Gå til innhold
Arkivverket

[#78990] Hva vet vi om den gamle ætten på Rauberg (Rødberg/Raudaberg) i Sør-Audn


Gjest Per Reidar Christiansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Reidar Christiansen

Mange slektsforskere med aner i Agder har i løpet av det siste halve århundret fått stifte bekjentskap med en gammel ætt på Rauberg i Sør-Audnedal, også kjent som den såkalte Raudaberg-ætten. Ætten har, særlig i perioden 1960–1975, vært beskrevet i flere artikler i Agder Historielags årsskrifter, med Petrus Valand som viktigste bidragsyter. En av grunnene til at ætten er så kjent, er det store antallet etterkommere. I tillegg har nok Valands hypotese om kongelig avstamning pirret nysgjerrigheten.Det er ikke vanskelig å avfeie den siste hypotesen som uholdbar. Men hva med resten av Valands byggverk? Tåler det en kritisk gjennomgang? Selv tror jeg tiden er moden for å foreta en revisjon.Utgangspunktet for utforskningen av 1500-tallets Rauberg-ætt er en lagmannsdom utstedt på Halså i Mandal 15. mai 1564 og trykt i DN 7 nr 800. Teksten er lang, så jeg har laget et referat i mer moderne språkdrakt som hovedsaklig gir opplysninger om slekts-, jordegods og arveforhold:Trond og Ånon Torkjellssønner har med fullmakt fra sine medarvinger tiltalt Bjørn Torgersson i ombud for sine sameiere angående et jordebytte som det også i deres foreldre eller forfedres tid har vært uenighet om. De hevder at Tosten Ånonsson, deres farfar, ikke fikk like mange månedmatsleier (mml.) i arv som sin bror Torger. Bjørn Torgersson svarte at hans farbror Tosten og hans far Torger skiftet arvegodset i like deler og var vel forlikte. Tosten var dessuten verge for Torger den gang sistnevnte gikk på skole i Stavanger, så Bjørn mente at hans far ikke hadde mulighet til å snyte sin bror. Arven besto opprinnelig av 16 mml. i Rauberg, 10 mml. i Skjeibstad (i Halse) og 20 mml. i Presthus (Spangereid/Sør-Audnedal), tilsammen 46 mml., og ble fordelt med 11 1/2 mml. på hver av fire brødre: Torbjørn Tust, Sigmund, Tosten og Torger, samfedre sønner til Ånon på Rauberg. Torbjørn døde først og ble arvet av sine barn, deretter døde Sigmund barnløs. Hans arvinger var da (i følge Landsloven) hans gjenlevende brødre, Tosten og Torger, som fordelte de resterende 34 1/2 mml. seg imellom. Til tross for at Torgers barn kun arvet halvparten, 17 1/4 mml., av dette satt Tostens barn likevel ikke igjen med mer enn 8 mml.. Etter at dette er avklart, tiltaler Trond og Ånon Torkjellssønner Geirulv (Gjeru) Mosvoll og Gunnhild i Presthus og ber dem utrede sin atkomst til Presthus, og om de har jord her som egentlig tilhørte deres farfar Tosten. Geirulv og Gunnhild svarer at de har arvet jorden i Presthus på lovlig vis etter deres mor, Gunnhild Helle, og at hun hadde fått et gavebrev på det fra sin bror Torger. Med henvisning til at ingen må gi bort mer jord enn det enn selv eide, kjenner lagretten gavebrevet ugyldig. Gavegodset, 9 1/4 mml. i Presthus, dømmes deretter inn under Trond og Ånon Torkjellssønner. Om Torgers barn beviser at Ånon i Rauberg, deres farfar, solgtw eller avhendet jord som tilhørte deres farmor, Sigrid, da skal Trond og Ånon være forpliktet til å innløse det sammen med Torgers barn.Ut fra diplomet er det grunnlag for å sette opp følgende slektsoversikt.1. generasjon: Ånon på Rauberg, gift med Sigrid (Siden Ånons sønner kalles «samfedre» er hun muligens ikke mor til alle hans barn).2. generasjon: 2a Torbjørn Tust, død før 1564, arvet av sine barn 2b Sigmund Ånonsson, død barnløs før 1564 2c Tosten Ånonsson, død før 1564 2d Torgeir Ånonsson, død før 1564 (2e) Gunnhild Helle, død før 1564, men usikkert om hun var samfedre søster3. generasjon: 3a1 Barn av Torbjørn Tust, nevnt 1564 3c1 Torkjell Tostensson (ikke nevnt 1564, men han må være farfar til Trond og Ånon Torkjellssønner siden de oppga å være sønnesønner av Ånon Rauberg) 3d1 Bjørn Torgersson og hans søsken (i 1564 kalt «Torgeirs barn») (3e1) Geirulv (Gjeru) på Mosvoll på Lista, nevnt 1564 (3e2) Gunnhild i Presthus, nevnt 1564Det finnes selvsagt flere kilder til Raubergætten enn denne ene. Når jeg likevel begrenser det første innlegget i tråden til denne kilden, er det fordi jeg har et ønske om at denne debatten starter på mest mulig nøkternt vis. Spørsmålet er om vi sammen kan bygge ut slektsoversikten ved å kun bruke primærkilder. Underveis blir en nødt å ta stilling til hva som faktisk beviser slektskap og hva som ikke strekker lenger enn til å tjene som indisier. Forhåpenligvis er de fleste enige i at det er logisk og lønnsomt å starte med kilder som faktisk beviser slektstilhørighet til Rauberg-ætten. Noen som tar utfordringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Berntsen

