Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#78667] Haldor Pedersen Myklebøs kone Synnev beslektet Tune/Melby/Bø i Fron?

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

På skiftet etter Iver Axelsen Melby i Fron 1724 nevnes bl.a. følgende skjøter:I skjøte dat. Hove tingstue i Fron 9/5 1670 selger Haldor Pedersen Myklebø i Svatsum i Gausdal 2 skinn gods i Melby i Fron til Iver Axelsen Melby med sin kones og barns samtykke, og Iver hadde også betalt Haldor for odelsløsningen. Tingl. 19/6 1671 på Hove tingstue i Fron.I et skjøte dat. Melby 2/3 1666 selger Knut Heringstad 3 skinn og Knut Tonne (Tune) 1/2 skinn, begge i Melby i Fron, til Iver Axelsen Melby. Tingl. 12/10 1666 i Fron.I odelsjordeboken 1657 eier Knut Tonne i Fron følgende: 1 1/2 hud odel i Tonne, i Lodengård i Gausdal odel 1/2 hud, i Melby i Kvikne odel 2 1/2 skinn.Haldor Pedersen Myklebø eide intet jordegods i 1657 eller 1661, men innen 1668 eide han Lodengård 1/2 hud og altså 2 skinn i Melby.Legger man man sammen de 2 skinnene Haldor Myklebø selger i Melby i 1670 med det 1/2 skinnet Knut Tune selger i 1666, får man det som Knut Tune eide i Melby i 1657. Det ser altså ut til at hele Lodengård, samt mesteparten av det Knut eide i Melby, har havnet hos Haldor Myklebø. Og siden det står at han solgte med sin hustrus og barns samtykke, kunne det tyde på at det var gods han hadde fått med sin kone.Haldor Myklebø var etter mt. 1665 f. ca. 1616, mens hans kjente sønner ser ut til å være født fra slutten av 1650-årene/ca. 1660 og fremover til i hvert fall 1669. Det er derfor å anta at kona Synnev kan ha vært en del yngre. Var hun kanskje en ellers ukjent datter av Knut Tune?I 1624 sitter Torger Iversen Bø med bl.a. 1/2 hud i Melby og 1/2 hud (hele gården) i Lodengård. Han sitter også med hele Myklebø, interessant nok, og det er Torgers sønner Axel Melby og Torger Bø, senere enken Tore, som sitter med 2 huder hver der senere.Ole Tjøstelsen Melby eide også 1 1/2 hud i Melby i 1624, og det er gjennom hans datter Anne at Knut Heringstad eide sin part i Melby, liksom Axel Melby også eide ytterligere gods i gården gjennom giftermålet med Rønnaug Olsdtr. Melby.Men hvordan har Knut Pedersen Tune kommet til godset i Lodengård og Melby, som kalles hans odelsgods i 1657? Knuts kjente kone var, etter det jeg kan se av diverse sider på nettet, Anne Amundsdatter fra Tune, og heller ikke på hans egen side kan jeg se at det er noen forbindelse til Bø/Melby. Kan han ha vært gift tidligere med en Torgersdatter fra Bø, som kan ha bragt med seg godset i Melby og Lodengård?Kjenner noen til informasjon som kan bekrefte eller avkrefte hypotesene mine?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Haldor levde på Fron før han kom til Gausdal. I 1657 eig han: i Romsås i Ringebu 9 skind. i Våle i Ringebu 9 skind, i Elvestad i Ringebu 1 1/2 hud 2 skind kjøpegods. Eg meiner Haldor var gift med Synnøve Amundsdtr. Tune. Romsås og Våle var arv frå Tune. Synnøve var søster til Anne Amundsdtr gm Knut Pedersen Rolstad(Bagge), Tore Amundsdtr gm Torger Torgersen Bø. og Rønnaug Amundsdtr. gm Ole Eriksen sy. Kongsli. Deira far var Amund Steinarsson Tune.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dette var interessant! Hjertelig takk!Når det gjelder Elvestad fant jeg en gang følgende i tingboka (Ringebu): Haldor fikk skjøte 17/2 1657 på 1 1/2 hud 2 kalvskinn i Elvestad i Ringebu av Amund Ufindsen på Furu i Modum. 