Gå til innhold
Arkivverket
Gjest John Tore Kvernmo

[#78394] Skamnaplagg .- Kirketukt for 150 år siden.

Recommended Posts

Gjest John Tore Kvernmo

I bryllupet til Bengt Pedersen Haugnes og Marit Olsdatter Klomsten på Haugnes,Ne'gard, 10.juli 1863 ble det lek og løyer. På brønntaket ble det sparket revkrok og brudens halvbror, Erik Ingebrigtsen Klomsten kjempet mot Rasmus Målar. -Erik vant og vippet Rasmus rundt slik at han brakk nakken. Rasmus døde 3 dager senere.Nr 32 Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6507&idx_id=6507&uid=ny&idx_side=-381>Lenke Permanent bildelenke:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

'Brækkede Halsen over ved Uforsigtighed ved en Legemsøvelse'Mvh Else B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

I kommunearkivet burde der finnest fordeling av stolstader. Her i tidligere Bakke kommune V Agder er der tegning av kirkebenkene og navnliste over hvor de forskjellige skulle sitte-alt etter gårdstørrelse og verdighet. I følge den siste fordelinga så skal jeg sitte øverst i koret, men på fruentimmersiden ;-) Kan nevne at det gikk varmt for seg den siste gang da stolstadene skulle fordeles, og i samme møte bestemmes hvor jordmora skulle bo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

I noen kirker var der spesielle plasser for fanger ,også ugifte mødre var der egne plasser for. Under en ommvisning i Holt kirke A Agder var der en som spurte hvor de ugifte fedrene satt,da slo Øyvind Bjorvatn ut med armen og sa de satt over alt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John Tore Kvernmo

Tusen takk, Else! Dette bekrefter tradisjonen om Rasmus' tragiske dødsfall. Det var en finurlig måte å beskrive årsaken på!Takk til deg også, Sigbjørn. Kirka vår hadde 150-års jubileum i fjor, derfor var det neppe noen ordninger med egne stoler slik vi kjenner fra tidligere tider. Jeg tror helst Erik måtte sitte oppe ved alteret, men her er tradisjonen usikker.Det som undrer meg mest med denne historia, er at vi hører om kirketukt så sent som i 1863.Mvh John Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(1,5) Vi skal vere varsame med å dele ut skuld og ansvar - men like varsame med å frikjenne. Eg er ikkje heilt sikker på om Erik ikkje kan lastast for ulukka. Det skal trass alt leikast temmeleg hard før nokon bryt nakken, evt. på ein farleg stad.Men det er litt underleg dette me 'kyrkjetukta' og 'Kirkas ledende menn'. Formelle posisjonar som 'leiande menn' var det to slag av: Det eine er soknepresten (og prost og biskop). Dersom dei utøvde embetshandlingar, skulle dette førast i dagsregisteret. Dei andre er kommunestyret (evt. soknestyret når eit sokn hadde delvis kommunalt sjølvstyre innafor ein kommune). Dei hadde også ein møteprotokoll.Dersom Erik vart 'tukta' eller 'dømd', burde det altså vere ført inn einkvan stad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Til (5): Undra du deg om kyrkjetukt så seint som i 1863? Den finst framleis i visse stråk av landet, anno 2010.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Flaten

Til (6): Jeg tror nok dette må kunne sies å være et hendelig uhell. Revkrok utføres ved at to mann ligger på ryggen ved siden av hverandre på gulvet, men med hodene i hver sin retning. Så skal begge parter løfte det benet som er nærmest motstanderen, få sin hel bak motstanderesn hel og slå fremover slik at den andre ruller over nakken. Den som taper kan nok kjenne litt i nakken, men at man brekker nakken på denne, relativt uskyldige lek, må nok sies å høre til de svært sjeldne unntak.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John Tore Kvernmo

Revkroksparking foregår på bakken/gulvet som Harald påpeker. Her kjempet karene på brønntaket etter tradisjonen, og da kan en tenke seg at det blir risikosport.Jeg må ellers skynde meg å rette opp en feil. Eriks farsnavn var Ellingsen, ikke Ingebrigtsen. Hans foreldre var Eling Eriksen Klomsten, g.med Randi Rasmusdatter Seter. Randi var søster av min tipp-tippoldefar, John Rasmussen Seter/Kvernmo, som igjen var gift med Ellings søster, Ingeborg. Det var altså søskenbytte etter god Hauge-tradisjon. Venneflokken skulle styrkes!Mvh John Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Endre Holten,

