Gå til innhold
Arkivverket

[#78586] Norgesprosjektet - The Norway Project FTDNA


Gjest Anne M Berge
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

ARNFRID til Hans Petter; bekreftelsen fikk jeg 25.6. Postet 29.6. i Housten, lå i min postboks i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Når man melder seg på et prosjekt fra sin konto hos FTDNA, burde det vært obligatorisk i det minste å oppgi fylke for eldste kjente stamfar/-mor. Slik det er nå, er noen så anonyme at det virker helt meningsløst. Men siden det altså ikke er obligatosrisk å oppgi noe som helst, blir dette mest et hjertesukk fra min side. Samtidig håper jeg jo at noen som leser dette, og bare har glemt å legge inn informasjon, går tilbake og gjør det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne M Berge

Svein (52): Ja, dette er et irriterende aspekt, men det handler hovedsaklig om to ting:1. Mange norsk-amerikanere (som det er svært mange av i prosjektet) har ikke peiling på slektgransking eller familiehistorie, og vet bare at oldefar Ole Nilsen (el Nils Olsen) var fra Norge - ingenting om gårdsnavn, sted, fylke eller engang landsdel, eller når han kom til USA. Mange tror anene er fra Bergen, fordi de reiste ut derfra. Mange aner heller ikke noe om hvordan de skal gå fram for å spore mer informasjon om slike aner.2. Mange synes nettsidene er for kompliserte, og vet ikke hvor de skal fylle ut hva. Slik det er nå er det hele tre steder man skal fylle ut opplysninger (når man er innlogget på egne sider):a) Contact information: land for direkte fars- og morslinjeb) User Preferences: navn og sted for eldste kjente ane i direkte fars- og morslinjec) My Maps: Plot Ancestral Locations: navn og sted for eldste kjente ane i direkte fars- og morslinjeI tillegg kommer et felt for å fylle ut 'ancestral surnames' også under 'User preferences' - disse kommer opp i match om man har tatt FF-testen.Et forslag om å gjøre dette enklere blir mottatt med en viss skepsis - ikke alle ønsker å oppgi noe som helst: [url="http://forums.familytreedna.com/showthread.php?p=234053#post234053>LenkeNår nye medlemmer ber om å bli med i Norgesprosjektet, kontakter jeg dem umiddelbart dersom informasjon mangler. En god del gamle medlemmer med mangelfull info har også fått forespørsel om å fylle ut, og prosjektsiden har informasjon om dette også:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Da vet jeg i hvert fall at dere gjør det dere kan for å få så fullstendige data som mulig, og det er fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Tok en Print Scr av en av mine sider i FTDNA så dere ser hva jeg la inn av oppl om de to eldste kjente anene i mannslinjen og kvinnelinjen.

bilete9709.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Anne (53). De få som har samme yDNA som meg på 12 markørers nivå, synes alle å ha røtter i S-Trøndelag. Men så dukket det opp en amerikaner som mente at slekta kom fra Haugesund (eller hvor det nå var). Dette viste seg imidlertid å være via et kvinneledd. Mannslinja var det ikke forsket på. Da var det bare å hjelpe til med nøstingen, og vi havnet på Dovre.En russisk professor (ekspert på DNA) ble interessert i mitt 'trøndergen' (han hadde det ikke fra før i sitt store arkiv). Han mente det er gammelt, og at det antakelig kommer rett fra de russiske stepper til Trøndelag.Det dreier seg om R1a1, med DYS 388=10. Dette danner (foreløpig) et 4-greinet haplotypetre, der mi 'trøndergrein' er den eldste av disse.Han satte opp en 'base' for hele mi grein (67 markører), og viste så en 'ancestral haplotype of R1a1 haplotypes of the Russian Plain, and its bearer lived 4800 /-500 years ago' og viste til at 'differences are only fractional, these haplotypes are pretty close to each other'.Jeg vil etter dette anta at trønderbarten (min og andres) har sitt utspring på de russiske stepper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Hans Petter (nr. 48): Hvor fant du de grunnleggennde opplysninger om dette? Det ser ellers ikke ut til at noen gidder svare dåren. (Kanskje spørsmålet mitt var FOR dumt?) Ola (ikke Ole).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Heureka! Jeg gjorde noe som jeg burde ha gjort fra først av, for på Internett fant jeg noe som het ' Bygdebok på Internett og Norgesprosjektet' - med bra forklaringer. Så nå begriper jeg...litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Myrstad