25/6 1666 var det på tinget i Ringebu en sak mellom Haldor Pedersen Myklebø i Svatsum og Torger Olsen Rottås vedrørende Brattløkken, som lå under Elvestad. Skjøtet av 1657 ble nevnt i den forbindelse.Men hvordan forklare godset i Lodengård og Melby? Kan det rett og slett forklares med et bytte/salg som Haldor kan ha gjort med svogeren Knut Pedersen Tune, som igjen kan ha byttet eller solgt gods med svogeren Torger Torgersen Bø?Men hvis Haldor var på Ringebu tidligere, er det kanskje ikke så sikkert at han var sønn av Peder Myklebø heller (som det tidligere har vært antatt)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg ser at Haldor bodde på Bø i 1657. Han og Synnev har vel da bodd hos enken Tore Amundsdatter, Synnevs søster, som han også nevnes rett etter i odelsskattemanntallet.En av sønnene til Haldor og Synnev het forresten Amund (ca. 1661-1719) og kom til Lodengård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Det har nok vore gjort makeskifte, som kan forklare godset i Lodengård og Melby. Romsås der Ole Eriksen Kongsli og Haldor Bø eig 9 skind kvar i 1657 er seinare kome attende til Tune, for arvingane etter Knut Amundsen Tune sel Romsås i 1730. Kven Haldor Pedersen var sønn av veit ikkje eg. Eg har rekna med at det er pga slektskap(svogerskap)med folket på Bø i Ruste at Haldor og Synnev kom til Myklebø. Myklebø var gamalt odelsgods i Bø slekta. Alt i 1615 eig Torger Iversen Bø 3 huder i Myklebø, 4 skind i Melbø og 1 skind i Hodemb alle i Gausdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Jeg er ingen kløpper på Gudbrandsdalen. Men nå Bø-slekta dukker opp, så føler jeg i hvert fall er berettiget til å stille spørsmål. Ei Sigri Amundsdatter, antatt å være fra Olstad var gift med Peder Toresen Jørstad. Dette paret hadde en sønn Amund Pedersen og hans etterslekt kom vel til Bø?Mitt spørsmål blir da:Hva er det som gjør at man er sikker på at denne Sigri var fra Olstad. Det kan vel neppe være mulig at hun ikke er fra Olstad??Jeg bare spør og har intet svar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv Edvardsen

Hei. - Det var tidl. snakk om en Marit Amundsdr., som blev g. på Bø med Jon Jonsen. - Om henne fikk jeg opplyst at hun var fra Hong i Øyer. --Så var der en Sigrid Amundsdr., dr. av Amund Gunnarsson, Nordre Olstad, som angivelig blev g.m. Peder Tordsen på Jørstad. --På Lysgård var der en Peder Olsen, f. før 1590, g. før 1627 m. en Sigrid angivelig fra Jørstad. - De hadde en sønn, Tord Pedersen Lysgård, f. ca. 1627, d. før 1700 på Simensrud vel hos sin sønn Peder Tordsen, f. før 1670. - Spørsmålet er da om denne Sigrid kunne ha blitt enke på Jørstad og g. 2. på Lysgård ? - Det blev jo litt merkelig at de døpte sønnen Tord Pedersen. Oppkalling ? -- Ellers får jeg vel si som den forrige; Jeg bare spør. -- M.v.h. Alv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(5) Takk for mer nyttig informasjon. Og jeg er også enig i at det kan se ut til at Haldor har kommet til Myklebø pga. svogerskapet med folket på Bø. Det må i så fall ha skjedd en eller annen gang mellom 1661 og 1665. Hans opphav er derfor åpent.(2) Ad Amund Tune: I 1624 skatter Amund og broren Syver/Sjugurd av følgende (fra Tore Vigerusts sider):'Amund Thunne - J Thunne 3 hudder 3 schind. Böxel- J Hauge Jbidem ½ huud. Böxel- J RomßAas i Ringebo 1½ huud. Böxel- J Waalle Jbidem 4 skindHans Broder Siffuer Siffuerßön - J fornefnte Waale ½ huud'Var ikke da også Amund en 'Siffuersøn'? Eller er det feilskrift i manntallet (originalen)?I 1615 skatter riktignok Stenner Thunne av 2 1/2 huder 4 skinn odelsgods i Tune.Amund Tune har kommet inn i 1620: 'Amund Tonne eiger wdj Walle i Ringeboe 2 huder och 9 schinnd, wdj Biörge 1 hud, Er till sammen 3 huder och 9 schinnd'I 1621 heter det: 'Amund Thunne eiger i Walle i Ringeboe 2 huder, 1½ hud i RomsAas, paa Biörge ibid. 1 hud, er thil samenn 4½ huder'. Samtidig nevnes Stener Tune blant leilendingene, men OGSÅ under husmenn, som kan tyde på at han hadde fått føderåd av gården. Men det er jo litt merkelig at Amund i 1621 ikke eier noe i Tune i så fall.Engebret Hougen kaller Amund Tune konsekvent 'Sjugurdsson' i Ættesoge bd. I, II og III, og i bd. II s. 109 sier han om ham '(...) for ætta hans var frå Romsås og Gunstad i Ringebu', uten at dette begrunnes nærmere.Nå er det jo flere Romsås-gårder, men jeg ser at det i 1615 er Jon Gunstad som med sin søster bl.a. eier 2 huder i Romsås.Det kan jo ut fra jordegodset se ut til at Amund har sterk forbindelse til Ringebu, men han står altså ikke oppført med gods i Romsås i 1620, derimot i Våle og Bjørge. Jeg kan forresten ikke se at noen i Ringebu eller Fron eier noe i Våle i 1615.