Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Reidar Christiansen

[#78879] Kvinnenavnet Kolfinna fra middelalder til 1700

Recommended Posts

Gjest Per Reidar Christiansen

I følge et diplom utstedt 1429 i Å i Lyngdal (Vest-Agder) donerer Torald Utyrmesson, Torgils Styrmesson og Stian Olavsson 15 månedmatsbol i gården ytre Å til prestebolet i soknet. Gaven oppgis å være til fremtidig sjelehjelp for giverne, samt for sjelehjelp til Tone Anundsdotter, Kolfinna Salvesdotter, Styrme Aslaksson, Gunnild Tjostarsdotter og sira Olav Asbjørnsson (DN IV, nr. 839).1429-donatorenes relasjoner til de tre kvinnene er umulig å avgjøre, men etter alt å dømme dreier det seg om ektefeller og/eller mødre/formødre. Petrus Valand har kommentert det faktum at en av kvinnene, Kolfinna, bar et sjeldent navn. Valand kjenner til to navnebærere i første del av 1600-tallet, begge i Vest-Agder: Kolfinna på Tufteland i Søgne, gift med en Sjur, var mormor til en Kolfinna Åmundsdotter. Kolfinna den eldre er nevnt som enke på Tufteland fra 1619 til 1624. Kolfinna og Sjurs jordegods er i 1624 på hendene til Åsmund Taraldsson på Øvre Aukland i Oddernes, noe som får Valand til å anta at Kolfinna den eldre var Åsmunds datter. Deretter gjør Valand oppmerksom på at en i Åsmunds slekt finner navn som Tarald og Stig, kjent fra 1429-brevet (Ætt og Heim 1968, s. 91).Så langt Valand: Jeg har tidligere vist at hans hypotese er kronologisk uholdbar, og at jorda Åsmund overtar etter Kolfinna Tufteland kalles giftegods. Det er dermed god grunn til å anta at Åsmund, som tidligere hadde vært gift med Gunnild Eilivsdotter fra Ryen i Tveit, var Kolfinnas nye ektemann. Har hun flyttet med ham til Aukland forklarer det samtidig at hennes datter Ingeborg, født ca. 1615, ble gift til nabogården Strai.Aberet med denne hypotesen er at det i en rettsprotokoll fra 1706 oppgis at det i 1625 ble skiftet etter Kolfinna og Sjur. Et skifte behøver imidlertid ikke bety at begge ektefeller var døde. Skifter tvang seg ofte frem som følge av at gjenlevende ektefelle var på vei inn i et nytt ekteskap, og fungerte som et redskap til å få registrert hvilke verdier som skulle videreføres inn i det nye boet. Poenget med denne drøftingen er å vise at en ikke kan bygge videre på Valand hypotese. Opphavet til Kolfinna den eldre på Tufteland er fremdeles ukjent og kommer nok til å forbli det.Er likevel interessert i opplysninger om flere navnebærere, både i middelalder og senere tid. Har ikke fått sjekket Linds navnebøker, så om noen i forumet kan bistå med det, er det et pluss. Og skiftet fra 1625: Noen som har en fullgod henvisning til rettsprotokollen fra 1706, hvor skiftet angivelig skal være innført?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Navnet ser ut til å ha vært benyttet på Island helt fra 1100-tallet. Prøv med f.eks. Kolfinna Einarsdatter eller Jonsdatter i FamilySearch.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

