Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Knut Sandblost

[#78751] 4 måneder fra dødsfall til begravelse?

Recommended Posts

Gjest Knut Sandblost

I 1845 dør en 5 dager gammel, udøpt gutt. I kirkeboka oppføres dødsdatoen 11. februar og begravelsesdagen 9. juni. Altså nesten 4 måneder etter dødsfallet. Hvordan kan dette henge sammen?Nummeret (14) blir senere overstrøket. Hvorfor det? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

'Begravelsesdatoen' er nok i virkeligheten jordpåkastelsen. Selve begravelsen var tidligere en helt privat affære, hvor presten ikke var involvert. Men jordpåkastelsen var det presten som utførte, og det er den datoen som ble ført inn i kirkeboken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Ja, jeg er klar over at begravelse og jordpåkastelse ikke alltid ble foretatt samtidig. Men i dette tilfellet var det bygdens - og en av landsdelens - mest velstående mann som var barnets far. Stedets sogneprest var en svært god venn av familien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Var det vanlig med jordpåkastelse på udøpte,tror det ble praktisert litt forskjellig? Men penger = makt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Høsten året før døde barnets farfar. Han ble gravlagt samme sted som denne sønnesønnen. Ved farfarens begravelse var alle som bar kisten geistlige(!)Jeg kan ikke begripe at ikke presten skulle være tilstede ved begravelsen i 1845!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Til innlegg 4. Nei, det kan du jaggu si? Det er ikke sikkert det var normalt å ha jordpåkastelse på udøpte.At penger = makt er forøvrig en sannhet vi dessverre aldri ser ut til å komme bort fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

At barnet var udøpt er vel også grunnen til at nummeret ble strøket?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans-Petter Falao

Det her var på hardeste vinteren. Det kan være at det var så vanskelig å grave at begravelsen ble utsatt til telen var gått. Jeg har sett mange slike tilfeller i Ofoten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

I slike tilfeller oppbevarte man levningene ute i snøen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eik

Jeg vet ikke om det alltid var slik, men jeg har hørt at flere steder hadde de en såkalt 'likkjeller' der kistene ble oppbevart til begravelsen kunne finne sted. På gården Fossesholm i Vestfossen (Øvre Eiker) er det en kjeller som fremdeles går under navnet likkjelleren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Teorien om at begravelsen måtte utsettes av klimatiske forhold ser ut til å slå sprekker; Fattiglem og Enke Ingeborg Jonsdatter, døde 12. februar og ble begravet 19. februar. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg har en stammor fra Dovre som døde på setra i Grimsdalen i juni og ble begravd i oktober; i påvente av frost og sledeføre lå liket i ei løe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Har fått fortalt av min svigerfamilie at det ikke var uvanlig at man plasserte den døde i f.eks. båtnaustet hvis det var lang vei og uveisomt til kirke og kirkegård. Dette hindrer jo ikke at de som hadde kortere avstand ble begravet i 'rimelig' tid, men neppe uvanlig at de som bodde litt utenfor 'rimelig' avastand måtte vente til både vær- og føre-forhold var lempelige til å få liket til kirkegården.Når det gjelder innførselen i Ministralboken; Hva står i klokkerboken. Det er ikke uvanlig at det finnes feil innførrelser i disse bøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Interessante eksempler!Klokkerboken finnes dessverre ikke for denne perioden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Kom til å tenke etterpå.Hvor pliktoppfyllende var presten til å bruke riktige kolloner og begreper. Ble det angitt begravet når det kunne være jordfestet eller omvendt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åse Kvitle Kristiansen

Kan det være at et udøpt barn ikke fikk eget gravsted, men måtte begraves sammen med en annen person? Det å åpne en annens grav måtte vente til telen var gått.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Prestens oppgåver etter lova var vel som omtalt i Norske Lov: http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_02_10.htmlEg har inntrykk av at det generelt er jordfesting, og ikkje gravferd, som er notert i kolonna for 'begravelsesdatum' i desse fortrykte kyrkjebøkene.Ut frå det eg har høyrd eldre folk fortelje, var det her på Helgeland mange stader først etter siste krig at det vart vanleg at presten deltok under gravferda. Jordfestinga var ved første høve, gjerne ein preikesøndag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Morten Østevik

Om gravferd på vinteren - det var mulig å tine tele i gamle dager også. For eksempel tenne opp bål (/kull) på gravstedet. Om de brukte noen dager på å tine telen, men det fungerer.Jordfesting fikk komme ved en senere anledning.God helg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Hei! Takk for alle innlegg.Det må ha vært jordfestinga som ble foretatt 9. juni.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.