Fint at du tar opp Raudbergslekta, Per Reidar. Men er det Ånon eller Anund som er det korrekte patronymet. Og 3c1 Torkjell var vel far til Trond og Ånund, ikke farfar, for å være litt pirkete..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Ånon og Anund er ulike skrivemåter av samme navn. Ånon ligger nok nærmere uttalen og er en form mange bygdebøker anvender.Bra du oppdaget feilen i 3c1. Korrigerer slektsoversikten:1. generasjon Ånon (Anund) på Rauberg, gift med Sigrid (siden Ånons sønner kalles «samfedre» er hun muligens ikke mor til alle hans barn).2. generasjon: 2a Torbjørn Tust, død før 1564, arvet av sine barn 2b Sigmund Ånonsson, død barnløs før 1564 2c Tosten Ånonsson, død før 1564 2d Torgeir Ånonsson, død før 1564 (2e) Gunnhild Helle, død før 1564, men usikkert om hun var samfedre søster3. generasjon: 3a1 Barn av Torbjørn Tust, nevnt 1564 3c1 Torkjell Tostensson (død før 1564, men han må være far til Trond og Ånon Torkjellssønner siden de oppga å være sønnesønner av Ånon Rauberg) 3d1 Bjørn Torgersson og hans søsken (i 1564 kalt «Torgeirs barn») (3e1) Geirulv (Gjeru) på Mosvoll på Lista, nevnt 1564 (3e2) Gunnhild i Presthus, nevnt 15644. generasjon: 4c1a Trond Torkjellsson, nevnt 1564 4c1b Ånon Torkjellsson, nevnt 1564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Berntsen

