[#78990] Hva vet vi om den gamle ætten på Rauberg (Rødberg/Raudaberg) i Sør-Audn

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Reidar:Vedrørende forholdet mellom Oluf Jonsson Tust på Halse og Torbjørn Olufsson Tust er det min mening at vedlagt segl med initialer OIT viser at det er overveiende sansynlig at farskapet er avklart.Agder Historielags årsskrift 1968, Merker og bumerker, av Kristian A. Bentsen.(Hadde litt problem med å finne heftet, derfor sen reaksjon)Min mening om problemstillingen når det gjelder bygslingen av adelsgodset Halsaa er at Tust-folkets adgang går tilbake til før reformasjonen og at muligheten for relasjoner til den yngre grena på Asdal er tilstede.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg trekker fram de berømmelige seglremmene fra DN VII nr. 731, 22 mai 1538:Tillegg: Seglremmerne ere skaarne af et nogle Aar ældre Brev hvoraf fölgende kan læses: . . . . . och Røudebergh och ii#j mamate lege y vdiorder och viii huder y ødegarder och y vdior[der] . . . . . . . Jtem fforne Torssten och Jens paa theris husstrus vegne lwttis them y . . . . . . . . it i#j mamate leghe y Rowdebergh oc Skynssnes jtem y vtiorde[r] . . . . . . . . . . . . . . ii#j mamate leghe y vtiorder . . . . . . . . . . . . z sogkn oc y Vas skypredhe. Jtem fick tha forne Jens [paa s]yn husstrus [vegne] . . . . . . . . jndh y Sstoffnesslandh ssom lygger y . . . . . . . . . . . . . . y ssamme . . . . . . . . . . . . . . . . saa skall huer ganghe effter ssyt y gen ssom her ffore sstaar. jtem . . . . . . . . . . . . . . . aff . . . . . . . . . . . . . henge vy var inssegel neden ffor thette breff ssom gyort var . . . . . . . .Fra Agdesidens dombok, sak 13 om åseteretten til Mosby får vi vite at Tore Vraalsson Haugevig får 2 huder i Sjævesland og 1/2 hud i Skinsnesfisket på sin kvinnes vegne.Hustruen er Ingeborg Nilsdotter STausland, datter til Nils Jensson STausland og Birgitte Torsteinsdotter Østre Ellesi.Nils far antas å være Jens Bentsson Stausland, sansynligvis den som omtales på seglremmene.Man får altså en delvis bekreftelse på forbindelsen Stausland-Vestre Skogsfjord.En spennende vinkling er parten i Sjævesland. Kan de eldste på Vestre SKogsfjord ha en forbindelse dit?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

#50 - Helge: Trygg Nilsson og søsknene hans var barnebarn av Bjørn Roarsson som var brorsønn av Torbjørn Hallvardsson. Torbjørn var som kjent far til hustru Sigrid som sammen med sin ektemann donerte vekk Halså til kirken. Odelsretten til Halså arvet hustru Sigrid etter sin mor, hustru Elin Eilivsdotter av den gamle Asdal-ætten. Utover dette synes jeg problemstillingene er så komplekse at de fortjener å drøftes i en gjennomarbeidet artikkel. #51 - Kristian: Om han virkelig kalles Oluf Jonsson Tust på Halse i diplomet datert 4. oktober 1587 har jeg ingen problemer med å akseptere at han er far til Torbjørn Olsson Tust på Halse. I så fall er det tre personer som har kalt seg Tust, noe som sannsynliggjør at det er snakk om mer enn et tilnavn. Kristian Bentsen nevner også 1587-kilden i AHÅ 1966, s 20–21. Han oppgir da at Ernst Kristiansen i Stavanger sitter med brevet, som ennå er i god forfatning, og at avskrifter finnes på Statsarkivet i Kristiansand. Avskriften, helst også originalkilden, bør sjekkes før vi ender opp med en konklusjon. Fordi Ola ellers kalles 'Oluf Halse' eller 'Oluf Jonsen paa Halse' er jeg foreløpig ikke sikker på at det virkelig står 'Oluf Jonsen Tusth på Halsaa' i 1587. Har du kjennskap til avskriften eller den originale kilden?#52 - Kristian: Du mener vel at kildene du trekker frem gir en delvis bekreftelse på forbindelsen Stausland-Rauberg? Kildene nevner ikke Vestre Skogsfjord med et ord. Er ellers enig i at det er spennende å følge eierforholdene til Sjævesland og laksefisket der.

[Gjest Helge Berntsen]

Da er det klinkende klart, Per Reidar. Takk !