Ola (57): Jeg er ingen pedagog, og heller ingen DNA-ekspert. Som de fleste andre her på forumet har jeg tatt DNA-tester og tilegnet meg kunnskap etterhvert. Om du konkretiserer hva du egentlig lurer på, skal jeg med glede prøve å svare, om ingen andre gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne M Berge

Ola (47, 57, 58): Denne tråden dreier seg om DNA-tester for slektsgranskere, og spesielt om et prosjekt (en gruppe) for folk med norsk bakgrunn/slektslinjer som har testet seg, eller ønsker å teste seg.Følg noen av lenkene i tråden, så finner du ut mye mer.Det fins mye stoff om dette på internett generelt, selv om det meste av informasjonen er på engelsk.Jeg forstår ikke hva du lurer på, men om du har konkrete spørsmål er det sikkert mange som kan svare deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne M Berge

Mer om Y-DNA, som har vært nevnt i flere innlegg her.Svein Davidsen har forklart det over, men igjen: Y-DNA sporer KUN ren direkte farslinje, og altså bare den ”ytterste” greina av slektstreet bakover. SMGF-video: LenkeMan skal for opplysningenes skyld oppgi hvem man har funnet som eldste kjente ane i denne linjen via vanlige genealogiske metoder, og vi vet vel de fleste at oss hvor sikre/usikre slike kan være. Det er likevel en stor hjelp. For at Y-resultatene skal vises på prosjektsiden skal man ha norsk direkte farslinje innen rimelig perspektiv. Selvfølgelig må det brukes litt skjønn her, særlig i forhold til grensetraktene.Vi som er prosjektadmins kan kontakte medlemmer og be dem endre/korrigere/fylle ut informasjon – men de må selv gjøre dette, og ikke alle er så interesserte. Vi kan deretter vurdere om resultatene deres skal vises i oversiktene i det hele tatt. For dem som har bare fars- eller bare morslinje i Norge, er det bare denne som vil vises i listene på prosjektsiden. Man kan være medlem av så mange prosjekter man vil, ut fra hvor linjene i treet fører hen.Når det gjelder akkurat hva som blir ført opp som eldste kjente ane er dette kun testpersonenes eget ansvar – og noen har kanskje misforstått hva man kan regne som rimelig sikker ane. Jeg ser f eks at det under Scandinavian mt-DNA-prosjektet er en person som fører opp eldste kjente ane i morslinje som ”Eysteinn Ivanson b.ca 800”. Her er det selvfølgelig en rekke misforståelser tilstede. For det første må en direkte ane i morslinje være en kvinne. For det andre er det vel ingen som realistisk kan påberope seg å være nedstammet fra Eystein Ivarson, far til Ragnvald Mørejarl, i ren fars- eller morslinje. Morslinjeaner fra 800-tallet er vel historisk så godt som en umulighet også.Jeg har en test underveis nå for en slektning av meg som har direkte farslinje til en ”kjent linje” på Sunnmøre, som mange nevner i sitt anetre – tilbake til ca 1400-tallet. Jeg vet ut fra mer kritiske kilder at det er en god del usikkerhet i denne linjen. Men det interessante vil være om andre med direkte farslinje til dette gjenkjennelige navnet også tester seg. Dersom Y-DNAet er identisk, har man faktisk bevist at disse to har en felles stamfar i ren mannslinje. Dersom andre med ”eldste kjente ane” til denne personen har et helt annet Y-DNA-resultat, vil linjen være feil – men vi må granske mer og teste mer for å finne ut hvor feilen er. Jo flere markører som er testet, desto større sikkerhet har disse testene. En 67-markør test er altså mye mer verdt i genealogisk sammenheng, enn en 12-markør test, som er mest interessant antropologisk. Det fins også 25- og 37-markørtester.Vi kan tenke oss et eksempel der fire menn har ført opp samme farslinje-ane på 1500-tallet, ti generasjoner bakover. A og B har samme linje fra syv generasjoner bak, mens C og D bare er koblet på ti generasjoner bak. Dersom A og B har treff med hverandre, men ikke med C og D, vet de at anetreet stemmer de syv generasjonene bakover, men at noe ikke stemmer derfra og til C og D. Dersom A, B og C har treff, men ikke D, vet man at anetreet til disse tre er korrekt, men at noe ikke stemmer i linjen fra D og til 1500-tallet. Man kan ikke vite hvilket ledd som ikke er korrekt – for det må flere mannlige slektninger i samme linje som D teste seg.NPE (non-paternal event) som Svein nevner (33) er fellesnavn på alle faktorer som gjør at juridisk/historisk far fra tradisjonell slektsgransking ikke er biologisk far. Årsakene kan være utroskap, adopsjoner/fosterbarn som er feilregistrerte, stebarn ført opp med feil far osv.Oppsummert kan man si at jo flere som tester seg, desto mer kan vi finne ut. Dersom alle menn med aner fra et bestemt geografisk område f eks på 1600-tallet var testet, ville vi med ganske stor sikkerhet kunne tegne opp og korrigere flere av slektslinjene basert på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Gullbekk