I din 'Folk på Agder' benytter du selv konsekvent Anund-navnet, og det var Anund-navnet som kom til Bringsvær fra Hylgeland med Svanaug. Siden begge navnene videreføres i flere familier (om enn ikke i samme kanskje) kan man vel knapt 'likestille' dem ? Spørsmålet er selvfølgelig om et av alternativene kan og bør prioriteres som følge av primærkilder i hvert tilfelle ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Din observasjon er riktig, Helge. I 'Folk på Agder' bruker jeg formen Anund, men dette var da jeg for 15 år siden måtte gjøre et valg. Kanskje valget i dag ville vært Ånon, slik mange bygdebokforfattere skriver navnet. Det er uansett snakk om samme navn, og det er først og fremst en oppgave for navneforskere å finne ut hvilken navneform som best gjenspeiler uttalen for fire-fem århundrer siden. Jeg er åpen for flere navneformer, men ikke så lysten på å debattere dem. Intensjonen med denne tråden er at vi skal ta opp de mange genealogiske problemene tilknyttet ætten på Rauberg. Om du vil drøfte navneformer bør det helst gjøres i en egen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Tar med et utdrag fra «Folk i Agder», som gjelder Trond Torkjellsson på Rødberg, en av partene i 1564- saken (1):«Trondt Torckildsson paa Røberch» var 15/2-1557 på tinget på Foss, der han ba kongens fogd forby alle å bruke noe av det gods i Roland [i Sør-Audnedal], Hille og Ormestad [begge i Halse sogn] som var kommet fra rødbergfolket (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal). Hans motpart gjennom flere rettsaker om ødegården Saudland [i Sør-Audnedal]; Tjodgeir Gunnarsson, fredlyste på sin side Saudland. «Trond Torkelsonn» tapte 24/9-1557 en lagmannsdom om Saudland, og måtte derfor finne seg i at motparten, Tjodgeir Gunnarsson, ble tilkjent retten til å løse inn ødegården som Tjodgeirs far; Gunnar Årnes, hadde solgt til «Torkill Raaudberg, Trondz fadir» (DN XIII nr. 709, Audnedalen).De to kildene hvor Trond er nevnt forteller en del om ætten på Rauberg. I den første kalles ætten for raubergfolket og vi får greie på noen eiendommer som ikke nevnes i 1564. Det viser seg at ætten hadde eid i Roland, Hille og Ormestad. Tiltaket om å be fogden om å hindre bruk av disse eiendommene betyr trolig at ætten hadde odel dit, men at motparten forsøkte å hindre dem i å innløse eller på annet vis disponere dem. Den siste kilden bekrefter at Tronds far Torkjell (Torkild) bodde på Rødberg i Sør-Audnedal.Nedenunder tar jeg med opplysninger om faren Torkjelll Torsteinsson på Rødberg, hentet fra det samme registeret. Han er, som vi ser, nevnt fra 1536 til 1539, men er død før 1555, da han nevnes posthumt:'torckil torstens' dømte i 1536, som nr. 10 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). 'Torckil Torstenssen' fastsatte 22/5-1538, som nr. 8 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). 'Torkell Tostensson' svor 7/7-1539 på at verten Håkon dagen før ved et ulykkestilfelle stakk ned og drepte Gro Torsteinsdotter i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Denne Torkjell må være identisk med Torkjell på Rødberg i Sør-Audnedal, som i egenskap av stillingen som lagrettemann var med og tok opp vitneprov om samme drap. 'Torkell ibidem' (står oppført etter Torgeir Rødberg, og må følgelig også ha bodd på Rødberg) tok 7/7-1539, som nr. 12 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ved et ulykkestilfelle ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Denne Torkjell er nok identisk med den 'Torkil Torsteinsson' som hadde deltatt i samme bryllup. 'Torkel paa Roudebergh' skulle - ifølge vitneutsagn fra 11/11-1555 - fått en kvittering av Gunnar [Tjodgeirsson] på Årnes (DN VI nr. 784, Spangereid). 'Torckildt Torstensson paa Røffueberge' hadde - ifølge vitneutsagn tatt opp 12/4-1556 av Salve Gunnarsson - noen år tidligere hatt en samtale med Salve angående en brun hest, som Gunnar på Årnes fikk for ødegården Saudland [i Sør-Audnedal]. Under samtalen hadde Torkild sagt til Salve at Tjodgeir [Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal] hadde vært og hentet hesten (DN VI nr. 786, Hægebostad i Vigmostad sogn). 'Torkill Raaudberg, Trondz fadir', hadde i sin tid kjøpt ødegården Saudland [i Sør-Audnedal] av Gunnar Årnes, ifølge en lagmannsdom av 24/9-1557 der Gunnars sønn; Tjodgeir Gunnarsson, ble tilkjent retten til å innløse den fra Trond Torkildsson (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Torkild Torsteinsson Rødberg var altså far til Trond Torkildsson, som i samme sak (15/2-1557) er nevnt bosatt på Rødberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Opplysninger i et brev fra 1619 gjør at vi kan legge til to individer i 5. generasjon. Tilknytningen til Rauberg-ætten er allerede godt kjent for søsknene Torkjell Trondsson og Joran Trondsdotter, men i og med at jeg har valgt å fokusere på bevisførsel i denne tråden trekker jeg den frem på nytt. Legg merke til bevisførselen i slektsoversiktens 5. generasjon. Her er det lagt til eiendomsopplysninger fra 1617 som bidrar til å identifisere bostedet til Torkjell Trondsson nevnt 1619. Legg også merke til at søsknenes forlengst avdøde far i sin tid eide laksefiskerier både i Rødberg og i Mandal. Det siste fiskeriet har åpenbart hørt til Skinsnes i Halse, jf. tråd nr 34182 i dette forum.19 januar 1619, Foss i Undal (Sør-Audnedal): «Wj Effterschreffne Olluff Spilling, Thore Hage och Lauritzs Erpseid, Edtsuornne LaugrettisMennd vdj Listelehnn», gjør for alle kjent at vi overvar et jordebytte imellom «Thorkild Thronndßenn paa denn Ene, och Jorann Trondsdaatter paa denn Anden side». Partene ble enige om at Torkild skulle ha 1 hud i «Rødeber, liggendis ij Walle sogn och j forne foß thingsted», med alt det tilliggende laksefiske som hans salige far eide i Rødberg, samt 1 hud i «Østergaardenn Rom, liggendis ij Aa sogenn och, Berß thingsted, saa och halffpartenn ij Errefiden» med alle sine tilliggelser. Joran og hennes måg og datter samtykket. «Forne Jorann Throndsdaatter» fikk på sin part 1 hud i Østre Rom og halve Ærefeden, samt det laksefiske i Mandal, som deres salige far eide. Til vitnesbyrd trykker vi våres segl sammen med Torkild Trondsson og «Haldkield Schoffteland, forne Joranns Magh» (dvs. måg). (Bak på diplomet: Lest i rette på Foss fjerdingsting 18/4-1634. 'Joran Fossis partt'.)
(NRA, Diplomsamlingen, utrykt diplom orig. på papir, Foss i Sør-Audnedal 19. januar 1619. Fem påtrykte segl. Se også mikrofilm i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)Kilden gir grunnlag for å utvide slektsoversikten fra tidligere innlegg:Stamfar: 1 – Ånon på Rauberg, gift med Sigrid. Siden Ånons sønner kalles «samfedre» er han muligens ikke far til Torgeirs søster Gunnhild Helle). Barn:2. generasjon: 2a – Torbjørn Tust, død før 1564, arvet av sine barn. 2b – Sigmund Ånonsson, død barnløs før 1564. 2c – Tosten Ånonsson, død før 1564. 2d – Torgeir Ånonsson, på Rødberg 1539, død før 1564. (2e) – Gunnhild Helle, død før 1564, men usikkert om hun var samfedre søster.3. generasjon: 3a1 – «barn av Torbjørn Tust», arvet faren før 15643c1 – Torkjell Tostensson på Rødberg, n 1536–39, død før 1555. (Må være far til Trond og Ånon Torkjellssønner siden disse i 1564 oppga å være sønnesønner av Ånon Rauberg).3d1 – Bjørn Torgersson og hans søsken (i 1564 kalt «Torgeirs barn»).(3e1) – Geirulv (Gjeru) på Mosvoll på Lista, n 1564.(3e2) – Gunnhild i Presthus, n 1564.4. generasjon: 4c1a – Trond Torkjellsson, på Rødberg 1557–1564. 4c1b – Ånon Torkjellsson, n 1564.5. generasjon: 5c1a1 – Torkjell Trondsson på Gjemlestad (i Kvinesdal), n 1619. Torkjell Gjemlestad og hans medeiere satt i 1617 med 1 1/2 hud i Rauberg og 1 hud i Presthus, gods som i 1564 og før tilfalt Trond Torkjellsson og hans farsætt. Det at Torkjell Gjemlestad i 1617 eier 2 huder i Østre Rom beviser at han er identisk med Torkjell Trondsson, som to år senere deler 2 huder i denne gården med søsteren Joran.5c1a2 – Joran (Jorun) Trondsdotter på Øvre Foss i Sør-Audnedal, enke 1619. Hallkjell Hugesson på Skofteland var hennes måg. Slektskapsforholdene på Foss er grundig beskrevet av Per Seland i Agder Historielags årsskrift for 1962/63. Det slås ettertrykkelig fast at Joran, som ennå var i live i 1634, var gift med Tore Persson på Øvre Foss, nevnt 1585-1599 (skifte). Etterslekten kan følges i Selands artikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Torgersen

