Gå til innhold
Arkivverket

[#78679] Bidrag til historisk befolkningsregister


Gjest Lars Holden
 Del

Recommended Posts

Gjest Lars Holden

Det har vært en diskusjon om Historisk Befolkningsregister (HBR) i tema 74653 [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=74653&sok=&nr=25&antinnlegg=145&startnr=&antall=&spraak=#anker>Lenke i brukerforumet. I dette nye temaet ønsker vi å få konstruktive forslag til hvordan HBR skal utvikles, mens tema 74653 fortsetter som en mer generell diskusjon om HBR.Det arbeides med å etablere et HBR. Prosjektet presenteres på http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html. Foreløpig er dette et forprosjekt, men vi håper å få finansiert et hovedprosjekt gjennom forskningsrådets infrastrukturprogram.HBRs målsetning er å lenke sammen all åpen historisk person- og stedsinformasjon knyttet til personer i Norge. Det er et fokus på kilder at typer som ligger i Digitalarkivet og hos RHD fra 1800 til i dag. Informasjon fra 1910 vil i stor grad være i en lukket database hos SSB mens resten vil være åpent tilgjengelig.Den åpne delen av HBR planlegges som en wikiløsning lignende http://www.werelate.org/wiki/Main_Page. Kvaliteten skal sikres ved å lage et mest mulig transparent system. Der det er mulig dokumenteres lenker med toveis pekere til kilde. Det skal være diskusjonssider for alle personer, familie/husholdninger og steder. Siden vi skal følge både familier og bosteder bidrar også dette til kvaliteten. Alle endringer dokumenteres med person som utførte endringen og dato. Med wiki-teknologi er det lett å identifisere og reversere alle endringer utført av en person. Vi skal forsøke å etablere gode standarder og lokale grupper som mobiliserer til innsats og kvalitetssikrer. Vi regner med at det blir en meget besøkt database og mange som vil bidra til kvalitetssikring. Men som et dugnadsprosjekt vil det ta tid å få god dekning og høy kvalitet. Hvor mange som får være med i arbeidet og hvordan disse velges ut, er ikke avgjort. En sentral del av prosjektet er å bidra til økt transkribering.Finansieringen av prosjektet er motivert fra forskning innen fag som historie, samfunnsfag, medisin og genetikk. Kommer vi i nærheten av å nå vårt hovedmål vil Norge ha forskningsdata som er helt unike i verdenssammenheng. I tillegg til dette mener vi at prosjektet har en klar samfunnsmessig verdi som et kulturelt tiltak.Akkurat som ved etablering av Wikipedia inviterer vi til en dugnad som innebærer mye mer arbeid enn det vi selv kan bidra med. Vi tror: 1. det vil være stor interesse, 2. øke interessen for historie inkl. slektsforskning både på kort og lang sikt. 3. det er tilnærmet ubegrenset av oppgaver ved å knytte sammen all historisk person- og stedsinformasjon.Ved å åpne denne debatten håper initiativtagerne å få mange forslag til å forbedre prosjektet. Det er et stort og krevende prosjekt og vi vet at det er mange kunnskapsrike personer om kan bidra. Prosjektleder i HBR er Gunnar Thorvaldsen og styreleder er riksarkivar Ivar Fonnes, men undertegnede leder den åpne delen. Det er også etablert en arbeidsgruppe for den åpne delen. Forprosjektet vil vare til våren 2011 og da søker vi om et hovedprosjekt. Informasjon om prosjektet finner man bl.a.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Jeg forstår ikke helt hvorfor denne nye tråden er opprettet; eller kanskje er det nettopp det jeg gjør ? Holden ber om å få konstruktive forslag; men jeg og flere har stilt konstruktive spørsmål uten å få svar. Her skrives om wikiløsning. Tør da spørre enda mere: Er de eksisterende filer (folketellinger, emigrantprotokoller ...) kjørbare under wikiteknologi ? Jeg ligger nok bak utviklingen i viten, da jeg kun betrakter wiki til å være av typen tekstfiler og da med spesielle tegn som separatorer. Toveis kommunikasjon er da grunnleggende i databehandlingen. Jeg oppfatter wikiskriveri til å gå over hodet på oss vanlig dødelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Holden