Sjursmessedagen (vesle julaftan) 1830 vart 10 menneske drepne av eit snøskred på Slatlem på Averøya. Frå gravferda nyttårsdagen 1831 skriv prost Holtermann m.a.: 'En gammel medhjelper der havde mistet sin alderstegne Ægtefelle, var fremmødt i gamle slidte klæder, med uredet haar og uraget skjæg, fremviste et saa dystert udseende at jeg ei kan glemme det. Den gamle skik vort Landsfolk har havt, paa saadan maade at tilkjendegive sin sorg over kjere avdøde, stammer kanske lige fra Oldtiden i Bibelens omtalte skik at 'klæde sig i Sæk og Aske' under svære Tilskikkelser og Ulykker.Mvh. endre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Haugnes

I følge et søskenbarn av meg, Torleif Ofstad, skulle kirketukta bestå i at han måtte møte i kirksa en gang i året i narredrakt. Han tok imot tilbudet fra Engel Rossmo som kjøpte han fri mot at han gifta seg med den ugifte dattera. Det blir sagt at med henne kom det velstand til Klomsten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Denne var en forunderlig historie! Er det virkelig mulig at Erik ble idømt 'kirketukt' i 1863? Det må i så fall kunne dokumenters med skriftlige kilder.Saken blir ikke mindre underlig ved at han ble kjøpt fri av Engel Rossmo, som var en av kirkens ledende menn. Hva slags stliing hadde han? Han var neppe sogneprest, men må vel ha vært klokker eller i det minste kirkeverge da. Andre ledende stillinger - eller stillinger i det hele tatt - finnes vel ikke!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Haugnes

Kirketukt er et kjent begrep helt opp til våre dager. Det var f.eks. nattverdsplikt 1 - 2 ganger i året helt opp til 1913. Da ble retten til fri nattverd lovfesta. De som før den tid ikke overholdt nattverdsplikta måtte skrifte offentlig. Det var en form for kirketukt. Under bispemøte høsten 1994 behandlet biskopene spørsmålet om Kirketukt. Til grunn for behandlingen lå utredningen 'Utelukkelse fra natverden - 'exkommunicatio minor' av biskopene Bergan og Fougner. Det endelige vedtaket gikk på at biskopen skulle ha det endelige ordet i slike saker. I kirkene er det ført såkalte kommunikantprotokoller. Disse utgjorde en del av kirkens arkiv. Mulig at vedtak om kirketukt er lagt inn i disse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Kva som er meint med 'retten til fri nattverd' i (13) er eg usikker på. Folk har i alle fall ikkje lovfesta tilgang til nattverden. Men i Den norske kyrkja vart det i oktober 1994 fastslått at det er biskopen (og ikkje presten) som avgjer om nokon skal nektast nattverd ( [url="http://www.kyrkja.no/index.cfm?event=doLink&famId=11820>Lenke ).Offentleg skriftemål for nattverdforsømmelse vart i følgje historisk leksikon oppheva ved reskript 18. juni 1790 ( Lenke ).Dersom nattverdsplikta først vart avskaffa i 1913, må det ha vore ein sovande paragraf som vart oppheva det året. Ein annan ting er at det har vore vanleg å avslutte konfirmasjonstida med ei nattverdgudsteneste, slik òg da eg vart konfirmert. Men den gongen var det ikkje oppmøteplikt (kva dei ulike konfirmantane kan ha kjent seg forplikta til, skal eg likevel ikkje uttale meg om).Historisk leksikon skriv dessutan greitt om kyrkjetukt her:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Hella

Interessant tema! Knut Sandblost: Engel Rosmoe var ikke prest, han var gårdbruker, sjøleier og smed iflg folketellingen 1865 (det vet sikkert hovedinnlegger, men jeg ble litt nysgjerrig). Beklager at jeg fortsatt ikke vet hvordan jeg legger inn lenke, men både Erik og Engel bodde i 1865 i Børsa (Børsen) i Sør-Trøndelag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John Tore Kvernmo

