Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Wenche Farstad

[#79022] Os, Hordaland

Recommended Posts

Gjest Wenche Farstad

HeiMed god hjelp her på DA, fikk jeg løst opp i en sak, men så klart dukket det da opp noen nye spørsmål:-)Min oldemor Petrine Pettersdtr. Bratvær fødte i 1898 en sønn utenfor ekteskap. Guttens far sto i kirkeboka som jernbanebetjent Johannes Johnson Kuvene f. 1874 i Os v/Bergen. Jeg har jo trodd at det var han som var en tur på Nordmøre, helt til en tante fortalte meg at det var Petrine som hadde vært ved Os i tjeneste.Jeg tok en titt på inn-og utflytta bl.a for Os, og noen ganger har man flaks! Ihvertfall delvis. Det viste seg at min oldemors søster og mann var flyttet til Os rundt 1892-94, og det var nok årsaken til min oldemors tilstedeværelse i området.Spørsmålet da blir om noen har noen opplysninger om denne familien? Jeg finner de i FT 1900 registret i Bruvik (Sivert Holden, 1048), Lenke men det ser ut som om de bor i Os. Er det noen som har bygdebok for Os f.eks, og finner de der?Likedan er jeg interessert i opplysninger om Johannes Johnson Kuvene. Jeg vet han ble gift med Brita og fikk ei datter, Ingjerd, i 1903. Hans far var visstnok også med i både fattigstyret og div. i Os.Takknemlig for svar:-) Mvh Wenche F.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Farstad

HeiJa, dette er nok bestefars far, ingen tvil om det. Vi har jo trodd at han ikke visste om graviditeten til min oldemor, men i.o.m at det var hun som var der kan vi kanskje anta at han gjorde det allikevel.... Nå vet ikke jeg hvor vanlig det var med bunader på den tiden, men det finnes et bilde av henne iført noe som ligner på Voss-bunad. Iflg. ei side som jeg kom over i går kveld, var denne brukt som festdrakt både for Os og Voss før i tiden.Det jeg lurer på er jo om det kan finnes noen nedtegnelser om oldemors søster Beret, og om oldemor Petrine evt. var hos henne den tiden hun var i Os, eller om hun var i tjeneste noen andre steder.Dette gjør jo slektsforskning så spennende, man får ett svar, men har 10 nye spørsmål p.g.a dette ene svaret:-) Mvh Wenche F.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Haaland

Hei. Siterer fra Nils Tveits Os-soga, bind III, side 399. ' Kuven 7 ( Kuventræ ). Johannes Jonson Kuventræ f.1877, skøytte farsbruket i 1908. G. i 1903 Brita Eriksdtr. Balland, f.1871, d. 1918, g. II 1919 Maria Thomas dtr. ytre Haugland, f. 1882. Born: Ingjerd, f. 1904, g. 1927 Hans Bjånes. Johannes var smed og var i mange år tilsett ved Osbanen. I 1916 skipa han saman med Haldor Haldorsen ein motorfabrikk i Askvik og hadde den til 1922. Han døydde i 1934.' Mvh Arne Haaland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Farstad

HeiHjertelig takk, Arne! Noe av dette visste jeg fra før, og noe var nytt:-))Jeg ser at Johannes var ansatt ved Osbanen i mange år, og ved min bestefars fødsel er han oppført som jernbanebetjent. I innlegg nr.1 er Petrine`s (bestefars mor) søster m/familie også ansatt ved jernbanen, kan det evt. være en link der? Som jeg skrev finnes det også et bilde av Petrine iført bunad/festdrakt som er lik dagens Vossebunad, og jeg lurer på om det var 'vanlig' at tjenestepiker hadde slike plagg på den tiden? Hun har ei lita sølje i halsen og beltespenna ser hjerteforma ut.Er det noen som vet mer om klestradisjonene på den tiden kanskje, og som kan komme med et hint på dette? Mvh Wenche F.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Farstad

