[#78587] Vestre-Håland i Halse (Mandal) 1600-tallet

[Gjest Knut Inge Apesland]

SYVERT TORKILDSEN RØDBERG / SKOGSFJORD (dca. 1618). Syvert var eier og bruker på vestre-Skogsfjord fra siste del av 1500-tallet til før ca 1620. Lagrettemann 1591 ved hyllingen 1591 for Christian IV; og på et storskifte på Tryland i Vigmostad 1602. Skattemanntallet 1618: Syvert hadde odelspart i gården Tryland. G.m. SIRI GULOWSDTR. HÅLAND Fra vestre-Håland i Halse / Mandal. Siris far: Gudlaug (Gulow /Gulloff) Arneson Nevnt 1536 (DN VI nr 729) ; Gwlogh Arneson gikk 25/3-1536, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Mandal, markegang mellom Haddeland og Sodeland i Holum.Syvert Torkildson og Siri Gulowsdtr. hadde flere barn. Jeg kjenner til to sønner (nedenfor). Kjenner noen til flere barn ?1. Gulow (Gudlaug) Syvertson Håland (dca. 1622). Gbr vestre-Håland i Halse. G.m. Asjer Nilsdtr. Haddeland fra Haddeland i Holum.2. Nils Syvertson Skogsfjord Gbr på østre-Skogsfjord i Halse. G.m. Giellou Gasesdotter Frøysland fra Føysland i Halse. Sønnen Gase arver part i Skindsnes i Halse, etter faren. Takk på forhånd Knut Inge Apesland

[Gjest Knut Inge Apesland]

Mitt tema bør linkes til tema nr 34 182. mvh Knut Inge A.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er to grunnleggende artikler om i særlig grad Vestre SKogsfjord og forbindelsen til Rauberg og Vestre Haaland:Kristian A. Berntsen: 'Vestre Skogsfjord i Halse - Fakta og fabuelringer om gården' AHÅ nr. 44, 1966 ogPetrus Valand-'Vestre SKogsfjord-var Gase Torkelsson (Bagge) av Skogsfjordætt?' AHÅ 45, 1967.Begge følger hverandre tålig bra, men særlig Valand trekker fram forbindelsen til Rauberg og V-Haaland. Når det gjelder Sivert Torkildsson Rødberg/Vestre SKogsfjord vet vi følgende: Han var bruker, men ikke ier da VS var krongods.Han hadde en temmelig sikkert sønnen Gundbjørn n 1624 med odel i Tryland.Sansynligvis var Gullov Vestre Haaland sønn pga av godset i Rauberg, 1617 1 1/2 hud. Her operer Valand med patrynomet 'Sigwerson' uten noen kildeangivelse.Siri Gulovsdotter er nevnt 1 gang, på Vestre Haaland 1624 med gods i Ulgjel på Lista 3 gsk. og i Randvig, Høvaag (AA) 1 1/2 hud.Kronologien taler mot at hun er enke etter Sivert Torkelsson Vestre SKogsfjord og mor til Gullov (Sivertson?).Gullov Vestre Haaland gm Asgjer Nilsdotter Haddeland hadde følgende sikre barn:Sivert Gulovsson til Østre Skogsfjord d før 1624 gm Guro Olsdotter Spilling.Ljøde Gulovsson (Sønn Sivert til Aamland og Hageland)Rasmus Gulovsson gm Birgitte Torbjørnsdotter HalseAsgjer Gulovsdotter gm Oluf Jakobsson SKjebstad.Sansynligvis også:Siri Gulovsdotter n. 1624 på Vestre Haaland som enke.Nils Sivertsson Østre Skogsfjord gm Giello Gasesdotter er er i henhold til skiftet på Lande 19. 4. 1640 død og nevø til Ljøde og Rasmus Gullovsønner.Skiftet er i VA-brev III s. 185-185 (171)Sitatet nederst s. 174:'Guro Olsdotters sønnesønn Gase Nilsson var umyndig tilsted, men ble representert av hans salige fars, Nils SIvertssons farbørdre Ljøde og Rasmus Haaland samt moren Gjellou Olsdotter med stefaren Andsten Simonsson'