Hva er status for de andre etterkommere enn du har nevnt her i slektsleddene i 2. 3. og 4. generasjon , når det gjelder beviselige etterkommere, antatte etterkommer og ukjent om det finnes etterkommere?Du sier etterslekt kan følges for 5c1a2 Jorun Trondsdatter. Mener du at den er beviselig? Er det for eksempel kjente etterkommere etter 3e1 Gjeru Mosvoll som er 'antatte' eller er det ukjent om det finnes etterkommere? Vet du om hvilken Helle-gård det er snakk om for 2e Gunhild Helle, eller er det Hille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Erik Nilsen

Jeg ser at Valand skriver at Olluff Bjørnsson Spilling er sønn av Bjørn Torgersson Rødberg (i artikkel om Skogsfjord i AHÅ fra 1967). Brev fra 13. april 1640 forteller at arven etter Olluff blant annet omfatter 1 1/2 hud i Presthus og 1 1/2 hud i Rauberg. Jeg er ganske ny når det gjelder å trekke slutninger av dokumenter fra 1500- og 1600-tallet, så jeg får nøye meg med å spørre: Er det sikker slutning at Olluff er sønn av av Bjørn Torgersson?En liten slurvefeil i anerekken: Du skriver at Trond og Ånon Torkjellsønner oppgir å være sønnesønner av Anon Rauberg, men det skal vel være av Tosten Ånonsson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Til Per (9): Du er litt tidlig ute når du spør om status til eventuelle andre etterkommere. Det er jo det tråden er ment å skulle gi svar på etter hvert, men ikke øyeblikkelig. Hadde jeg vært heltidsansatt skribent i dette forumet og ikke hatt en sivil jobb å skjøtte hadde mange svar sikkert kommet i løpet av kort tid. Nå er det slik at det både må forskes og skrives på nokså begrenset tid. Det er likevel viktig å drøfte denne ættens genealogi på kritisk vis, både fordi at litteraturen ikke er overbevisende og fordi antatte slektsmedlemmer har en lei tendens til å dukke opp i flere andre tråder.Sjekker du litteraturreferansen jeg ga (Per Seland i AHÅ 1962/63(, ser du at det er omtalt skifter etter 5c1a2 Jorun Trondsdatter og hennes mann. Her og i andre dokumenter er barn nevnt. Seland har for lengst levert bevisene (hans artikkel er til gjengjeld nokså overbevisende), så jeg ser det ikke som min oppgave å gå videre med denne grenen.Når det gjelder Gjeru Mosvoll kan jeg ikke huske å ha sett ham omtalt, verken i andre kilder eller i litteraturen. Om Gunnhild bodde på Helle eller Hille, vet jeg foreløpig ikke. Jeg har også tatt forbehold om at hun ikke nødvendigvis er datter av Ånon på Rauberg. Hun kan f.eks ha vært Torgeir Ånonssons halvsøster.Til Leif Erik (10): Takk for at du oppdaget feilen. Det er slike slurvefeil en vanligvis får luket ut når en publiserer artikler i et tidsskrift hvor korrekturen tas alvorlig.Ola Bjørnsson på Spilling er sammen med Gullau (Gullo) Sjursson på Vestre Håland personer som etter min mening tilhørte Rauberg-ætta. Argumentet er jordegods i Rauberg og Presthus (og litt til?) og partseie i laksefiskeriene som hørte til Rauberg og Skinsnes. Jeg håper at vi etter hvert oppdager kilder som definitivt fastslår slektskapet. Når f.eks Valand uten videre skriver at Ola var sønn av Bjørn Torgeirsson på Rauberg uten å argumentere for det, virker det som han har hatt andre kilder å støtte seg på. Det er noe av formålet med tråden, å avdekke hva som vi faktisk vet og hva som er sannsynlig. For å komme så langt må vi stille spørsmål ved grunnlaget for eldre slekskapshypoteser. Og må det gå både sommer og vinter før vi er i mål, får vi bare bite tennene sammen og holde ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Torgersen

Link til brev 13. april 1640 nevnt i (10): LenkeHer kommer det også frem at Oluf Bjørnsen Spillings kone er Thore Knudsdatter og en rekke etterkommere div eiendommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Er kjent med brevet fra 1640. Det gir mange opplysninger, bl.a viser det at ekteparet på Spilling eide parter i både Skinsnes og Raubergs laksefiskerier. Kilden gir likevel ikke grunnlag for å slutte at Ola Bjørnsson var sønn av Bjørn Torgeirsson. Jeg har i en annen tråd vist at det i Sør-Audnedal i 1592 eksisterte en Ola Bjørnsson som var sønn av en avdød Bjørn Torgeirsson. Jeg antar at det er snakk om samme personer, men er foreløpig ikke sikker. Om registeret 'Folk på Agder' hadde vært ført helt frem til 1600, ville det med basis i navneforekomster være mulig å uttale seg om sannsynligheten for at det er samme personer. Inntil videre må vi jakte på kilder som gir grunnlag for å trekke slutninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

