Gå til innhold
Arkivverket

[#78497] Egon Lyder Myrvold f. 1921? Hans opphav


Gjest Siw Sværholdt
 Del

Recommended Posts

Gjest Siw Sværholdt

Finner Egon Lyder blant døde i Bergen 1961. Hans fødselsår er oppgitt til å være 1921 (i klammer). Ved sin død bodde han i Geble Pedersensgt.Hans far, har jeg fått opplyst, er Adolf Myrvold f.1875. Han og hans familie finner jeg i FT 1900, bosatt i Tyskesmauet.Både Egon Lyder og Adolf står oppgitt å være døde i St.Olavs sokn, Bergen. Finner ikke ut hvor dette sognet er, og finner heller ingen av dem i noen kirkebøker. Har lett etter vielse, dåp og konfirmasjoner. Håper på hjelp til å finne noen opplysninger om disse.Mvh Siw Sværholdt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siw Sværholdt

Ahhh, tusen hjertelig takk for oppklaringen, Grethe!Det betyr kanskje at Adolf var broren, og ikke faren, som jeg fikk opplyst. Det gjør nok letingen litt enklere:-)Er det forresten noen som vet noe om St. Olavs sogn? Her er det eneste jeg har funnet:Lenke , men vet fortsatt ikke hvor det var, om det fortsatt eksisterer, om det er/var en frikirkelig menighet, eller om det finnes skannede kirkebøker derfra.Mvh Siw

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Dåpen til Sigvard Martin Andersen som senere ser ut til å ha blitt Sigvald/Sigvard Martin Myrvold - LenkeKona het Everine Georgine, født Madsen, så det er samme mannen. Undres hvor han fikk navnet Myrvold fra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siw Sværholdt

Du er en knupp, Grethe:-) Mens jeg har trålet Nykirken 1903, og hoppet videre til Sandviken og Mariakirken, er du forutseende nok til å fortsette til 1904.Igjen tusen takk for alle disse opplysningene.Kanskje Myrvold kom fra Hammer, Lindås, eller deromkring? Ser det er noen som heter det der i FT 1900Mvh Siw

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Jeg kan se litt på foreldrene til Sigvard og se om det er en forklaring der. Eller kanskje det har noe med at han var pleiesønn i 1891?Grethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Hei igjen,har funnet litt til om Sigvard og hans foreldre:Finner disse barna med foreldre murer/murmester/murersvend/murarbeider Anders Andersen og Oline Pedersen:Josephine Karoline, 1869 - [url="http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=42&filnamn=dp12011816&gardpostnr=42151&personpostnr=126424&merk=126424#ovre>LenkePeder Andreas Severin, 1871 LenkeImil Hans Olai, 1873 LenkeSigvard Martin, 1875 (se tidligere innlegg)Emma Berntine Nilsine, 1877 - LenkeDe tre eldste barna er døpt i Korskirken, Sigvard er døpt i Nykirken, mens Emma er døpt i Domkirken.Det ser ut som Anders Andersen kom fra Värmland i Sverige, men Oline var født i Jølster - LenkeNoe må ha skjedd med familien, for jeg finner Sigvard i det søkbare fattigmanntallet for Bergen:LenkeogLenkeVed hjelp av referansene i basen, har jeg her funnet innførslene i selve fattigmanntallsprotokollene, som er skannet:FATTIGMANNTALLSPROTOKOLLEN 1864-1878:LenkeHer står faren innført som Anders Andersen Myrvold og det sies at han lider av brystsyge.FATTIGMANNTALLSPROKOLLEN 1878-1886

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Nå ser jeg også av den siste fattigmannsprotokollen at storesøsteren Josephine Karoline var på Vossevangen hos hattemaker (?) Nagel.Anders Andersen Myrvold døde i 1885 i Arbeidsanstalten - Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siw Sværholdt