Wikiteknologi er et grensesnitt mot en database som er utviklet for at mange personer samtidig skal kunne bidra til databasen. Det er mest kjent gjennom Wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia Det er lett å identifisere hvem som har gjort hvilke endringer og det er lett å fjerne endringer. I tillegg brukes mange lenker til eksterne kilder. I tilknytning til wikipediadatabaser er det bygget opp erfaringer og utviklet en kultur i hvordan man bidrar til at kvaliteten hele tiden heves i motsetning til bare å bli en lagringsplass med lav kvalitet som det ellers ville være en fare i et slikt stort samarbeid. Vi tenker å bruke en semantisk wiki som har faste felt for noen opplysninger som for eksempel navn. Det er ingen begrensninger i hva som kan lagres; fri tekst, tekst i faste bokser (navn, fødselsdato,…), tabeller, bilder,….Hensikten med å innføre det nye temaet er for å oppfordre til forslag til hvordan vi best mulig kan lage databasen. Bidrag kan for eksempel være innen organisering av prosjektet, bygging av database eller ønske om å være med i programmeringen eller driftingen av databasen i oppstarten. Det andre temaet er tenkt som en diskusjon om HBR.Beklager at vi ikke har kapasitet til å besvare alle spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Takk for greit svar. Da er det altså en-til-mange-relasjoner (omvendt av mange-til-en.) Har lest om dokumentasjon av bidragsytere samt dato. Det er kanskje nødvendig å dokumentere kilder også ? Det er ikke alltid like god tilgang til å nå forfattere, de opprinnelig forfatterne kan være døde for tiår siden, feks av bygdabøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Holden

Ja det er viktig å dokumentere kilder for å sikre kvaliteten. Det kan gjøres på mange måter. Se for eksempel omtalen av Brugata i lokalhistoriewiki. Lenke) Under fanen ”diskusjon” på toppen er det henvisning til en side som kommenterer og dokumenterer det som står på ”artikkel”-siden om Brugata. I andre tilfeller kan dokumentasjon være lenker til Digitalarkivet eller andre nettsteder.Når vi har kommet lengre i utviklingen ser jeg for meg mange prosjektsider i HBR med temaer som et bestemt prestegjeld, en bestemt slekt, ”prester i Norge”, etniske grupper, navnegårder, ”kjente personer” etc. Det vil øke kvaliteten og interessen for databasen. Vi må finne en form som gjør det attraktivt for personer å bidra til etablering og utvikling av prosjektsider med høy kvalitet. Slike sider behøver ikke erstatte andre databaser, men heller være en ny innfallsport til disse. Men HBR kan også overta databaser som man ikke lengre klarer/ønsker å vedlikeholde og på den måten bevare det arbeidet som er nedlagt. Det er viktig å gi anerkjennelse til de som har bidratt fordi de fortjener det og fordi andre bedre kan vurdere kvaliteten når vi vet hvem, når og hvordan dataene er samlet.En lengre tekst om et område kan enten legges i HBR eller lokalhistoriewiki og slik at det etableres toveis pekere (dvs. pekere begge veier) til personer og steder i HBR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Holden

Sluttparentesen ”)” skal inkluderes i webadressen i forrige innlegg for at lenken til lokalhistoriewiki skal virke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

No har ikkje eg lese så grundig i den andre tråden, men hengjer meg på litt her.Eg har ein base i Embla som inneheld store deler av folket som har budd i Gloppen i dokumenterbar tid - fram til ca 1801; også folk elles i Nordfjord og andre stader som har tilknyting til Gloppen t.d. gjennom ekteskap. Eg har lagt inn lenker til kyrkjebokførekomstane på alle dokumenterte hendingar.Eg gir av prinsipp aldri vekk Gedcom-filer til folk (tek heller ikkje inn andre sine), men eit sentralt Wiki-tre vil eg sjølvsagt bidra til, føresett at eg kan overføre via Gedcom slik at eg slepp å gjere alt opp att.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Holden

Fint du vil bidra. Men det tar en god stund før vi er klare til å motta bidrag i form av slektsdata. Vi har heller ikke funnet ut hvordan vi ønsker å kvalitetssikre bidragene først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Steinar Hansen

