[#79178] Etternavn i Norge, rare, merkverdige, morsomme med mer

[Gjest Aslak Smedal]

HeiTenkte å starte en lignende tråd som nr: 25758. I Norge er det mange artige, rare, merkverdige etternavn vi slektsforskere kommer borti. Er det noen som har noen etternavn de har lyst til å dele med andre?Her er noen få eksempler:SkrukkefyllhaugenSukkeHomo Med vennlig hilsen Aslak Smedal

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Noen etternavn blir ekstra 'morsomme' sett i forhold til yrket bærerne har eller hadde. I Oslo hadde vi en gang:Lege KreftingGynekologene Barmen og LangballeTannlege Røskeland - og han holder fremdeles på!

[Gjest Aslak Smedal]

Artige etternavn det der.Aslak

[Gjest Johan I. Borgos]

For ordens skyld: Slektsnavnet Homo uttales vel Håmo og betyr 'høymo'. Men når det uttales feil, kan det sjølsagt bli ei belastning for dem som har dette slektsnavnet.

[Gjest Tore S. Falch]

- og det uttales også med tostavelses tonelag (som i ''bønner'').Her er Ryghs forklaring (Lenke):23. Homo. Udt. hó2mmó. -- Homo 1559. Homou 1590. Homoe 1669. Hoemoe 1723.*Hómór, den høitliggende Mo, af Adj. hór, høi, og mór m.

[Gjest Johan I. Borgos]

Tore har heilt rett. Tostavelses tonelag er forresten ikke så lett å bruke for en vesteråling.

[Gjest Terje Hatvik]

til (6):.... Og ikkje for alle vestlendingar heller. Vi som er oppvaksne langs kysten og som snakkar ei opphaveleg vestlandsdialekt slit gjerne med tostavings tonelag. Det kan bli mykje morosamt/ interessant av slikt :-))(Dette med tonelaget er i seg sjølv _ingen_ grunn til å endre eller tilpasse talemålet sitt. Det er aldri spesielt vakkert å høyra på Knot, uansett kva slags dialekt vedkomande prøvar å knote på. Men det er sjølvsagt ein annan sak med alle dei som har vokse opp nær sagt 'over heile landet', som til dømes born av prestar og offiserar, som kanskje berre budde to-tre år på kvar stad.)

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Visstnok reelle etternavn:Tisse (Oslo), Kåterud (Rakkestad), Hore (Oslo), Rau (Loddefjord), Kukk (Steinkjer) og Slikker (Oslo).

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(7) .... trur du i det minste må avgrense 'vanskane' til sør/midt på vestlandet. Vi som har vakse opp nord på Vestlandet har ingen problem med å skilje mellom Vatne (staden) og vatnet, Sunde og sundet, Fjelle og fjellet, Eide og eidet, hender (presens av å hende) og hender (fleirtal av hand), lande (verb) og landet (bf. av land), dyre (adj.) og dyret, osv - sjølv om det einaste som skil uttalen er tonelaget.(men fleirtal av 'bonde' heiter 'bøndre', ikkje 'bønner'....)

[Gjest Helge Hålåsæter]

Ivar, i motsetning til vanlig, så hadde du fingertrøbbel på slutten. Jeg har fått en slik skriveskavank de siste månedene. Er vel fordi jeg er 65 ?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(10) ??om det var 'bøndre' du tenkte på, så var ikkje det feilskrift....

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

I Torpa, Nordre Land i Oppland finner vi plassen Hullet under gården Erstad. Hullet er fortsatt brukt som etternavn - og uttalen er Høle.På Odals Verk var det tre generasjoner hammersmeder med navnet Kuse. http://no.wiktionary.org/wiki/kuse

[Gjest Finn Oldervik]

I same gata er vel den kvinnelege gynekologen ved Orkdals Sjukehus som heitte Muus. Kuse/Kusse var forresten ei gamal norsk adelsætt der namnet tyder kalv.

[Gjest Even Stormoen]

Litt i samme yrkesgate: Drosjesjåfør Bakseter, Skedddermester Overøye, Fiskeriminister Notevarp hadde vi jo en gang, tannlege Mund . . i det hele tatt.Om navnet påvirket yrkesvalget er vel ikke godt å si, men de må ha hatt en porsjon selvironi i sin yrkesutøvelse, - eller slett ikke . . ;-

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Vi hadde også en gang en fiskeriminister som het Eivind Bolle, populært kalt fiskebolle ;-)

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Min 3- ganger tippoldemor fra Bergen het Dorthea Catharina Trofast. Her er giftermåleg med Ole Olsen Lie 1793(3 par):[url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8724&idx_id=8724&uid=ny&idx_side=-91>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Marianne Solli]