(48) For å ta den siste amerikaneren som tok kontakt så har vi en felles ane i Fjågesund, Kviteseid i 1665. Siden det her var mye 'slektsgifte' finner jeg kanskje noen nærmere når jeg har fått studert det mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Gullbekk

Og nå oppdaget jeg et treff 2-4 cousins som jeg har sendt mail til. Det var på svenskesida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Petter Engh

Jeg har mottatt bekreftelse ifra Family Tree DNA at de sendte min Kit den 25. juni ifra Houston i Texas. Jeg burde få den snart. Jeg er ikke så flink, som Arnfinn, men jeg har registrert inn mine eldste male og female født ca. 1555 i Heidal Vågå og 1570 i Lom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne M Berge

Hans Petter (48): Jeg har sporet felles ane for flere treff gjennom enten Family Finder (FTDNA) eller via Relative Finder på 23andMe (som ligner).Det typiske er at disse ligger seks-ti generasjoner bakover, og ender opp på 16-1700-tallet. Det sikreste funnet er felles 5.tippoldeforeldre, altså at vi er åttemenninger. Jeg har muligens noen nærmere også, men må finne ut av detaljene først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Myrstad

Jeg har et spørsmål jeg håper noen av dere som har mer peiling på DNA-testing enn meg kan svare på:Jeg har testet både mtDNA og yDNA (FTDNA). Jeg tilhører en svært vanlig haplogruppe på begge sidene (H1c og I1). På mtDNA har jeg for øyeblikket 193 matcher på HVR1 HVR2, men ingen på FGS, mens jeg ikke har noen matcher på yDNA, der jeg har testet på 12, 25, 37 og 65 markører.Spørsmålet er da; er det noen vits å ta Family Finder testen. Den koster 289 USD, og det er en del penger om jeg ikke får noe igjen for det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Petter Engh

Anne(65)Det høres bra ut. Jeg må vente hele neste uke å se om jeg får min KIT ellers så vil de sende meg en ny fra Houston.For meg kan dette bli et gjennombrudd på en gammel historie i slekten hvor en anmoder ble født uekte i Karlshamn i 1788. Det går rykter om en far i en kjent slekt så da har jeg en sjanse for å kunne få en bekreftelse på om historien er sann.For øvrig blir det interessant å finne andre matcher i nyere tid som jeg kaller det fra 1600 og til idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