Det er noe overraskende at tilsvarende kirketukt ikke er kjent ellers i landet. Jeg hørte om dette i tidlig ungdom, og Jon (11) bekrefter tradisjonen om hendelsen i bryllupet til hans oldeforeldre.Ivar (6) peker på noe vesentlig. En slik straff eller pålegg burde komme fra presten eller kommunalstyrelsen. Et eget menighetsråd -eller menighetskommisjon tilsvarende fattig-.skole- eller ligningskommisjon var ikke etablert enda.Det var Henning Junghans Kaurin (1802-1866) som var sogneprest fra 1844 til sin død. Han var også ordfører i Børsa fra 1848-1861, en vanlig kombinasjon den tida. Ordføreren i nabokommunen, Melhus var pastor Dahl. Disse to hadde forøvrig en årelang krangel om noe så moderne som bompenger! Bakgrunnen var at Børseskogn hadde bidratt med penger til bygging av ei bru over Gaula ved Gimse i Melhus. -Da brua sto ferdig i 1847, ble bom satt opp og alle måtte 'betale bompenge over samme'. Kilde: Børsa Prestegjeld 1837-1937.Det er intet å finne i Kirkebokas dagregister om Eriks 'straff'. Bortsett fra at Kaurin var svært skoleinteressert,vet jeg ellers lite om ham. Jeg har lyst til å gi et tidsbilde hentet fra overnevte jubileumsbok:Handelsbetjent Brækstad søkte 30.12.1857 om tillatelse til å nedsette seg som landhandler på Børsøren. Kommunalestyrelsen med Kaurin som ordfører erklærte at den ikke kunne anbefale tillatelse til dette da det hverken var nødvendig eller gavnlig fordi:1: At Børsen ligger så nær Trondhjem, at innvånerne kan få derfra hvad de behøver- det så meget lettere nu, når dampskipsfart er åpnet 3 ganger ukentlig på byen.2: Vilde unødvendig luksus ved et sådant landhandleris oprettelse komme til å trenge sig inn i bygden, da det vilde gives guttene leilighet til å forøde sine penge på, hvad det kunde være mindre nødvendig.3: Et sådant landhandleris oprettelse kunde og give anledning til beruselse og fylleri, da vedkommende har rettighet til å utselge vine m.m. Å forebygge misbruk i så henseende, når anledning gives er ei så lett en sak. Dette vilde være enn mere beklagligt, da nu Børsens hovedkirke er opbygget like ved siden av Børsøren.'Jeg tror det var den aldrende presten som påla Erik denne straffa, gjerne etter påtrykk fra krefter utenfor menighetslivet. Børsa prestegjeld besto av 3 menigheter: Børsa, Børseskogn og Geitastrand. Geitastrand ligger på andre sida av Orkdalsfjorden og var som nevnt innledningsvis sterkt religiøst preget. Det er fortalt at folk som kom til bygda fra Nord-Fron i 1840-åra reagerte på dette preget. De var nok mer frilynte!Da Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, kom misjonsforeningene. Allerede samme året ble Geitastrand sogneforening for misjon stiftet på Halsen, nabogarden til Klomstein. -Dette var kanskje landets første kvinneforening, og levde i 143 år.i 1862 ble 'Gjedestrandens Mechionsforening' stiftet på Haugnes hvor omtalte bryllup sto et år senere. Dette var ei mannsforening som 'der har til hensigt at underordne sig den selvstående menighetsforening i Børsen for i forening med den at virke for den ytre misjon'.På det meste hadde denne forening 67 medlemmer. Innbyggertallet på Geitastrand har neppe noen gang vært over 700. Kilde: Geitastrand kirke 150 år.(2009) Red.Jon Haugnes.Jeg antar at vi her finner et sterkt religiøst miljø som om nødvendig påvirket presten til denne 'straffa' som ble Erik tildel.Engel Rossmo er ikke nevnt i andre kirkelige sammenhenger, men regner med at det er han som er leder for Børsens Mechionsforening, og slik kunne ha den nødvendige posisjon som tradisjonen tillegger ham. Dette har jeg ikke funnet dokumentert.Økonomien på Klomstein har nok vært god helt siden Hans Nielsen Hauge fikk bygget et saltkokeri på garden. Men Berits påholdenhet gjorde den nok ikke dårligere.-Etter tradisjonen beklaget drengen på garden seg en dag over at synet hans brått var blitt så dårlig: ' I går såg æ da vitterle' Flakkgailten gjennom flæskskiva, men i dag sjer itj æ gryna ti supa!' (Flakkgalten er et skjær ved Byneslandet på andre sida av fjorden).Mvh John Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.