HeiKom på at jeg hadde bildet av henne på PC`en min, så her ser man i hvertfall litt av bunaden. Noen som kjenner bunadtradisjonen for området som kan hjelpe? Mvh Wenche

bilete9561.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Bunaden Petrine har på seg er såvidt eg kan sjå ein typisk Osbunad; sjølv om dette biletet er i svart/kvitt. Bunaden i Os er ganske lik bunader i nabobygder som til dømes Fana, Samnanger, Strandvik og Fusa (eller for den saks skuld ytre Hardanger), men - for eit trena (kvinne)auge finst det ein god del mindre skilnader. No er bunader og folkedrakter fleire lysår frå det som Eg har peiling på, men eg kjenner likevel att Osbunaden.Om det var vanleg å gå kledd slik rundt 1900? Nei, det trur eg ikkje - dette er nok den som vart brukt til 'best' ved store høgtider osv.. Så ho har nok pynta seg og kledd seg i sin finaste stas i dette høvet. Kanskje ho skulle i bryllup, barnedåp eller noko slikt??Du skriv ikkje noko om kor dei blei av denne guten til oldemor di (flytta han med mora til Kristiansund kanskje?) eller om det er slekt etter han. Men eg kan i alle høve stadfesta at halvsøstra hans, Inger Johannesdtr. Kuventræ som vart gift med Hans Hansson Bjaanes i Os, jfr. innlegg (5) her. Ho fekk fire døtre med mannen sin, og det er stor slekt etter desse igjen. Eg går ikkje nærare inn på namn og detaljar i dette fora.Mvh., Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Beklagar, om eg hadde lese innlegg (4) grundigare så hadde eg sikkert fått med meg at den omtalte guten er bestefar din. Og dét betyr sjølvsagt at du har 3.menningar her i Os, borneborna til halvsøstra til bestefaren din.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Tofterå Slettemoen
LenkeTradisjonelt regnes Os og Fusa som samme draktområde der man brukte Hardangerbunaden som festbunad i en lengre periode. Den er fortsatt i bruk i Os, men det ble på 1950-tallet laget en ny bunad på bakgrunn av bevart draktmaterialet fra slutten av 1800-tallet. Den lages i flere varianter med kombinasjoner av stoff og bånd. Livet for gifte er i grønt stoff, mens ugifte bruker rødt. Selve stakken er svart med en rød understakk. Forkle og skjorte er i hvit lin eller bomullslerret. Bringeduken og belte kan ha perler, ullbroderi eller en kombinasjon. Belte festes med en spenne men gifte kvinner kan og bruke sølvbelte.Lenker har bilder av en rekke andre vestlandsbunader, se menyen på venstresiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Farstad

Heisann, og takk for svar:-)Terje, hvis du vet navnene på etterkommerne etter Johannes, hadde det vært fint om du kunne sendt de til meg i en privat mail? Min mailadr. er wenfar(a)gmail.comDere skriver også at denne bunaden hun har på seg er mer til stas-bruk. Da dukker det opp et nytt spørsmål: Var det vanlig at tjenestejenter hadde slike klær på den tiden? For hun skulle visstnok være i Os som tjenestejente. Mvh Wenche F.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Tofterå Slettemoen