På tide å få litt mer kjøtt på beinet mht raubergfolkets genealogi. Tyr også denne gangen til «Folk på Agder» på http://www.genealogi.no/kilder/agder_1500-60.htmTorgeir Anundsson. «Torger Anundson» dømte 16/5-1527, som nr. 7 av 11 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som skulle være nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). «Torger Anundson» utregnet 25/4-1528, som nr. 3 av 5 lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, pengesummen som måtte betales for å innløse Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). «torger Amuds» dømte i 1536, som nr. 3 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). «Torger Anundsen» fastsatte 22/5-1538, som nr. 7 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal).Torgeir på Rødberg i Sør-Audnedal. «Torgher pa rødeberghe» tok 7/7-1539, som nr. 12 av 15 lagrettemenn, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).Det er all mulig grunn til å anta at Torgeir Rødberg anno 1539 er identisk med Torgeir Anundsson som var avdød i 1564. I og med at kombinasjonen av navnene Anund (Ånon) og Torgeir utover dette kun er kjent hos en eneste annen person mellom 1500–1560, hviler denne antagelsen på trygg grunn. Nedenunder personen som må være identisk med Torgeirs bror Torstein:Torstein Anundsson. «Torsten Anundson» nevnes som nr. 2 av 3 'beskjedelige menn', da han 16/5-1507 sigillerer et brev om jordegave i Valand i Konsmo til kirke og prestebol i Valle (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal, ingen segl bevart). «Torsten Anundson» dømte 16/5-1527, som nr. 1 av 11 lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som var nærmest til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). «Torsten Anundson» utregnet 25/4-1528, som nr. 1 av 5 lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, summen som måtte betales for innløsning av Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal).Tosten er trolig også nevnt i 1493, og da sammen med broren Torbjørn, som i 1564 ble kalt for «Torbjørn Tust». I 1493 kalles de «Torbion Anundson ok Torstein Anundson». De er lagrettemenn og bevitner salg av jord i Foss i Sør-Audnedal (DN V nr 964).Kildene gir grunnlag for å putte flere årstall inn i slektsoversikten som vi kjenner fra tidligere innlegg: Stamfar: 1 – Ånon på Rauberg, gift med Sigrid. Siden Ånons sønner kalles «samfedre» er han muligens ikke far til Torgeirs søster Gunnhild Helle). Barn: 2. generasjon: 2a – Torbjørn Tust, kalt Torbjørn Ånonsson da han i 1493 er lagrettemann. Død før 1564, arvet av sine barn. 2b – Sigmund Ånonsson, død barnløs før 1564. Ble arvet av brødrene Tosten og Torgeir. 2c – Tosten Ånonsson, nevnt 1493–1528. Lagrettemann, død før 1564. 2d – Torgeir Ånonsson, på Rødberg 1539. Lagrettemann 1527–39 og død før 1564. (2e) – Gunnhild Helle, død før 1564, men usikkert om hun var samfedre søster. 3. generasjon: 3a1 – «barn av Torbjørn Tust», arvet faren før 1564 3c1 – Torkjell Tostensson på Rødberg, n 1536–39. Lagrettemann, død før 1555. (Må være far til Trond og Ånon Torkjellssønner siden disse i 1564 oppga å være sønnesønner av Tosten Ånonsson). 3d1 – Bjørn Torgersson og hans søsken (i 1564 kalt «Torgeirs barn»). (3e1) – Geirulv (Gjeru) på Mosvoll på Lista, n 1564. (3e2) – Gunnhild i Presthus, n 1564. 4. generasjon: 4c1a – Trond Torkjellsson, på Rødberg 1557–1564. 4c1b – Ånon Torkjellsson, n 1564. 5. generasjon: 5c1a1 – Torkjell Trondsson på Gjemlestad (i Kvinesdal), n 1619. Torkjell Gjemlestad og hans medeiere satt i 1617 med 1 1/2 hud i Rauberg og 1 hud i Presthus, gods som i 1564 og før tilfalt Trond Torkjellsson og hans farsætt. Det at Torkjell Gjemlestad i 1617 eier 2 huder i Østre Rom beviser at han er identisk med Torkjell Trondsson nevnt to år senere. 5c1a2 – Joran Trondsdotter på Øvre Foss i Sør-Audnedal, enke 1619. Hallkjell Hugesson på Skofteland var hennes måg. Slektskapsforholdene på Foss er grundig beskrevet av Per Seland i Agder Historielags årsskrift for 1962/63. Det slås ettertrykkelig fast at Joran, som ennå var i live i 1634, var gift med Tore Persson på Øvre Foss, nevnt 1585-1599 (skifte). Etterslekten kan følges i Selands artikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Erik Nilsen