Er helt imponert over alt du klarer å finne på så kort tid! Jeg prøver bare å gå gjennom alt du har funnet, skrive ut og notere ned. Fantastisk!Skal prøve å finne ut hvorfor han var på arbeidsanstalten, om han hadde gjort noe galt, eller bare var fattig og bostedsløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Hei Siw,Hjemstavnsforhørene (fattigvesenet) er ofte flotte kilder til personalhistorie.'Bakgrunnen for at man tok opp forhør av de understøttede for 'å bringe deres rette hjemstavn på det rene', var bestemmelsen i fattigloven om at den fattige skulle understøttes på sitt hjemsted. Dette ble definert som den kommunen hvor vedkommende sist hadde bodd sammenhengende i minst to år. Utlendinger måtte ha fem års opphold i Norge for å få hjemstavnsrett. Omstreifere og andre hjemstavnsløse ble dekket ved statlige bidrag.Forhørene forteller når og hvor personen er født, foreldrenes navn og stilling og hvor vedkommende har bodd fra fødselen til han eller hun søker hjelp. Det legges vekt på om vedkommende har hatt understøttelse tidligere og i så fall hvor. Tilføyelser til forhørene viser at inspektoratet i mange tilfeller søkte å verifisere opplysningene som ble fortalt. Det ble også notert videre, dersom en klient med midlertidig understøttelse kom igjen senere og trengte ytterligere hjelp.'(sakset fra nettsidene til Byarkivet, Oslo).Her er hjemstavnsforhøret for Anders Andersen Myrvold – nr. 55/1864:[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=hjst4&sideid=107&storleik=>Lenke og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siw Sværholdt

Så flott, Grethe. Tusen hjertelig takk.Dette ser interessant ut!Jeg klarer å tyde deler av teksten, men det var ikke lett.Forklarer at han er født paa gaarden Härn(?)i Holmedal Præstegjeld Normarker(?) herred. Vormeland(?) ankom B.. fra den norske gaarden (...) Ødemark. Moderen Kari Olsdatter lever i (s...) Preæstegjeld paa gaarden Myrvar hvor (a...) opgiver som (.......)..hørende til (Jan?) Peter Jærv (Jørg?)i selv (...folk). Omtrent 18 aar gammel forlod han sin hjembygd og reiste til Norge hvor han arbeidet med jernbanen i Aker til(............) hvor han fra (...) til 1852 hadde oppholdt seg hos Knud Nygaard..Resten blir enda verre å tyde. Håper noen andre orker å prøve seg.Mvh Siw

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Endre Holten,

Anders Andersson forklarte (1864) at han var f. på gården Hån i Holmedals prestegjeld i Normarks herred i Vermeland, omtrent 3 mil fra den norske grense ved Ødemark? Moderen, Kari Olsdatter, lever i samme prestegjeld på gården Myrvær. Han forlot hjembygda da han var omtrent 18 år gammel og reiste til Norge hvor han arbeidet på jernbanen i Aker til våren, drog derfra til Hobøl hvor han til Pinsetid 1852 opholdt sig hos Svend Nygård, seinere til Vestby hvor han arbeidde ei tid på Væli, Renhaug og flere steder før han drog tilbake til sin hjembygd i Sverige. foreløbig - Mvh. -endre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Endre Holten,

Egon Lyder - samendrag av resten - Han var hjemme bare en måneds tid før hanbegynte med kanalarbeid igjen. I en attest dat. Ørje 3. juni 1862 heter det at han i de siste 7 åra har arbeidd ved de Fredrikhaldske kanalbygg - de siste år som formann, og har vist seg som en ordetlig og pålitelig mann. 1861-63 har han arbeidd på forskjellige anlegg, som ved Strømsfossen og Ørje, Aremark og Trøgstad. I begynnelsen av februar 1864 kom han til Bergen, engasjert av sivilingeniør Beuer ? Attesten er underskrevet av Bergens Politikammer 5. mai 1864. (m.forbeh. feil i oversettelsen) -endre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Har sett litt mer på kona til Anders Andersen, Everine Georgine, født 1872. Her er dåpen hennes i Korskirken - Bergen fylke, Korskirken, Ministerialbok nr. B 6 (1871-1878), Fødte og døpte kvinner 1872, side 173. Permanent sidelenke:  [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8343&idx_id=8343&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-24>Lenke Permanent bildelenke: Lenke Foreldrene var sjømann Mathias Madsen og Everine Arntine Knudsdatter, som døde i barselseng i 1872 - LenkeI 1891 finner jeg Everine bosatt sammen med bestemoren sin Anne Margrete Madsen, født Jensen LenkeHer er giftermålet til Everine Georgines foreldre. Farens fulle navn var Mathias Johan Bernhard Madsen, født 70147, mens moren Everine Arntine Knudsdatter var født 40146 LenkeVil tro at dette er Mathias Madsen i 1865 - LenkeDåpen til Mathias Johan Bernhard - LenkeDåpen til Iverine Arentine -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.