[Gjest Helge Berntsen]

Kristian (44): Du 'antar' at Sigrid er søster til Roar og Torbjørn på Asdal, men kronologien er ikke så enkel ? De sistnevnte antas vel født mellom 1400 og 1415, mens Sigrid og Anunds barn àntas født fra 1460 og utover ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Reidar #53:Jeg har kopier av Bentsens depo, innkludert originaldok. av 1587:Oluf Jonsson på HAlsaa framgår av originaldokumentet.Han har en viss reservasjon mht Oluf J.H. bumerke som utydelig. Kopien jeg har gir meg ikke mulighet til å tyde noe.Bentsen har tydeligvis bearbeidet dokumentene i 1966 og kommer i sin artikkel i 1968 om bumerker med en tolkning av bumerkene/seglen. En lang rekke av de seglene er tydelig tatt fra dokumentene som underbygger artikkelen om Vestre SKogsfjord til Bentsen i 66. Segltavlen i 1968 er utarbeidet samme året (68).Tolkningen som han kommer fram til er som seglet overfor med initialene for Oluf Jonsson Halse lik O:I:T: Ettersom tolkningen av O:I: er Oluf Jonsson er det ut fra sammenhengen rimelig å anta at T: i denne sammenheng står for Tust(h) Petrus Valand har vel i annen sammenheng uttalte at Torbjørn Tust Halsaas segl likner en stillisert 'tust', og som jeg antar henspeiler på en gras'tust'.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Helge #55:Torbjørn Aanonsen som jeg antar er den samme som Torbjørn Tust Aanonsson fra skiftebrevet i 1564 opptrer så langt jeg har funnet ut som lagrettemann første gang 1484, DN VII, nr. 494 LenkeSiste ? gang 1493. (DN V nr. 964 Foss i Undal)Han må uansett ansees å være eldste sønn av Sigrid og ANon Rauberg og født en gang rundt 1450.I 1492 opptrer han sammen med Torstein Anonsson som fra 1507 opptrer som eldste Rauberg-mann i lagrettesammenheng ofte sammen med Torgeir.I 1538 er det Torgeir som inntar ledervervet, da sammen med Torkild Torsteinsson som man også må anta er av Rauberg-ætta, sønn av Torstein.I 1539 opptrer Torgeir Anonsson sammen med Torkel Torsteinsson: ', Torgher pa rødeberghe, Torkell ibidem'Fra 1555 er det så generasjon 3 som opptrer.Uansett betyr det at Sigrid på Rauberg kan være søster til Torbjørn Halvorsson på Asdal og broren Roar. Brevene hvor de er nevnt dateres til 1450-80 og Fru ELin på Asdal sansynligvis i live så sent som 1492 (DN XXI 653).Min antydning om at hun kan være søster til Torbjørn og Roar bygger jeg i første omgang på navnelikhet:Eldste sønn heter Torbjørn, og den mulige broren Torbjørn kaller datteren Sigrid.I tillegg er det gården Valle i Undal som før 1492, da den blir makeskiftet med Præsthus i Spangereid, må ha vært i Rauberg-ættas eie.Valle Valle er i begynnelsen av 1600-tallet i likhet med Halsaa adelsgods og vel i den samme slektskrets eie som Halsaa.

[Gjest Helge Berntsen]

Med sola i ryggen og god medvind, Kristian. Fremstillingen fra lagrettesammenheng støtter godt opp om at Torbjørn var 'eldstemann', og at hans søsken var yngre. Noe som igjen gjør at Sigrid blir eldre og eldre da Torstein, Sigmund, og Torgeir blir født. Fra disse debattene har jeg ellers notert at hennes ektemann Anund Torgeirsson var gift 'flere ganger', og at sønnene muligens har forskjellige mødre, men også at Sigrid var hans siste hustru ? De 'dateringer' som kommer i etterfølgende generasjon hjelper knapt til dessverre.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Må tilstå at jeg i #41 har villedet dere alle, dog ikke verre enn at det ikke kvalifiserer til evig fortapelse. Saken er den at jeg for en del år siden gjorde notater fra et RA-diplom på pergament, skrevet på Skinsnes 10/11-1561, hvor det bla. fremgår at Bjørn Torgeirsson fulgte et fiske i Skinsnes. Jeg nevner avdøde «Gonard» (Gunnar) «paa Grøm» og en «boduar foselænd». Har sjekket diplomet på RA i dag, og det viser seg at de to bifigurenes navn er feiltranskribert. Det riktige er 'Houard paa Grøm' og 'Boduar Soteland'. Heldigvis betyr det ingen ting for problemstillingene vi tar opp i denne tråden, men rett skal være rett.Et fotografi av diplomet nedenunder for spesielt interesserte :)

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Boduar Soteland må være identisk med Baard Gunnarsson Sodeland, ifølge Slettan n 1561 (ovennevnte brev) og 1582(Holumboka)