KOLFINNA / KOLFINN på Tufte i Søgne hadde etterslekt hvor navnet er blitt brukt:SYVERT (GUNDERSON ?)TUFTELAND(dca.1619). G.m. KOLFINNA (dca. 1624).Eiere og brukere på søndre-Tufteland i Søgne (3 huder). Odelsmanntallet 1624: Osmund Taraldsen Augland i Oddernes var ført som eier av Tufteland-godset, og var mulig da gift med enka Kolfinn? Osmund Taraldsen var vel da formynder over jordegodset til Syvert og Kolfinns barn.På arveskifte etter Syvert og Kolfinn i 1625 var det i alt over 12 huders jordegods ”hvorudi var een stor deel udi adskillige Gaarde” i andre bygder.Jordegodset ble delt mellom to barn:1.Bjørn Syvertsen Tufteland Eier og bruker i søndre-Tufteland fra 1630-åra.2.Ingeborg Syvertsdtr. G.m. Omund Endresen Strai på Tufteland og Eig i Søgne.OMUND ENDRESEN STRAI/TUFTELAND/EIG (dca. 1646). Slekten på Strai. G.m. INGEBORG SYVERTSDTR. TUFTELAND Fra Tufteland i Søgne. Omund og Ingeborg overtok gårdparter etter hennes foreldre ved arveskifte 1625; parter i Skaiå i Iveland, Ilebekk i Øvrebø og Dømmesmoen i Landvik (Grimstad).De bodde først på hennes farsgård søndre-Tufteland i Søgne. Hennes bror Bjørn overtok Tufteland ca 1635, så Omund og Ingeborg flyttet da til gården Eig i Søgne.Omund og hans brødre solgte sin morsarv i gården Kvåse i Høvåg i 1624, Omund hadde også odel i gården Sødal i Oddernes i 1633/1634, dette var foreldrenes odel som kronen tidligere hadde konfiskert som del av Straifolkets drapsbot.Etter at Omund og Ingeborg ca 1635 overlot Tufteland-gården til hennes bror Bjørn, makeskiftet (byttet) de til seg gården østre-Eig i Søgne i 1637, mot sitt odelsgods i gården Dømmesmoen ved Grimstad, og de betalte i tillegg 120 riksdaler for å få overta gården Eig. Etterslekt på Kleveland og andre gårder i Finsland. BERTOR GISLESEN KLEVELAND / ILEBEKK (ca.1630-1697).Fra Kleveland i Finsland. Foreldre: Gisle Øyuson Kleveland og Steivor på Kleveland første del av 1600-tallet. G.m. KOLFINN OMMUNDSDTR. TUFTELAND / EIG Fra Tufteland i Søgne.Bertor Gislesen Kleveland og Kolfinn Ommundsdtr. var begge av storbondeslekter. Begge deres foreldre eide mesteparten av gården Ilebekk i Øvrebø første del av 1600-tallet. Skattematrikkelen 1647: Ilebech 2 huder: Aanund Eeg eyer (= Ommund Eig i Søgne).Gisles bror Rasmus Gislesen føres og som eier av Betors part? i Ilebekk omkring 1650. Skattemanntallet 1664/1666: Berto Gislesøn Gaardmand på Ilebekk. To Bøndersønner Anders og Sigvold.Bertor og Kolfinns ekteskap var sikkert en allianse bygget på at begge deres ætter satt med eierparter i Ilebekk-garden. Bertor og Kolfinn sine barn:1.Omund Bertorsen Ilebekk (ca. 1660-17 ). G.m. Ragnhild Kristensdtr. Mæsel. Gårdbruker på Ilebekk første del av 1700-tallet.2.Gisle Bertorsen Fidje G.m. Kirsten Salvesdtr. Fidje Gbr på Fidje i…3.Simon Bertorsen Berge G.m. Aaslu Andersdtr. Øvland Gbr på Berge i Øvrebø.4.Ulv Bertorsen Homme G.m. Ingeborg Olsdtr. Strai Gbr på Homme i Øvrebø.5.Tor Bertorsen Stølen G.m. Asjer Olsdtr. Strai Gbr på Stølen i Øvrebø. Tor var veikhelsa og sinnssjuk i perioder. En gang vandret han langt vestover til Hægebostad, der han kom til å drepe Fredrik Nilsen Gysland i 1711.Dom falt i drapssaken i 1712. Slektningene til Tor ble dømt til å betale drapsbot 21 rdl og ble pålagt ha Tor i kost og tilsyn og binde han fast i sjukdomsperiodene. Tor bodde siden lenge hos broren Simon på Berge.6.Ingeborg Bertorsdtr G.m. Morten Gudlaugsen Stupstad på Stupstad i Øvrebø.7.Todne Bertorsdtr. G.m. Søren Andersen Øvland (dca. 1730) på Øvland i Finsland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.