Jeg synes dette er et interessant prosjekt. Og jeg har lyst til å spinne litt videre på det perspektivet som Aase bringer inn (7).Jeg har syslet med registrering av slekt - og etter hvert også mye mer enn egen slekt - i mange år. Jeg har etter hvert en database på vel 135 000 personer. De fleste av disse er født på eller har hatt opphold på Indre Nordmøre, men en del registreringer gjelder også innvånere i Trondheim og andre steder. Svært mange av dem er lenket sammen og mange er godt dokumentert med henvisning til ulike kilder.Nå begynner jeg å bli en godt voksen mann - og pusler fortsatt med dette. Særlig gjelder det å dokumentere personer og koblinger med henvisning til primærkilder som etter hvert har blitt lett tilgjengelig via Internett - og til å korrigere feilaktige opplysninger/koblinger som er gjort i bygdebøker.Når jeg gjorde et poeng av at jeg begynner å bli en godt voksen mann, er det fordi jeg har begynt å lure på hva som skal skje med alle disse dataene når jeg vandrer til de evige jaktmarker. Slik de foreligger, kan de allerede i dag brukes til 'forskning' innen for et begrenset geografisk område. Koblet sammen med andres data, kan de bli et betydningsfullt materiale som lar seg bruke i forskning på en langt enklere måte enn skannet materiale.Jeg kan på et tidspunkt godt tenke meg å donere materialet mitt til et almennyttig formål, eksempelvis til et historisk befolkningsregister. Men da bør jeg samtidig vite at mottakeren har et system for å konvertere dataene fra mitt format til et format som gjør at dataene kan komme til nytte.Jeg er ganske sikkert ikke den eneste som sitter på et betydelig materiale som kan være input til et slikt befolkningsregister. Aase er et eksempel på at det finnes andre som ønsker å bidra med allerede registrert materiale.Så mitt innspill vil være at dere legger til rette for å ta imot data som allerede er registrert og for å konvertere dette til deres format. Rundt omkring i landet har folk brukt tusenvis av timer allerede på å registrere den typen data som dere er ute etter. Det bør dere utnytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Dette er eit svært godt poeng. Vi er mange, og vi vil truleg i stor grad kvalitets-sikre kvarandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Nei, det trur eg ikkje, viss ein kvalitets-sikrar innleggarane, ikkje kvart innlegg. Eg skal gladeleg gå opp til ein liten 'eksamen' som viser at eg kan dette og at folk kan stole på det eg gjer. Men 'bygdebok-avskrivarar' har ingen ting i eit slikt opplegg å gjere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Hans (11): Det er det som jeg i den andre tråden kaller for Selvbetjeningsprinsippet. Når jeg først er inne, lurer jeg kraftig på hvordan postene i de ulike filene skal kobles ? Man kommer ikke unna 'personnummer' for å lenke sammen ulike hendelser i en persons liv. Wiki gjør det nesten enda verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Det er muleg eg er naiv og ikkje forstår heilt problema med dette, men eg har ofte tenkt at det hadde vore kjekt om andre personar kunne hatt tilgang til slektsprogrammet mitt og supplert med opplysningar som dei sit med om same personane.Klart, viss ein tenkjer på dette som ein hobby (som det faktisk er) er det greit at t.d. tre personar sit på kvar sin stad i landet og registrerer dei same personane frå skifteprotokollane for Nordfjord, berre for å ta eit døme, men har ein eit mål om å få kartlagt livet til flest muleg nordfjordingar og andre nordmenn gjennom tidene er det urasjonelt at vi ikkje arbeider inne i det same programmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

DIS-Norge her en base, DIS-treff hvor medlemmer har sendt inn sine slektsdata. Der er det mye galt. Family-search har også noe slikt som ikke altid er til å stole på. Det ligger en masse slektsdata på nettet som inneholde masse feil og som bare blir videreført fordi noen henter de dataene. Jeg håper inderlig at de som har tenkt starte denne nye basen har tenkt ut en måte å kvalitetssikre dataene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Steinar Hansen

Hans (11): Kvalitet er et ord som ikke betyr noe som helst når det står alene og ikke settes i en sammenheng.I dag snakkes det ofte om 'tilstrekkelig kvalitet' eller at noe skal være 'godt nok'. Kravet til kvalitet - i denne sammenheng graden av sikkerhet for at alle data er korrekte - må derfor sees i sammenheng med hva dataene skal brukes til.Jeg vil tro at man vil kunne gjøre beregninger av og se trender for levealder, alder ved ekteskapsinngåelse, størrelse på barnekull, andel barn født utenfor ekteskap og så videre uten å stille de samme kravene til (data)kvalitet som man må gjøre dersom dataene skal brukes til slektsforskning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Holden