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det skal iflg. gårdshistorien for Fron ha vært holdt skifte etter Amund Tune i 1654, og videre skulle han ha hatt 3 døtre, men navnene deres er ikke nevnt. Men det ser jo ut til at han hadde 4 døtre, som nevnt i (2). Det står også i gårdshistorien: 'Av skiftet synast gå fram at han var son til ein Steinar Tune'. - Har noen sett dette skiftet, evt. i avskrift? Jeg har tenkt at Steinar kanskje kunne være en svigerfar? Amund kunne jo likevel ha hatt med seg broren sin fra hvor det nå måtte være at han hadde sitt opphav.Når det gjelder Synnev Tune, så nevnes hun i odelsskatten for 1654/55 og 1655/56. Første året kalles hun 'Sønne Tonne' og andre året 'Syne Amundsdatter' Tune. Hun innberget begge år 1 1/2 huder.I odelsskatten 1656/57 nevnes Tore Bø, som innberget 5 1/2 hud 2 1/2 skinn, og under henne: Halvor Bø, som innberget 1 1/2 hud.Dette tyder på at Synnev har giftet seg med Haldor Pedersen rundt 1656, og så har de straks flyttet til Synnevs søster på Bø. Hun trengte vel en hånd med i gårdsbruket. Det var skifte etter Torger Bø først i 1665, men Tore hadde da vært enke i mange år, senest fra 1654/55.Jordebøkene på 1660-tallet er bare sånn nogenlunde ajourført, for Haldor er aldri nevnt som medbruker på Bø, enda han ser ut til å ha vært der til rundt 1664/65. I jordeboka for 1665 står Peder (og Erland) Myklebø fortsatt som brukere, men under Lodengård går det nå frem at det var Haldor Myklebø som eide gården. Det tyder på at Haldor har makeskiftet til seg Lodengård omtrent på den tiden han flyttet med familien til Myklebø.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Ja, eg har for mange år sidan lese ei avskrift av dette skifte frå 1654. Desverre har notatane av dette gått tapt i eit datahavari. Eg hugsar heller ikkje kvar denne avskrifta var, men kanskje i Harildstadarkivet. Det gjekk fram av dette skifte at Amund var ein Steinarsson og der var og nemnd ei Kari? Steinarsdtr.Tune: Steinar Amundsen betalte holling av 2 1/2 hud og 4 skind i Tune i 1605. (Fut regnskap 1605/1606). I 1616 betalte Siffuord Steennersen paa Thunne 1. byksel av 1 hud udj en Ødegaard kaldes Vistad, hans fader for hannem affstoed.(Fut 1616)Denne Siffuord Steinarsen var nok Amund sin bror. Han vart gift med ei Guri Svensdtr. Dei hadde ein son Siffuord Siffuordsen(Sjur Sjursen)I 1657 eig Siffuer Siffuersen Kongsli 1/2 hud i Våle i Ringebu.Guri gifta seg 2 med Erik Johannesen sy. Kongsli Skifte etter Guri i 1670. I andre ektskap hadde Guri 4 sønner og 2 døtre. Den eldste sønnen i 2. ekteskap var Ole Eriksen Kongsli gift med Rønnaug Amundsdtr Tune. Sjur Sjursen kom til Rudi. Det må vera feil i odelmanntallet 1624, når det står 'Hans Broder Siffuer Siffuersøn'. Skal vera Siffuer Stenerssøn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk igjen! Da slår jeg meg til ro med at Amund Tune var sønn av Steinar Tune.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har i Seksjon for kildeangivelse i RA fått tak i en kopi av av skiftet etter Amund Tune 23/6 1654.Der nevnes følgende døtre:1) Tore Amundsdatter Bø2) Anne Amundsdatter Tune, arvet 1 1/2 hud i hovedbølet Tune m.b.3) Rønnaug Amundsdatter Li, arvet 9 skinn i Romsås m.b., 8 skinn i Tune og 1 skinn i Våle4) Synnoff Amundsdatter, som er ugift, arvet 9 skinn i Romsås m.b. og 9 skinn i Våle u.b.I godset var tatt inn 3 skinn som Karen Stenersdatter, deres farsøster tilkom, som har sin aldersopphold på Tune.Brevet er avrevet nederst, slik at en del av teksten mangler på begge sider, bl.a. det som Tore Amundsdatter fikk utlagt.Brevet ble lånt inn fra Ivar Wistad i