Hun ville neppe hatt Os-bunad selv, siden hun ikke var derfra. Og det var vel ikke sedvanlig at tjenestejenter var til fotograf heller, så hun har kanskje lånt bunaden til en spesiell anledning?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Eg skal senda deg ein mail, Wenche, med info om dei fem (ikkje fire) borna til Inger J. Kuventræ og mannen Hans H. Bjaanes. Dei heiter Kari, Borghild, Hanna, Jorunn og Liv. Det står elles litt om dei på side 646-647 i band III av bygdesoga for Os.Men eg tenkte eg kanskje skriva litt om farsslekta til oldefar din, altså Johannes Jonson Kuventræ først?På s.399 i band III av bygdesoga for Os finn vi dette: (først om Johannes sin morfar)''Johannes Henrikson Kuventræ, f.1820, vart brukar etter mori og kjøpte bruket i 1845 for 50 Spd. G.1848 med Ingeborg Olsdtr. Kuven, f.1823.Born: Gunvor, f.1848, s.n.Johannes dreiv berre med gardsbruket. Han døydde i 1901 og kona i 1906.''''Jon Jakobson Balland, f.1849, vart i 1873 gift med Gunvor Johannesdtr. Kuventræ, f.1848; og skøytte bruket av verfaren året etter.Born: Jakob, f.1875, i Sud-Afrika.Johannes, f.1877, smed, jernbanemann og gardbrukar; s.n.Henrik, f.1879, båtbyggjar; g.1903 Dordi Hansdtr. Bjørnen, s. Askvik 10 (i Os).Torstein, f.1881, jernbanemann; g.I Lina Espeland frå Tysnes, g.II Helena Johnsen, b.Hallingdal.Ola, f.1885, båtbyggjar og gardbrukar; g.1917 Ingeborg Olsdtr. Valle, s. Kuven 19 (Fagerthun).Ingeborg, f.1889, hadde butikk; s. Osøyri 39.Jon var båtbyggjar og smed og hadde båtbyggjarverkstaden sin på Osøyri. Han og Ola Drange var dei første osingar som synte fram båtane sine og fekk påskyning for det. Jon hadde ymse tillitsyrke i bygdi og var med i skule- og fatigstyre og anna. Han døydde i 1916 og kona i 1919.''Så følgjer det avsnittet om sonen Johannes Jonson som Arne har referert ovanfor i innlegg (5). Eg skal berre leggja til at Johannes og kona Brita Eriksdtr. Balland var søskenborn.Johannes Jonson sin morfar, Johannes Henrikson Kuventræ (1820 - 1901) var son av fiskar og gardbrukar Henrik Mattisson Kuventræ (1794 - 1838) og kona Gunvor Johannesdtr. Tveit (1776 - 1870).Johannes Jonson si mormor, Ingeborg Olsdtr. Kuven (1823 - 1906) var dotter av paktar Ola Larsson Ferstad (1784 - 1852) og kona Lisbet Jonsdtr. Kuven (1800 - ca. 1855).Johannes sin far, Jon Jakobson, kom som nemnt frå Balland i Os (s.308 i band II av bygdesoga for Os):''Jakob Eirikson Balland, f.1814,vart brukar etter faren i 1842. G.1841 Brita Torsteinsdtr. Salbuvik, f.1812.Born: Erik, f.1844, båtbyggjar og notbas; s.n.Torstein, f.1846, g. Kari Jakobsdtr. ytre Haugland, i Amerika.Jon, f.1849, båtbyggjar og smed; g.1873 Gunvor Johannesdtr. Kuven, s. Kuven 7.Jakob, f.1851, g.1878 Magdela Andersdtr. Halhjem, s. Bø 3.Ei jenta døydde ung.Jakob dreiv fiske likeins som faren. Han døydde alt i 1864. Ekkja Brita Torsteinsdtr. hadde so bruket eit par år. Ho døydde i 1899.''Johannes Jonson sin farfar, Jakob Eirikson Balland (1814 - 1864) var son av fiskar og notbas Eirik Jakobson Krokeid frå Fana (ca. 1780 - 1856) og kona Kari Andersdtr. Sagstad (f.ikr. 1785 - 1861).Johannes Jonson si farmor, Brita Torsteinsdtr. Salbuvik (1812 - 1899) var dotter av fiskar Torstein Torkjelson Salbuvik (1763 - 1840) og kona Guro Halvardsdtr. Søvik (1777 - 1829).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Farstad

HeiTerje, dette er fantastisk!!!! Snakk om service:-))))Heidi, jeg har også tenkt tanken på at det ikke var vanlig med et slikt stasplagg for tjenestejenter, og jeg går ut i fra at bildet er tatt mens hun var i området. Dvs. et sted mellom 1894-1898. Min bestefar var født den 4/6-1898, så hun har nok reist derfra før den tid siden han var født i Brattvær.Det store spørsmålet blir jo hva hun gjorde der nede, og hvor hun gjorde det. Her spinner tankene mine litt fort kanskje, men kan det være at hun også jobbet ved jernbanen? Jeg mener, siden Johannes står som jernbanebetjent ved min bestefars fødsel og Petrine`s svoger jobbet med jernbanen i FT 1900. Kan det tenkes at Petrine også var innom det samme, da som anleggskokke? Eller er jeg helt på villspor her nå?Mvh Wenche F.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Ved litt meir inngåande gransking av eigne aner har eg elles funne ut at eg faktisk er i slekt med Wenche, om enn perifert. Linken her er sjølvsagt den omtalte morfaren hennar, altså han som vart fødd i Brattvær den 4. juni 1898 og heimedøypt samme stad seks dagar seinare.Hennar morfars farmors far, Johannes Henrikson Kuventræ (1820 - 1901) var søskenborn til min farfars farfars mor, Gunvor Larsdtr. Tveit (1805 - 1887).Hennar morfars farmor, Gunvor Johannesdtr. Kuventræ (1848 - 1919) var 3.menning til min farfars farfar, Lars Larsson Hegland, f. Tøsdal (1835 - 1908).Hennar morfars far, Johannes Jonson Kuventræ (1877 - 1934) var 4.menning til min farfars far, Lars Larsson Hatvik, f. Hegland (1869 - 1924).Hennar morfar, Johan Albert, vert følgjeleg 5.menning til min farfar, Ole Gustav Larsson Hatvik (1905 - 1977).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Farstad

HeiTakker Terje for masse informasjon om den siden av familien. Det har blitt noen mailer siden i går kveld, ja:-)) Mvh Wenche F.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.