Gå til innhold
Arkivverket

[#78423] Vad betyder ordet kvae?


Gjest Jörgen Ingman
 Del

Recommended Posts

Gjest Jörgen Ingman

I en dödsboken för en 3-årig pojke står det 'Blev brendt av et fat kvae, og døde 2 dage efter'. Vad är 'kvae'?Mvh, Jörgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Åj, Ola, slik gjorde vi også som barn. Det kunne være litt vanskelig i begynnelsen å få samlet alle bitene og få dem tygget sammen. Av og til var der smuler, men etter å ha tygget en stund ble dette helt fint. Vi kalte dette for 'tjærrakoa' og brukte det blant annet til tetting av hull (en slags lim).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det er nok sannsynligvis tjære ja, utvunnet av harpiks(kvae) i 'feitved' eller 'Ramved' som vi sier på mine kanter. I hvilken dødsbok er det du ser dette, og hvor fant tildragelsen sted(1)? mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Nes, Romerike 1756, barn 103 (Ole Olsen 3 år) som dör på höger sida. Jag läste från den transkriberade skriften dock och nu när jag läser så blir jag tveksam om det står kvae? Ni får gärna försöka tolka det! :-)Lenke Mvh, Jörgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Hej igen!Undrar om någon vill førsøka läsa vad som står? Jag tycker inte førsta bokstaven ser ut som 'k' men har ingen aning vad det skulle stå istället.Mvh, Jørgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Til 11, det kan nok kanskje være mer sannsynlig, og harmonere mer med et fat (et trekar antagelig). Vil bare legge til at det er en god matrett, men tror det er 50 år siden jeg har smakt den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Tjære ble varmet opp når den skulle strykes på tak og vegger. I diverse innventarlister er der nevnt tjæregryte som som tilhørte kirken løsøre.En kan vel da forvente at det var vanlig å varme tjære når den skulle brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Hej!'Dravl' låter ju mycket troligt att det kan ha varit, men jag tycker inte bokstäverna stämmer riktigt på det heller. Jag tycker det mer ser ut som det står dvæl' men det verkar inte betyda nåt. Kan det vara nåt annat liknande ord? Tycker också andra bokstaven ser ut som ett o om man jämför hur skrivaren skrivit den bokstaven på andra ställen, vad finns det på do...?Mvh, Jörgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Æsj, så vanskelig. De lagde vel ikke druebrennevin i de dager, slik at det kanskje står 'drue', men skulle dette varmes opp da? Jeg vet ingen ting om slikt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jörgen Ingman

Andra bokstaven kan definitvt vara 'a' om man ser hur han skrev 'aar' på flera ställen, men jag är lite skeptisk till att bokstaven 'k' skulle vara så simpel, den brukar generellt vara lite mer avancerad. Men vem vet?Mvh, Jörgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

skrifta er ikkje heilt god - og det meste av tekstene her er med latinsk skrift, ikkje gotisk, så det er ikkje så mykje å samanlikne med. Men det er temmeleg sikkert K??l.At første bokstaven er ein K ser vi ved å samanlikne med 'Kirke', t.d. på sida framom, der nr 56/1755 er 'begravet ved Ferstad Kirke'. At den siste ikkje er ein e, er opplagt, fordi ein gotisk e ser heilt annleis ut. Det er ikkje så mykje anna enn l det kan vere. Eg er samd med Jörgen at andrebokstaven må vere ein a. Det er ikkje ein v (jf. 'begraven ved', mange stadar). Den tredje kan vere fleire ting, men a er vel det einaste som gjev noko meining: Altså 'Kaal' (kol).Innførsla på neste linje ser ut til å vere retta;'? blev brendt av et fat Kaal, som ?(og?) død? ??? (retta til:) ?? dage efter'.Teiknet før 'blef' får eg ikkje noko meining i, og finn det ikkje att nokon annan stad - bortsett frå at det liknar det som står først på neste linje ('og?').

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Turid Nilsen

Nå har jeg ikke studert skrifta i denne kirkeboka nøye, men kan det tenkes at det siste tegnet skal være en ligatur - ae? Dvs. æ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(20) nei...(21) eigentleg ikkje ...eg kom på at det står mange d-ar som førstebokstav i dåpslista ('døbt..'), og det er nok 'død(e)' som står i siste linja; deretter 'af', før noko er skrive, overstroke og retta til '??d?? dage?'.Dersom etternamnet/gardsnamnet er 'DrognæsEje', har vi kontroll på alle stavane som høyrer til linja over 'død(e)'.Eg finn framleis ikkje det 'lange 8-talet' nokon annan stad. Skal eg gjette på noko som gjev meining, er det ei forkorting for 'Han':Altså '[Han] blef brendt af et Fad Kaal, som [han] døde af ?.d.? dage? efter'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørg Lunde

Jeg har også lurt på om den rare krøllen kan være en h for han. Ellers leser jeg slutten innføringen som 'aftenen efter' - rettet til 'andre dagen efter' eller 'anden dag efter'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(23,24): kan vere, men det er noko i framhald av 'dag' - som kryssar løkkene ned frå 'gl' i linja over.Utan 'af' vert det vanskelegare å sjå meining i 'som'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.