Kvikne i 1951.Synov Opgaarden (Myklebø) døde ellers i 1697, 66 år gammel (f. ca. 1631)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Vil bare få takke for mye interessant informasjon.Jeg hadde i fjor gleden av å besøke Myklebø, der min tippoldemor kom fra. Garden er vel verd et besøk, med bla. SVÆRT MANGE gamle ting og det skal finnes et par hundre år gamle dagbøker som forteller om livet på garden. Slekta på Myklbø de siste 200 år stammer fra Rønnaug Amundsdatter (og muligens andre etterkommere av de som er nevnt her).Engebret Hougen nevner at Amund Stenersen kan ha vært gift med Jorun Gunnarsdtr Hågå jfr bind 3 s 124. Er det noe nytt om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hougen bygger resonnementet rundt Gunnar Amundsen Rolstad, som han da mener skulle være Amund 'Sjugurdsson' Tunes sønn. Men han kan jo da tydeligvis ikke ha kjent til skiftet etter Amund Tune fra 1654. De eneste barna han treffer riktig på, er Anne, Rønnaug og Tore. Forøvrig har han en del forbehold, men: 'Det einaste som ein ikkje kan tvila på, er at Jorunn vart gift til Rolstad'. I så fall var hun vel neppe gift med Amund Tune, for han bodde jo bare på Tune.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Når det gjelder den nærmeste etterslekten til Haldor og Synnev på Myklebø, så arvet sønnen Peder Haldorsen bruken av gården. Han var gift med Mali Paulsdatter (se NST XXVIII s. 379). Det var skifte etter Peder 10/11 1717. Barna var: Haldor Pedersen f. ca. 1697, Eli Pedersdtr., gift, Synnev Pedersdtr. f. ca. 1701, Kari Pedersdtr. f. ca. 1703. Mali Paulsdatter levde ennå i 1721.Selv stammer jeg fra Amund Haldorsen på Lodengård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Om Gunnar Amundsen Rolstad har eg eit innlegg i debatt 57824 (innlegg 48). Der eg med hjelp frå O. T. Forset's artikkel i Årbok for Gudbrandsdal 1966 side 75-. viser at Gunnar Amundsen var frå nordgard Aulstad i vestre Gausdal og hadde ikkje noko med Tune i Kvikne å gjera.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har funnet når og hvordan Haldor fikk hånd om Lodengård. Gården kom ikke direkte fra Knut Tune, men via makeskifte fra Ole Eriksen Kongsli, som følgende tingboksnotater viser:28/3 1664 makeskifter Knut Tune 6 skinn jordegods m.b. i Lodengård og 2 skinn i Melby til Ole Kongsli, mot 8 skinn gods i Tune m.b. Tinglyst Fron 12/4 1667.2/4 1664 makeskifter Ole Eriksen Kongsli 6 skinn i Lodengård, 2 skinn i Melby og 1 skinn i Våle til Haldo Bø, mot 9 skinn i Romsås. Forseglet av Ole Kongsli, Haldo Bø, Knut Tune, Johannes Audenrud og Ole Roldstad. Tinglyst Fron 12/6 1667.Haldor Bø står ellers aldri oppført med 9 skinn i Romsås i jordebøkene fra 1661 og fremover, men er oppført med parten i Våle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Da kan jeg altså stryke Jorun Gunnarsdtr Hågå fra slektstreet - og det er neppe siste gang jeg må stryke noen av Hougens konstruksjoner. Takk skal dere ha.Slekta mi på Myklebø starter med John Gulbrandsen Leikvam 1796-1866, som brukte etternavnet Berg, eller rettere hans foreldre Gulbrand Pedersen Bø (Follebu) og Ingeborg Johannesdatter Seielstad som overtok Myklebø ved testamente ca 1812-13 - jfr Kraabøl s. 184. Gulbrands tippoldemor var Rønnaug Amundsdatter Tune. Det ser iflg Kraabøl ut til å ha vært minst to slekter mellom mine folk og de Svein Arnolf nevner i (15) på Myklebø.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Frå tingboka 1671,Fron: Knud Thonne lod oplæsse eit kjøpebrev på 1 1/2 hus i sin påboende gard Thonne som han har kjøpt at av Thorre Bø, til vitne hennes søn Torger, samt Iver Bjerke, JOhannes Sandbu og Pål Hov. Dette er arven som Thore Amundsdtr fekk på Tune i 1654(Sjå innlegg 12) På samme ting vart det og opplest eit kjøpebrev på 2 skind i Melby som Iver Melby hadde kjøpt av Haldo Peders. Møchlebøe. Dat 9. May 1670.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.