To andre dokumenter kan være verd å trekke fram: 12.4.1621 skjer det et makeskifte mellom Tjøge Fiskå og Torgie Olsen, der Torgie får en halv hud i Fiskå, mens Tjøge får en halv hud i Skofteland. 'Der till schall Thiødge følge min part i Østre Lannds Laxsefischet i Mandals Elff, J Røbergs part, baade i gaardene oc Malmøe Noed, Effterdj der er Jcke saa got fischet till Schofftelanndt, som till Fiskaa.' [url="http://genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/va2_1615_1633/index.html?pageNumber=85>Lenke.Det andre dokumentet er fra Skoftelandsdiplomene som Per Reidar la ut i 2001,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Hei Leif Erik! Den første kilden du nevner har jeg allerede brukt i en annen tråd, den andre kilden du sikter til må være denne:22/7-16(?) [trolig andre kvartal av 1600-tallet], Spilling i Vigmostad. «Wij Efterschrne Thorge Spillingh Och Effuindt Spillingh, Och Vnge Anondt Røbergh, Lensmandt J Vndall paa min quindis Och hendes sødschendis Vegne, Och huye fosß paa min quindis Vegne», gjør kjent for alle at ettersom vi samtlige har vært i trette med «Biørn Homme» om noe odelsgods; «Nemblig kidellsnes och presthus, och tueten», og derpå, med store omkostninger skaffet til veie en lagmannsdom og andre dommer og vitnesbyrd, så har vi inngått en vennlig kontrakt og forlik, som følger: Da vi har skiftet samme gods ut i parter på 1/3 til «Thorge Spilling», 1/3 til «Øffuind Spilling» og 1/3 til «Anond Røbergh och huye fos?, skal vi bruke og nyte dette hver for seg inntil de andre søsknene får sin andel. Dette skal da dekke våre omkostninger i saken som har pågått 3 års tid.
(Diplom orig. på papir i NRA med avtrykk av fem segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)Kommentar: I #1 vises det at Trond og Ånon Torkjellssønner i 1564 ble tildømt 9 1/4 månedmatsleie i Presthus. På skiftet etter stamfaren Ånon på Rauberg, som trolig fant sted en gang mot slutten av 1400-tallet, var det totalt 20 mml. i Presthus. Hvem som fikk den resterende delen, fremgår ikke av kildene. Jeg antar at søsknenes far, Ola Bjørnsson på Spilling, stammer fra Rauberg, så det er langt fra utenkelig at denne delen har havnet hos hans antatte farfar, Torgeir Ånonsson. Jeg er kjent med skiftet etter Ola Bjørnsson i 1640 og jordegodset han satt med, men jeg venter litt før jeg trekker en definitiv konklusjon om hans opphav.Mens jeg først er i gang med å skrive, legger jeg ved to kilder til som også forteller om forbindelsen mellom Rauberg, Skofteland, Østre Rom og Gjemlestad. Kildene bekrefter slektsforbindelser vi allerede er kjent med: 16[0]9, Gjemlestad i Kvinesdal (?).«Thorckell Tronßønn» tilskriver sin kjære venn «Halkell Skoffteland» og ber «Eder och Eders quiende och min kiere søster och alle deres kiere børnn och maage» om å komme til hans sønns bryllup «paa gemlesta» (15?) juli. Han avslutter med «Thorckell Tronßøn Eder wen altid» (Bakpå: Til sin gode venn Halkjell Skofteland i Undal).
(Diplom orig. på papir (?) i NRA (?). Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.) 23/3-1626, Kvavik i Lyngdal. Salve Bjørnsson selger med samtykke av sin kvinne og sine barn en åker nede ved Østre Rom, som kalles «Stoer Ager», til «Erlige mand tron torckelsen» og hans arvinger effter Mit byttesbreff liudelse for 32 daler i specie. Trond skal få beholde samme åker under bondeparten til Østre Rom. (Diplom orig. på papir i NRA. Finnes også på mikrofilm på Statsarkivet i Kr.sand, dep. 974.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Jeg tilhører den del av befolkningen som ofte er blitt kalt generasjon x. For å snu litt på flisa kan en i tilfellet Rauberg-ætten med fordel operere med en x. generasjon for å få plass til personer som etter alt å dømme tilhører ætten, men som en ikke finner en eksakt tilknytning til.Jeg har allerede nevnt Ola Bjørnsson på Spilling og Gullau (Gullo) Sjursson på Vestre Håland. En annen kandidat er den Torbjørn Tust som i 1624 var oppsitter på Halså i Halse. Allerede i 1962/63 gjorde Petrus Valand (jf AHÅ 1962/63, s 58–59) oppmerksom på at navn og jordegods tyder på at han er en etterkommer av den Torbjørn Tust som vi kjenner