Ronken (i Hurdal) er jo litt spesielt. Navnet stammer visst fra en finne, som het Ronkainen.Forresten bodde jeg i Vadsø i mange år, og der var det masse artige navn. I begynnelsen fikk jeg latterkrampe rett som det var.En gjeng med militærsoldater fra Vadsø skulle bestille billetter for å reise nordover fra Trondheim. De hadde navn som Ahå, Oksehode, Hoftaniska etc, og den unge jenta i luka var nesten sprekkferdig av latter, men klarte å holde seg sånn noenlunde. Til sist kom det en kar fra samme gjengen og sa sitt navn, som var Hansen. Da fikk jenta helt latterkrampe, og fyren spurte troskyldig: 'Var det navnet så rart da?'

[Gjest Helge Hålåsæter]

Ivar (11) vedr min (10). Slo jo på forhånd for sikkert opp i ordliste for å se om det var en variant, bøndre. Det står ikke noe slikt. Har aldri sett eller hørt den vrien heller. For meg er det en spisfindighet. Helge H.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Jaudå, Helge (18): Det står i Ivar Aasens ordbok, ikkje avgrensa til Sunnmøre. Det står også noko liknande i Gammalnorsk-ordboka. Vi kan sikkert leite fram ei språkhistorisk forklaring.Men poenget var eigentleg at 'bønner-bønner' ikkje passar på vestlandet - og dermed kan kanskje nokon kome til å tru at vi ikkje har tonelag....

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Kitty Fitte (forlovet med Henry Rinnan).

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

Fra Hardanger kommer det fruktbare etternavnet Sæd.

[Gjest Tore S. Falch]

Ang. sammenfall mellom slektsnavn og yrkesbetegnelser: Per Egil Hegge tar i sin språkspalte i dagens Aftenposten for seg nettopp dette fenomenet - [url="http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak/>http://www.aftenposten.no/ekspertene/spraak/Denne lenken vil vel peke på en ny artikkel for hver dag, så jeg tillater meg å sette inn hele artikkelen her:''Nomen est omenOverskriften er latin og betyr 'navnet er et tegn'. Det brukes når vi støter på et personnavn som er dekkende for personens yrke eller personlighet, som skredforsker Bratlien, professor Tanke, gartner Blom, snekker Hammer, kolonialhandler Matland, tannlege Borre Piene eller porselensmaler Kopp (som holdt til i Pilestredet).I Sverige finnes familier som Quick, Modig, Rask, Sträng, Hjärne. De har ofte navnet fra en militær stamfar, 'døpt' i samsvar med sine egenskaper, ofte fra den fjerne tid da svenskene vant alle kriger.Lite aktuelt, altså? Vel, i mars sto en historie i Adresseavisen om et meglerfirmas invitasjonsreiser til kommuneansatte som stelte med Trondheims kraftfondsinvesteringer. Avisen spurte megleren om eventuelle etiske problemer når firmaet inviterte på tur til København med 'opphold på femstjerners hotell, middag, lunsj, bussturer, båtturer, underholdning, øl og snaps. Kraftfondet betalte kun 1500 kroner. Er ikke dette smøring?'Megleren parerte: 'Synes du det er smøring? Da vet du ikke hva vi driver med.' Ikke vi heller, og det samme kan det være. Men den snartenkte meglerens navn lover grønne skoger og mer til. Han heter Gullåsen.''For egen del kan jeg legge til at en av de ansatte i ''Nei til EU'' heter Anders Bonden (

[Gjest Kristian Hunskaar]

(4-5): Mener å huske et TV-overført norgesmesterskap midt på 1990-tallet, der en av deltakerne het Homo. TV-kommentatoren var tydeligvis usikker på hvordan navnet skulle uttales og endte opp med konsekvent å omtale deltakeren med fornavnet alene.

[Gjest Marianne Solli]

Innlegg nr. 9. Jeg sitter og leser disse stedsnavnene og de andre ordene du skriver, men jeg må si (beklage kanskje?) at jeg klarer ikke å få frem noen forskjeller der; jeg uttaler f.eks. Sunde og sundet helt likt. Det er komplett umulig for meg å finne/se/høre noen skilnad der ... når jeg selv uttaler disse ordene. Og bønder og bønner er også helt likt for meg ... he he.

[Gjest Tore H Vigerust]

En kvinne fra Gausdal giftet seg på 1950-tallet med en telemarking, men nektet å ta hans etternavn : hun ville ikke kalles fru Feita. (Her er det vel jordsmonnet på bruket som beskrives.)Man kan ha mye moro med gamle norske bostedsnavn.