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er to grunnleggende artikler om i særlig grad Vestre SKogsfjord og forbindelsen til Rauberg og Vestre Haaland:Kristian A. Berntsen: 'Vestre Skogsfjord i Halse - Fakta og fabuelringer om gården' AHÅ nr. 44, 1966 ogPetrus Valand-'Vestre SKogsfjord-var Gase Torkelsson (Bagge) av Skogsfjordætt?' AHÅ 45, 1967.Begge følger hverandre tålig bra, men særlig Valand trekker fram forbindelsen til Rauberg og V-Haaland. Når det gjelder Sivert Torkildsson Rødberg/Vestre SKogsfjord vet vi følgende: Han var bruker, men ikke ier da VS var krongods.Han hadde en temmelig sikkert sønnen Gundbjørn n 1624 med odel i Tryland.Sansynligvis var Gullov Vestre Haaland sønn pga av godset i Rauberg, 1617 1 1/2 hud. Her operer Valand med patrynomet 'Sigwerson' uten noen kildeangivelse.Siri Gulovsdotter er nevnt 1 gang, på Vestre Haaland 1624 med gods i Ulgjel på Lista 3 gsk. og i Randvig, Høvaag (AA) 1 1/2 hud.Kronologien taler mot at hun er enke etter Sivert Torkelsson Vestre SKogsfjord og mor til Gullov (Sivertson?).Gullov Vestre Haaland gm Asgjer Nilsdotter Haddeland hadde følgende sikre barn:Sivert Gulovsson til Østre Skogsfjord d før 1624 gm Guro Olsdotter Spilling.Ljøde Gulovsson (Sønn Sivert til Aamland og Hageland)Rasmus Gulovsson gm Birgitte Torbjørnsdotter HalseAsgjer Gulovsdotter gm Oluf Jakobsson SKjebstad.Sansynligvis også:Siri Gulovsdotter n. 1624 på Vestre Haaland som enke.Nils Sivertsson Østre Skogsfjord gm Giello Gasesdotter er er i henhold til skiftet på Lande 19. 4. 1640 død og nevø til Ljøde og Rasmus Gullovsønner.Skiftet er i VA-brev III s. 185-185 (171)Sitatet nederst s. 174:'Guro Olsdotters sønnesønn Gase Nilsson var umyndig tilsted, men ble representert av hans salige fars, Nils SIvertssons farbørdre Ljøde og Rasmus Haaland samt moren Gjellou Olsdotter med stefaren Andsten Simonsson'

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at det finnes et konsentrat av 1640-skiftet på SAK i dep. fra Erik Torp. Min nevnte sammenheng er ikke rett sitert der.

[Gjest Knut Inge Apesland]

Mange takk for innleggfra Kristian. Skogsfjord-artiklene har jeg lest flere ganger men har ikke disse artiklene tilgjengelige. At vestre-Skogsfjord var krongods går jo igrunnen klart fram av skattemanntall 1624, uetterrettelig av meg. Flott at Kristian påpeker både usikre og sannsynlige faktorer. Mange takk.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Gullau Siversson på Håland er nevnt i et utrykt diplom orig. på papir 7. juli 1600, avskrift i NRA, Kildeskriftavdelingen, NRA, Mandals prestearkiv, RAJ nr. 383/1890). Sammen med Ola Bjørnsson på Spilling representerte han eierne til Skinsnes laksefiske.Det er dermed klart at han var sønn av en Siver(t)/Sigurd/Sjur, men det er fortsatt ikke funnet bevis for at denne skal være identisk med Sjur Torkjellsson på Vestre Skogsfjord. I jordegodset til Gullau, bl.a. i Skinsnes og Rauberg, finner vi sterke argumenter for at Gullau tilhører Rauberg-ætten i Sør-Audnedal.Alt for denne gang, må prioritere Argentina mot Nigeria, en match som har fått en pangstart!

[Gjest Per Reidar Christiansen]

(pause):Er enig med Kristian når han (4) mener at kronologien taler mot at Siri Gullovsdotter er enke etter Sivert Torkelsson Vestre SKogsfjord og mor til Gullov (Sivertson?). Også med en annerledes vinkling virker det snarere som om Siri er datter til Gullau Sjursson.I 'Kilder til Agders historie. Bd I: Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelaget og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Utg. av Agder Historielag. Kristiansand 1979.' figurerer medlemmer av ættekretsen nærmest på rekke og rad under Halse sokn. Summerer vi jordegodset, ser vi at Siri Gullausdotter på Håland har 2 1/4 hud odel, at Ljøde Håland har snaut 5 huder odel og 7 skinn pant, at Rasmus Håland sitter med tilnærmet 5 1/2 hud odel og 9 skinn pant, at svogeren Ola Jakobsson på Skjeibstad har 5 1/2 hud odel og 7 skinn pant. Nils Skogsfjord, som var sønnesønn av Gullaug Sjursson, har 4 1/2 hud odel og 7 skinn pant.Hva forteller dette oss? Jo, at hver av brødrene ser ut til å ha arvet snaue 5 huder odelsgods hver, samt en drøy halv hud pantegods. Siri Gullausdotter sitter dermed med et jordegods som i størrelsesorden virker å være en søsterpart. Hvorfor Ola Jakobsson, som var gift med Asgjer Gullausdotter, sitter med jord tilsvarende en brorpart, er vanskeligere å besvare. Eiendommene hans er ikke oppført som giftegods, men som odel, selv om han må ha giftet seg til mesteparten. Det er likevel tre mulige forklaringer: Asgjer kan ha fått tilsvarende en brorlott eller så kan hun og ektemannen ha forvaltet en søsterpart til. Eventuelt har ekteparet på Skjeibstad innløst jord utover hennes arvepart.Siris del i Randvik i Høvåg ble for øvrig skiftet mellom Ljøde Gullausson og enka etter Rasmus Gullausson 4. oktober 1643 (NRA-dipl. perg., innlånt 1978 fra SAK). Det kan bety at Siri døde barnløs og dermed ble arvet av brødrene.

[Gjest Knut Inge Apesland]

Til Per Reidar (innlegg 7 og 8):Sier takk igjen for også dine vurderinger vedr. de gamle ættesammenhenger. Bruker flittig selv Odelsmanntallet 1624 for Agder og ser hvordan mange av odelsjord-eierne bl.a. i Halse sogn (Mandal)på en eller flere måter er i slekt, med dunkle tråder noen generasjoner bakover på 1500-tallet.mvh Knut Inge.