[#78413] Iver og Iver på Romkall i Midsund

[Gjest Leif Erik Nilsen]

Jon Steenerøgaard virker jo som en veldig sannsynlig far for Lars i alle fall. Og aldersmessig skulle han passe godt for alle barna, så langt jeg kan se. Iver gifter seg jo med Karen etter 1730.Jeg er ikke den som er best kjent i området, men jeg har inntrykk av at det er mye forbindelse mellom Vestnes og Otterøya. Flere andre av mine aner som bosetter seg på Otterøya, kommer fra Vestnes, men nok mest fra Fiksdal-området.

[Gjest Kjartan Brastad]

Jeg har ikke funnet noen tydelig slektsforbindelse mellom Viken og Brastad for de siste 300 årene, noe som er rart siden disse to gårdene er nærmeste naboer til hverandre. Navnene som er gitt i tidligere innlegg tyder jo heller ikke på at eventuelt slektskap mellom personene som er nevnt over involverer Brastad. Oppsitterne på Brastad og Skorgevik (Viken) hadde relativt små gårder og gjorde derfor det samme som mange andre inne fra fjordene i Romsdal, de rodde fiske om vinteren. Min oldefar på Brastad gjorde dette og holdt til ute på øyene mens han fisket. Min farfar fant seg kone fra Gossen, og jeg vet at min far tjente en sommer på Bjørnerem. Jeg vet ikke hva som lå bak dette oppholdet, det var neppe noe gammelt slektskap. Det må ha vært ganske mye forbindelser mellom Vestnes og øyene utenfor, og jeg tror nok at sesongfiske var en viktig grunn til dette.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Til 20Når han som laga registeret skriver Vestnæs så bør det vel bety at han hadde kjennskap til at Inger bodde på Vestnesgarden?På Vestnesgården var det i sin tid fire 'Bønderbrug' i tillegg til de mer kondisjonerte på hovedbruket. Brovoll lister opp Larsgården, Johangården, Sylfestgården og Lassegården. Disse gikk etter hvert over til hovedbruket når leilendingene døde. Inger Larsdatter kunne da kanskje være fra Larsgården?Og som det skrives ovenfor så var det jo mye trafikk mellom Vestnessida og Otrøya/Midøya. Felles lensmann for Sund og Vestnes var det også en periode i følge bygdebokforfatterne. Gjelsten i Vestnes var lensmannsgard for begge ottinger. Dette ble også tatt opp på tinget i Sund 1725, hvor det er referert: 'på den gård hans salige fader før ham hadde beboet og hadde vært beboet av lensmænderne i denne otting snart i mot 100 år. Lensmannen fra Vestnes hadde kjøpt Bløfeten og Blø og hadde hus der som han brukte når han var der i embets medfør.Nå ble jo dette et lite sidesprang, men illustrer godt de tette banda mellom de to ottingene. Kanskje hadde lensmannen også medhjelpere fra Vestnes som budde på Blø? Slik sett så er det nok ikke umulig at tre brødre fra Vestnes kunne havne på andre siden av fjorden.

[Gjest Tore Kristiansen]

Ang 28 om skiftet ble holdt på Vestnesgarden. Jeg er ikke så sikker på at den som lagde registret visste det. De andre skiftene i protokollen samme dag, og også dagene foran og dagene etterpå ble holdt i Vestnes otting. Det kan være at den som lagde registret mente bare å plassere skiftet i Vestnes otting.Det var kjekt å få vite, Helge, at det var god kontakt mellom Vestnes og Sund otting. Jeg tror at møteplassene på kirkebakken og på tinget var gode steder for å utveksle nytt om ledige garder og enker. :-) At det var felles lensmann, og kanskje også felles tingmøter, hjelper meg til å forstå litt bedre dette kompliserte området.

[Gjest Leif Erik Nilsen]

Jeg driver og blar litt i kirkeboka fra Veøy, og da finner jeg gravferden til Joen Steenerøgaard 5. mai 1737 ('Dnic. miseric.'), Lenke. Det sies da at han er 76 år. Alderen stemmer ikke helt med den Jon som var på Steenerøgaard i 1701 og 1703, men her kan det jo være litt unøyaktig aldersangivelse. Dessverre er 1737 et av de årene det ikke er skifteprotokoll fra. Og heller ikke her er det noe patronymikon.

[Gjest Leif Erik Nilsen]

Jeg har ikke sett den nye bygdeboka for Skorgen ennå, men jeg forstår at Stenødegården ligger utenfor det som er omhandlet i den. Men jeg regner med at Viken (er Viken og Skorgevik samme gård?) er innenfor. Står det noe der om Lars Jonsens opphav?

[Gjest Kjartan Brastad]

Viken og Skorgevik er navn som brukes om samme gård. Det offisielle navnet, brukt som navn på poststed og stoppested for buss ol. er Skorgevik, men lokalnavnet og etternavn til oppsitterne var henholdsvis Vikja og Viken. Om Lars Jonson står det følgende i bygdeboka for Skorgen; Lars Jonson Stenødegård Viken (ca 1704 - 1769) gift 1738 med Anne Ellingsdatter Kyrkje-Sylte (ca 1708 - 1790). Han kom fra Stenødegård, Bnr 5. Han overtok Bnr 1 i Skorgevik 1738, med bygselsetel på 2 pund. Han var bruker 1738 - 1769. 8 barn, Inger (1740), Inger 1742, Berit (1743), Elling (1745, neste bruker), Ivar (1747), Jon (1750), Ane (1750), Berit (1753).

[Gjest Leif Erik Nilsen]

Takk skal du ha. Men da sto det altså ikke noe mer om opphavet hans enn det vi visste fra før.

[Gjest Kjartan Brastad]

Jeg kan ikke se at det står noe mer om opphavet til Lars Jonson utover at han kom fra Bnr 5 på Stenødegård. Forfatteren av denne boka har vært særdeles flink til å ta med navn på foreldrene til nye brukere og ektefeller i andre sammenhenger og hvorfor det ikke er gjort i dette tilfellet vet jeg ikke. Gullik Jonsson Stenødegård er nevnt ovenfor som en mulig bror til Lars Viken. Han er fadder til tvillingene til Lars, men det trenger ikke å bety noe siden gårdene ligger nært hverandre med bare Brastad i mellom. Enkekvinne Ingelev Mogensdatter? Stenødegård dør i 1753, 86 år gammel. Hun kan kanskje ha vært mor til Jonssønnene. En av døtrene til Gullik het Ingelev (fadder på Brastad i 1759). Antatt alder da og vanlige regler for oppkalling tilsier at mor til Gullik het Ingelev. Inger Jonsdatter Stenødegård er også en mulig søster i tillegg til Sigri som er nevnt ovenfor.

[Gjest Leif Erik Nilsen]

Takk for tilleggsinformasjon. Jeg tror ikke Inger er en søster, i alle fall ikke hvis det er hun som er fadder for Elling i 1745. Hun heter da Inger Jonsdtr Bjerke, og hun gifter seg med Hans Iversen Stenødegård 4. mai 1752.