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har bare hastig gått gjennom lagrettene i brevet av 1561:Uten å ha det fyldestgjørende så har jeg følgende:Lagmann Jon SImonssonBiørn? (ros?)land (Rosseland?) (Gnr 60 i Halsaa?)Nils Halleland (Nils Gunnarsson Haddeland)Torgrim MøllToroff (Nøding?) (Torolv [Nøding]. I bygdeboka er han ikke nevnt under Nøding-gårdene) Av stor interesse pga Torolv-navnetØisten SpettelandSvend Farestad (Vel realtivt upåaktet)Effuind Langeland (Eivind Olsson Langeland/Nedre Nøding - kona Birgitt Amundsdotter har odel i N Nøding)(Aslach wadeland) (Aslak Vestre Valand n i domsboka 1636, dele mellom Ro, Haaland og SToraker?)Olaff HalshaugOlaff SKinsnesForøvrigBiørn TorgeirsonSalige 'Houard paa Grøm''Boduar Soteland'Bortsett fra at brevet underbygger forbindelsen Bjørn Torgeirsson-Olaf Bjørnsson SPilling, tror jeg at brevet som helhet gir et noe videre bilde av konstelasjonene rundt dette/disse fiskeriene.Dersom du har et fullstendig transkript kunne det være av interesse regner jeg med.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Med vel overstått sommerferie er det tilbake til hverdagen igjen, med debatt. Jeg starter opp igjen med å kommentere et par tidligere innlegg:#61 - Kristian: Første lagrettemann er Bjørn Usland (vel i Øyslebø). Sjettemann er ikke Sven, men 'Vreiid Farrestad'. Deretter ser det ut som det står Osmund eller Omund Langeland. Bør etter hvert få på plass en skikkelig transkripsjon, men det er det ikke tid til ennå.#58 - Helge: Jeg kjenner bare til at Rauberg-ættens stamfar må ha vært en Anund eller Ånon som var gift med Sigrid. Hvilken kilde baserer du deg på når du hevder at han heter Anund Torgeirsson?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

I #59 skrev jeg 20. juli at jeg nylig hadde besøkt RA. Hadde kanskje ventet at noen lukten lunta og i samme slengen spurte om jeg hadde undersøkt teksten på seglremmene på diplomet fra 1538, hvor det fremgår at Jens (Stausland) og Tosten (Rauberg) noe tidligere må ha fordelt eiendom i blant annet Rauberg, Skinsnes og Stausland. Nedenunder følger et fotografi som viser litt av diplomet og enkelte av seglremmene. På seglremmen som er i fokus finner vi teksten Sophus Jensen mente skulle ha en litt annen ordlyd enn transkripsjonen i DN VII, nr. 731, som lyder: ' ... Jtem fforne Torssten och Jens paa theris husstrus vegne lwttis them y ...'Jensen mente at det ikke var plass til ordet 'theris', men at det etter alt å dømme står 'sijn', i betydningen Jens på sin hustrus vegne. Selv er jeg tvilende til om Jensen kan ha hatt rett. Studerer en fotografiet av den aktuelle seglremmen, fremgår det med all tydelighet hvor usikre tolkningene må være. Remmen er skjært slik at det omstridte ordet er delt skrått på tvers, og nærmest virker uleselig. Har vanskelig for å ta verken den ene eller andre tolkningen av ordet for gitt.Min mening er at teksten på seglremmene er så fragmentariske at de ikke kan tas alvorlig i en genealogisk vurdering. Alt vi vet er at to personer, en Jens og en Tosten er nevnt, at en eller begge opptrer på vegne av kona, at de fordeler jord i tre navngitte gårder og at brevet en gang før 1538 må ha blitt forkastet til fordel for et annet brev. Om brevet fortsatt hadde hatt verdi i 1538, ville det aldri ha blitt skåret opp for så å bli brukt som seglremmer. At det likevel kan ha vært slektskap mellom partene er kanskje mer sannsynlig enn usannsynlig, men langt fra sikkert. Av disse grunnene kvier jeg meg for å la Jens Stausland inngå i en oversikt over mulige etterkommere av Ånon og Sigrid på Rauberg. At Jens er en av mine forfedre får så heller være.

[Gjest Helge Berntsen]

Per (62): Min 'antagelse' om at Anund er en Torgeirsson er kun det, og har inget kildebelegg meg bekjent. Trolig er det basert på at jeg har notert at det var en Torgeir Tostensen Rauberg som skal ha vært lagrettemann på 1400-tallet, og som dermed kunne være en mulig farskandidat, men dette er minst like usikkert som at Sigrid var søster til Roar og Torbjørn på Asdal. Beklager at navnet kom med i mitt innlegg, uten fnugg av grunnlag.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nå var ikke Torstein T R kun lagrettemann ([url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6925&s=n&str=>Lenke)Dokumentet fra 1433 omhandler Øvre Vigeland, like nord for Rauberg. Andre dokumenter tyder på en tilknyttning fra raubergfolket til denne gården. I alle fall 4 av lagrettene kan mistenkes for å høre til ætta på Rauberg. Muligens også den femte.Denne Torstein T Rauberg er vel den samme som i 1432 kjøper en part i Saudland i Valle (Sør-Audnedal)