som avdød i 1564 (jf #1). Siden tilnavnet tust ikke ellers er kjent fra de mange kildene vi kjenner fra Agder, er dette argumentet særdeles godt når det også kombineres med det faktum at Torbjørn Tust i 1624 eide 1 1/2 hud odel i Skjeibstad, gården hvor Rauberg-ætten i 1564 satt med 10 månedmatsleie.Torbjørn Tust på Halså eide også 15 engelsk pant i Skjeibstad og 1 hud pant i Halleland, samt 1/2 hud odel både i Valle i Halse og i Gauksum i Sør-Audnedal. I 1617 eide Torbjørn Halså med sine medeiere 2 huder i Gauksum i Rolands manntall i Sør-Audnedal. Innen 1624 hadde han fordelt 1/2 hud til døtrene Birgitte og Ingeborg, gift med henholdsvis Rasmus Gullausson på Vestre Håland og Nils Bjørnsson på Haddeland i Holum. Den siste halve huden er det Ola Bårdsson på Skjeibstad som har i 1624 (Valand nevner at en Ola Torbjørnsson samme år bor på Skjeibstad, så her er det muligens en feil som må avdekkes).Valand oppgir at Torbjørn Halså i 1608 førte initialene TO i sitt segl og mener at det derfor ikke er tvil om at Torbjørn var sønn av Ola Halså, som i 1591-hyllingen hadde et segl med initialene OT. Jeg mener det fortsatt er rom for tvil om sistnevnte er mellomleddet, men at det er åpenbart at Torbjørn Tust anno 1624 stammer fra et av barna til Torbjørn Tust som var død før 1564. Disse barna er dessverre ikke navngitte, og kilden viser ikke hva de arvet etter sin far.Når Torbjørn Halsås datter gifter seg med sønn til Gullau Sjursson, gir dette visse føringer for hvor nært beslektet de kan ha vært. Gullau kan derfor ikke være en etterkommer av Torbjørn Tust, død før 1564.Kan ellers legge til at tust er navnet på et treskeredskap som ble brukt til kornbehandling. Redskapet er kanskje best kjent som «sliul», men ble kalt «tust» på Vestlandet, Sørlandet, Hallingdal og i Gudbrandsdalen (jf Norsk Historisk Leksikon). Lite tyder på at navnet har vært anvendt som et ættenavn (jf Valands «Tusth-ætta»), det var trolig bare et personlig tilnavn. Mannen nevnt i 1624 var altså oppkalt etter ham som døde før 1564, både i form av for- og tilnavn.Etter innføringen av denne x-faktoren ser ætteoversikten slik ut:Stamfar:1 – Ånon på Rauberg, gift med Sigrid. Siden Ånons sønner kalles «samfedre» er han muligens ikke far til Torgeirs søster Gunnhild Helle). Barn: 2. generasjon:2a – Torbjørn Tust, kalt Torbjørn Ånonsson i 1493. Død før 1564, arvet av sine barn.2b – Sigmund Ånonsson, død barnløs før 1564. Ble arvet av brødrene Tosten og Torgeir.2c – Tosten Ånonsson, nevnt 1493–1528, død før 1564.2d – Torgeir Ånonsson, på Rødberg 1539, nevnt 1527–39 og død før 1564.(2e) – Gunnhild Helle, død før 1564, men usikkert om hun var samfedre søster. 3. generasjon:3a1 – «barn av Torbjørn Tust», arvet faren før 15643c1 – Torkjell Tostensson på Rødberg, n 1536–39, død før 1555. (Må være far til Trond og Ånon Torkjellssønner siden disse i 1564 oppga å være sønnesønner av Tosten Ånonsson).3d1 – Bjørn Torgersson og hans søsken (i 1564 kalt «Torgeirs barn»).(3e1) – Geirulv (Gjeru) på Mosvoll på Lista, n 1564.(3e2) – Gunnhild i Presthus, n 1564. 4. generasjon:4c1a – Trond Torkjellsson, på Rødberg 1557–1564.4c1b – Ånon Torkjellsson, n 1564. 5. generasjon:5c1a1 – Torkjell Trondsson på Gjemlestad (i Kvinesdal), n 1619. Torkjell Gjemlestad og hans medeiere satt i 1617 med 1 1/2 hud i Rauberg og 1 hud i Presthus, gods som i 1564 og før tilfalt Trond Torkjellsson og hans farsætt. Det at Torkjell Gjemlestad i 1617 eier 2 huder i Østre Rom beviser at han er identisk med Torkjell Trondsson nevnt to år senere.5c1a2 – Joran Trondsdotter på Øvre Foss i Sør-Audnedal, enke 1619. Hallkjell Hugesson på Skofteland var hennes måg. Slektskapsforholdene på Foss er grundig beskrevet av Per Seland i Agder Historielags årsskrift for 1962/63. Det slås ettertrykkelig fast at Joran, som ennå var i live i 1634, var gift med Tore Persson på Øvre Foss, nevnt 1585-1599 (skifte). Etterslekten kan følges i Selands artikkel. X. generasjon, sannsynlige etterkommere:Ola Bjørnsson på Spilling i Vigmostad, nevnt 1598–1624. Skifte 1640.x2 – Gullau (Gullo) Sjursson på Vestre Håland i Halse, nevnt 1589–1624x3 – Torbjørn O. Tust på Halså i Halse 1598–1648

