skjækene var festet i orene med orepinne-og under brystet var der kviggjord og slengjord. Men som #15 nevner var der også brukt remm,da helst på lettere seler.Har begge typer på bua,lettselen som ble brukt da jeg ble kjørt med karjol til dåpen hadde rem og puter. Og her har vi også homel på dråga. Til stassele var der i tidligere tider flotte rosemalte høvrer av tre. Hypp hypp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Jeg har kjørt utallige tømmerlass med hesteseler som hadde remmer mellom høvrene og olringene, ofte i bratt og vanskelig terreng. Så om remmer skulle høre til 'lettere seler', var de gode nok i denne 'tungtrafikken'. Det hendte aldri at de røk. (Verre var det med bakselen. I nedoverbakke med staup, var det nok tilfeller da den brast).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Til 18. Utrykte meg klosset,jeg mener at høvre består av jern og derfra remmer ned på begge sider, også halesta og oppstøreimene og slengjorda var festet i høvre ved foten av klampene eller putene. I tømmerkjøringens kunst er jeg vel bevandret siden 12 års alder. Hom sa vi for å få hesten i revers,kansje homelen og hom har noelunde samme opprinnelse rent språklig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.