Jeg tror det er mange som har imponerende databaser av god kvalitet og som er opptatt at dette blir brakt videre. 135.000 som beskrevet i (9) i en database med høy kvalitet er meget imponerende. Det er også en fordel å bygge mest mulig på store og mest mulig komplette databaser (begrenset i sted og periode) enn mange mindre og overlappende. I innlegg (1) er det beskrevet hvordan vi skal sikre høy kvalitet. Som beskrevet i (8) er vi dessverre ikke i stand til å motta databasene eller kvalitetssikre bidragene nå. Vi håper å klare å legge inn noen få databaser i forprosjektet som varer til våren 2011. Resten må vente til et hovedprosjekt som tidligst starter høsten 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Jeg må presisere, at hvis en skal se levnetsløpet til en person, må en bruke ett og bare ett 'personnummer' knyttet til hver hendelse.For at Statistisk Sentralbyrå skal kunne se oss i alle de hundrede filene de kan koble, så brukes vårt unike personnummer. Jeg vil oppfordre dere til å taste ett siffer feil, samme hva dere skal bruke denne informasjonen til, og se hva som hender. Ellers er jeg enig i siste setningen din, Lars Steinar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg legger merke til at en database for Nordmøre mm med 135.000 personer - og ''mange er godt dokumentert med henvisning til ulike kilder'' (innlegg 9)nå (innlegg 17) opphøyes til ''en database av høy kvalitet''.Hva som i utgangspunktet er mange personer uten kilder i det hele tatt (innlegg 9 omskrevet) er plutselig blitt kvalitetssikret og får det beste skussmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

(19) - eg les ikkje det same som du i (17). 'Høy kvalitet' er ikkje nødvendigvis det høgste kvalitetsbegrepet, og ordet 'kvalitetssikret' er ikkje brukt i omtale av nordmørsbasen i (9). Det einaste Lars Holden skriv om denne basen er at han er 'meget imponerende', og det er han uansett med omfanget sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

jeg beklager at jeg ikke sondret mellom høy kvalitet (det uttrykket som ble brukt i (17) og høyeste kvalitet. Får man det beste skussmålet (19), har man jo den høyeste kvalitet. Så det var en overdrivelse fra min side. Lars Holden hadde jo ikke utdelt det beste skussmålet (men kanskje det nestbeste).20: ''Det einaste Lars Holden skriv om denne basen er at han er 'meget imponerende', og det er han uansett med omfanget sitt.''Nei, Lars Holden skrev også at databasen hadde høy kvalitet. Det forutsetter (?) en kvalitetssikring (?). På den andre siden kan man jo tenke seg at kun databaser av høyeste kvalitet forutsetter en kvalitetssikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

til 21: Det jeg *egentlig* mener å si, er at i forhold til de krav jeg vil sette til HBR, er databaser med et høyt anntall personer *uten* henvisning til kilder (som nevnt i 9) uten noensomhelst kvalitet i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Steinar Hansen

Kvaliteten på databasen min vet vel ikke Lars Holden eller Tore H. Vigerust så veldig mye om. At Lars da velger å omtale den som 'en database med høy kvalitet' og Tore velger å 'omskrive' det hele til 'mange personer uten kilder i det hele tatt' på grunnlag av det jeg skrev i (9) kan jeg bare ta til etterretning, som det heter.Noe 'vitenskapelig belegg' for sine konklusjoner har neppe noen av dem. Den ene av kommentatorene påstår seg i alle fall å være opptatt av akkurat det. Men det er mulig pompøsiteten innimellom skygger for fagligheten.Det er også mulig at jeg er dårlig til å formulere meg. Poenget mitt var ikke antall personer eller registreringer. Poenget var at jeg skulle ønske at de timene jeg har brukt på å bygge opp den databasen jeg nå en gang har skal komme til nytte når jeg dauer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

For eksempel - dette vil sjølvsagt avhenge av kva du legg i dei ulike orda. Ein base som er bygt opp ved hjelp av dokumenterte oppslag i kyrkjebøker vil sjølvsagt ha høgare kvalitet enn ein som er bygt på oppslag i bygdebøker. Neste steg blir gjerne at innhaldet er verifisert av fleire 'kvalitets-sikra' personar - men så langt kjem ein nok aldri med denne farten ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.