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Siden vi nå er kommet til de mer usikre etterkommerne, kan det være tid for å nevne en annen kandidat. Sofus Jensen hevdet i sin tid at kona til Jens Stausland, Gunhild Leire, skulle høre til Rødberg-ætten. Han plasserte henne som en datter av Torstein Anundsen.Argumentet han brukte holder vel ikke til å gi en sannsynlighet på mer enn mellom 27% og 48% for at det er rett - selgremmene på diplomet DN VII nr 731, som Per Reidar nevnte i innlegg 6, er klippet fra et eldre dokument, og ut fra fragmentene på baksiden av disse remmene kan man lese om en forne Jens som på sin hustrus vegne ...Petrus Valand hadde en annen hypotese for Gunhilds opphav, men den er i alle fall gal, siden han baserte seg på en misforståelse, at pantegods var odelsgods. Så siden alternativene mangler, burde kanskje Gunhild Leire også ofres litt oppmerksomhet i denne debatten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Berntsen

Hei Per, og takker for at du bringer inn elementer som kan føre forbindelsen videre østover. Det følgende er litt mer utførlig om Gunhild (hovedsaklig etter Sophus Jensen): 'Gunhild skal ha arvet halvdelen av vestre Midhus, Skjævesland, med parten 'gamletunet', mens broren Anund skal ha satt opp nytt hus på 'Tuptan'. Skiftet etter Gunhild ble holdt 18/7-1608, som sikkert var lenge etter hennes død. Skiftebrevet er et skinnbrev med vedhengende seglreimer og vokssegl, og er ennå i behold. Tingskriveren i Mandals len holdt skiftet, og det omfattet 6 huder og 1 gsk jordegods, 'foruten det som kan eies i Vestre Try'. Spesifiserte gårder var ellers: Foss i Bjelland, Sandnes, 1 hud i Leire, 1 hud i Stausland i Søgne, 1 hud i Stokkeland, og 1 hud i Skjævesland i Øyslebø. Gunhild bodde trolig på Leire etter at hun ble enke'. Ellers er vel Per Reidars konklusjon på 'Tust-navnet' noe forhastet, om det ikke finnes konkret belegg for det ? En tust er også velkjent som en person som er 'litt rørete' eller 'annerledes', som en alternativ tolkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Per, bare jeg får tid skal jeg fotografere teksten på seglreimene, tyde de aktuelle ordene og deretter ta stilling til Sophus Jensens hypotese. Siden seglreimene bærer informasjon om fordeling av jord i både Skinsnes og Rauberg, samt Stausland, er det rimelig å tenke seg en forbindelse mellom Rauberg-ætten og Jens på Stausland. Men jeg er som sagt usikker på om Jens var gift med en datter til Tosten Ånonsson på Rauberg.Tiden er dessverre en begrensende faktor, og ferie gjør det ikke nødvendigvis enklere. Skulle gjerne sittet med alle svarene før jeg åpnet debatten, men det var ikke poenget. Meningen med denne tråden er at vi i fellesskap skal kunne finne frem til relevante kilder. Deretter kan vi drøfte hva kildene faktisk forteller om genealogiske forhold. Jeg tipper at Rauberg-ættens genealogi da vil se noe mer strippet ut enn det Petrus Valand ville ha ment på sine eldre dager.Helge, jeg har ikke konkludert mht. betydningen av ordet 'tust', jeg har bare nevnt hva Norsk Historisk Leksikon forteller. Om det finnes flere betydninger av ordet skal jeg selvsagt ta hensyn til dette. Navn vi i dag ikke ville ansett som direkte smigrende, ble innimellom brukt i middelalderen (jf. Smør, Kalv, Kusse, Hudfat). Hvor har du funnet den andre betydningen av ordet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Berntsen

Per Reidar (20): Å være 'tustete' er fremdeles brukt i dagligtale i Tvedestrandsdistriktet, med den betydning jeg henviser til. Er det ille kan man bli kalt 'ein frøktelig tust'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benn Limann

Det er ikke min hensikt å lage dette om til en filologidebatt, men jeg tar med noen oppslag fra ordbøker på ordet tust.En tust kan som sagt være et redskap til å banke kornet av halmen med. (Sliul) En annen interessant betydning av ordet er lurk, en stor, tung kar. En merker seg også betydningen av verbet tusta.Bokmålsordboka:I tust f1 el. m1 (norr þúst) sliul II tust m1 (besl med tott og tufs) tjafs, tott, dott, *(II) få t- på fiskesnøretLeif Heggstad, Gamalnorsk ordbok:þústr m. 1.stav, lurk 2.ugreida,usemja. Jfr. nn. tust m. (dusk, kvast) og tusta v. (føra i ugreida)Bokmålsordboka: lurk m1 (norr lurkr, kanskje fra irsk) 1.stor grov stokk 2. stor og tung kar ; rusk (I) en svær l- / en l- av en kar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Takk for interessante innspill fra dere begge, Helge og Benn. Etter dette holder jeg en knapp på at Torbjørn Tust, død før 1564, fikk tilnavnet sitt av fysiologiske årsaker og ikke som Valand foreslår, fordi han hadde en forkjærlighet for et kornredskap. Hva angår den yngre Torbjørn Tust kan også han ha vært stor og tung, men her kan ønsket om oppkalling også ha spilt inn. Var den eldre Torbjørn Tust godt likt og husket langt etter sin død, kan etterkommerne ha hatt en ønske om å videreføre både fornavn og tilnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

For ordens skyld, jeg klarer heller ikke å se umiddelbart hvilken av Anunds etterkommere som skulle være Gunhilds far. De transkripsjonene jeg har sett, klarer jeg ikke å tolke i favør av noen av brødrene fremfor andre. Så foreløbig ser jeg seglfragmentene bare som et indisium på slektstilknytning. Sophus Jensen kan ha sett noe jeg ikke ser.Men det skal bli spennende hva en nyfotografering en gang vil vise om tekstfragmentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

I følge Valand hadde Torbjørn Halse Tust en stillisert 'tust' som seglmerke, om dette går mot en gras-tust/nek vet jeg ikke, men det burde vel være mulig å finne igjen dette seglet?/henvisningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.