Trond (66)Dersom du ønsker å finne slektninger innen 6-10 generasjoner tilbake, har det en hensikt å ta FamilyFinder-testen. I praksis viser det seg ofte at det som angis i resultatene som 5th Cousin (6-menning) kan være flere generasjoner lenger tibake før dere finner felles ane. Tilsvarende gjelder for 23andme.com Selv har jeg hittil fått mere ut av resultatene fra 23andMe, Ancestry edition, enn de mange testene jeg har fra FTDNA.23andMe gir i samme alt i ett test nå for USD399 (juli 2010) både resultater for ren mannslinje (Y-DNA), ren kvinnelinje (mtDNA) og utvidet Autosomal test (Relative Finder tilsvarende FamilyFinder, men basert på noen flere SNP-verdier/mutasjoner inklusive mtDNA og SNP-resultater fra Y-DNA) Kvinner vil ikke få 100% utbytte av en 23andMe-test.Selv om det blir dyrere totalt å teste seg hos FTDNA er tilknytning til store databaser for mtDNA og Y-DNA samt raskt økende antall personer i FamilyFinder-databasen grunnlag for å gå tilbake til resultatene og sjekke på nytt i nær fremtid. Det skal komme en etterlengtet oppdatering av Y-DNA resultatene hos FTDNA i sommer og denne kan endre resultatene for anslagsvis 10% av de som har testet seg.Da FTDNA krever å ha ca 90% av markedet for Y-DNA og mtDNA og nå også får en rask økning i databasen for FamilyFinder er det sannsynlig at de også vil dominere markedet i tiden fremover. Det påregnes derfor størst mulighet for treff hos de som tester seg her og som har tilgang til prosjektgrupper og resultater fra over 303 000 testede personer hos FTDNA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne M Berge

Trond (66): Beklager sen respons i disse sommertider.Family Finder-testen er helt ny (introdusert i mai 2010), slik at databasen for denne ikke er så stor ennå, men jeg er ganske sikker på at FTDNA vil ta den mest interessante delen av markedet her. For beregningen av slektsskap vil det nok skje justeringer etter hvert.Innen Norgesprosjektet er det pr i dag 21 Family Finder-resultater i databasen, og 7 andre som er i systemet. Av de 21 så har ni ingen treff innen Norgesprosjektet, men alle har treff. Man blir matchet mot alle i hele databasen, ikke bare de som er innen samme prosjekter.Jeg administrerer foreløpig to FF-tester i familien. For den ene har jeg 12 FF-treff, to er beregnet til 'close'. For den andre (som har skotsk farslinje-oldefar) har vi 21 FF-treff, og bortsett fra de samme to som er “close” er det ingen felles for disse gruppene.Til sammenligning har jeg over 200 treff (for en tredje test i familien) på 23andMe, pga deres store database, men jeg har kun oppnådd kontakt med et fåtall av disse (ca 30) og funnet felles aner med ca 10 - de fleste er totalt uinteresserte, eller vet ingenting om slektsgransking (har f eks en som har funnet 'norske' aner gjennom Rollo Ragnvaldsson og videre til Snaer og Driva fra norrøn mytologi, og trojanske konger ... Ikke lett å finne felles ane da.) Jeg har også tre 'contact declined' som er svært frustrerende - disse vet hvem jeg er og kan se mine data (profilside med masse etternavn osv) men jeg aner INGENTING om hvem de er. Jeg mottar heller ingen forespørsler om kontakt der. Flere av de jeg har hatt kontakt med unnskylder seg og forklarer at de testet seg for å være med i et forskningsprosjekt om Parkinsons. Kai og jeg har altså litt forskjellige erfaringer der.Dette er hovedgrunnene til at FTDNA generelt er bedre - der testes bare slektskap, slik at det er det de fleste vil finne ut av, og henvendelser blir vanligvis besvart, om enn iblant uvitende.For å finne felles aner må man i utgangspunktet sammenligne hele anetreet - finne områder og deretter greiner i de delene. Man kan (og bør) laste opp Gedcom for direkte aner på FTDNA, men disse er litt vanskelige å bruke. (Disse er kun synlige i enkel form for folk man har treff med, og kan ikke lastes ned.) Jeg bruker Geni.com for dette formålet, men det også mulig å sende hverandre pdf-filer fra Legacy/BK osv. Dette betyr også at for folk som ikke kjenner alle sine aner lenger tilbake enn tre-fire generasjoner, er det vanskelig å spore konkrete treff.I alle fall kommer det flere FF-resultater for nordmenn inn de neste ukene. Norgesprosjektet har også fått ca 50 nye medlemmer siden Svein og jeg overtok som co-admins, så det går i riktig retning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Petter Engh

Anne(5), Svein(6)Jeg har skrevet tidligere at jeg har mottatt mine DNA tester ifra SMGF. Jeg er usikker omkring resultatene jeg har mottatt og søker hjelp(forklaring(er) I Y-Chromosome Search Results fremkommer 37 markører og i mitt tilfelle Olsen[sweden], Olsson[sweden] har jeg fått 9 matcher, tre halvmatcher inkl. tre no matcher og 1 kvartmatch inkl. 3/4 no match og 23 No matcher. I tillegg 1 incomplete/not used. Mitt spørsmål er om jeg skal fylle både matcher og no matcher inn i Whit Athey,s Haplogroup Predictor for å få rett happlogruppe?I Mitochondrial Search Results fremkommer 39 markører og i mitt tilfelle 17 markører med Match og 22 markører med No match. Hvor og hva fyller jeg inn de angitte tall med bokstaver for å finne rett Haplogruppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Davidsen

Hans Petter (70)Jeg er ikke helt sikker på hva du mener når du sier at du har fått en del matcher på SMGF. Hvis du har funnet dine allele verdier kan/må du sette inn så mange som mulig i Whit Athey's predictor. På SMGF kan du endre verdiene i tabellen til du finner akkurat hva alle dine 37 verdier er. Hva er ancestor namnene dine i SMGF så jeg kan se om jeg finner deg?Re mtDNA tror jeg ikke det er noen predictor, men du kan bruke ISOGG tabellen til å finne mtDNA haplogruppen. Jeg skal lete litt senere og komme med detaljene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

siden du er der nå, Svein. Har sendt en mail til Anne, men hun er sikkert på reise. Hva er det egentlig jeg skal bruke såpevannet til ved prøvetakingen? Skjønner ikke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Davidsen

Arnfrid (72). Vet ikke hva du mener med 'såpevann', men hvis det er likedan som en av prøvene jeg tok så tar du vesken inn i munnen, rinser (ett minutt?) og spytter den ut igjen inn i beholderen vesken kom i. Hvis jeg husker riktig skulle en vente en stund etter at en hadde spist eller drukket noe, men husker ikke tiden. Hvis du fremdeles har problem bare si fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

litt dumt å gjøre noe feil ved prøvetakingen. her er det som står uthever det med såpevannet): Please Note--Read this entire sheet before you begin your specimen collection. Scraping should be before eating or drinking, or at least an hour after eating and drinking. Avoid warm or hot fluids before scraping. 1. We have supplied 3 swab kits and collection tubes to insure accuracy. 2. The number on your tube should correspond to the number on your Release Form and the plastic bag. 3. With clean hands carefully open the plastic wrapper without damaging the scraper. Keep the plastic bag that has your kit number to put the tubes back after the collection. 4. Using one cheek scraper, scrape forcefully inside the cheek many times (about 60 seconds). A great scrape gives us a great sample! A weak scrape will yield less DNA and may cause several weeks delay. 5. Remove the small specimen tube marked with your kit number. Unscrew the top and gently push on the plunger at the top of the applicator stick, ejecting the scraper into the tube, JUST UNDER THE SOAPY SOLUTION. (Please do not jam the scraper to the bottom of the tube…it is difficult to retrieve)! 6. Remove the plastic applicator handle, leaving the scraper tip in the tube. Twist the cap onto the tube securely. The tube must be shut tightly to insure the quality of your sample. The tube with the scraper tip inside should be left at room temperature. However, it will not be harmed by winter or summer temperatures when sent by regular mail. 7. Wait 3-4 hours and repeat steps 4 to 6 for each of the second and third scrapers and tubes marked with your kit number. 8. Put the tubes inside the plastic bag that has your kit number and seal it. Insert the plastic bag and the release form in the self-addressed envelope provided, and send it back to Family Tree DNA via US Mail (postage within the US is $1.22). If payment has not yet been made, please make sure to write the Kit AND Invoice numbers on the check. This will ensure that payment is correctly assigned to your order.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

Arnfrid (74)FTDNA bruker skrapeprøver, 3 stk ialt, og lagrer disse i 25 år slik at de fleste (som jeg) ikke behøver å sende inn nye prøver for nye og senere tester.23andMe bruker spyttprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.