[#79196] Siste skarpretter i Norge.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Takk til Ann-Mary. Jeg stopper ved Anna Lovise Olsen. Thorbjørn.

[Gjest Tore S. Falch]

For ytterligere opplysninger om henrettede i Norge i perioden 1815-1876 henviser jeg nok en gang til Torgrim Sørnes' bok ''Ondskap'' (Schibsted, 2009). Til tross for noen små skjønnhetsfeil gir den gode beskrivelser av de dømte, av forbrytelsene som førte frem til lovens strengeste dom og av samtidens tankegang og rettsfølelse når det gjelder forbrytelse og straff.Theodor Larsen foresto de fire siste henrettelsene på 1800-tallet:- Olaves Andersson, født 1815 i Ytterby socken i Bohuslen, dømt for mordet på husmannsenken Margrete Olsdatter Vestvollen i Skedsmo. Han ble henrettet 17.juli 1868 ved Skedsmo kirke.- Jacob Alexander Wallin, født 1820 i Särna socken i Dalarna, dømt for mordet på underinspektør ved Bergen tukthus Erik Madsen Hammer (visstnok opprinnelig en østerdøl). Han ble henrettet 25.januar 1876 på Nordnes ved Bergen.- Sofie Johannesdatter, født 1839 i Ärtmark socken i Dalsland, dømt for giftmord på tjenestepiken Maren Johannesdatter og på ekteparet Niels Anker Stang og Cathrine Elisabeth Foyn Wiel og for drapsforsøk på parets datter Mathilde. Hun ble henrettet på Porsnesløkken i Fredrikshald (Halden) 18.februar 1876.- Kristoffer Nilsen Svartbekken, født 1804 i Elverum, dømt for mordet på gårdbrukersønnen Even Nilsen Dæhlin fra Stange. Han ble henrettet 25.februar 1876 ved Hareset (Ekromstormyra) i Løten.Sørnes skriver følgende om Theodor Larsen på s.364-365 i forbindelse med hans første henrettelse:''Det gjensto nå et praktisk problem: Hvem som skulle halshugge Olaves Andersson? Samson Isberg hadde bedt om å få slippe etter dobbelthenrettelsen på Etterstad fire år tidligere. Nå var han dessuten blitt 73 år gammel og syk. Myndighetene forsøkte å fremskaffe en yngre kar som nå skulle utføre lovens strengeste bud.Det ble Theodor Larsen, laborant på Rikshospitalets patologiske avdeling som til slutt ble konstituert som skarpretter. Han var trenet i å partere lik; nå skulle han få gå løs på levende materiale. I forbindelse med dette hans første arbeid skrev man i avisene at han hadde et ''haardt og mindre behagelig Ydre''.''

[Gjest Tore S. Falch]

Ang. henrettelsen av Sofie Johannesdatter i 1876 i Fredrikshald: Min farfars søster, født 1891 i Halden, fortalte at hun og hennes venner under oppveksten i 1890-årene og rundt århundreskiftet ikke likte å oppholde seg på stedet der henrettelsen hadde funnet sted. Retterstedet var altså fremdeles forbundet med ubehag - og kanskje litt overtro - 20-25 år etterat Sofie fikk sitt hode hugget av.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Ja det var en uhyggelig og grusom straffemetode, selv om forbryterne hadde drept mennesker. Det er godt at dødsdom er opphevet i Norge. Thorbjørn.

[Gjest Torgrim Sørnes]

Noe lignende står i bygdeboken for Spydeberg vedrørende Mollehøgda hvor Kragerød blev henrettet i 1818...forfatteren skriver (nå tar jeg fra hukommelsen) noe om at han som gutt aldri likte å gå der etter mørkets frembrudd.Dramatiske begivenheter som må ha satt et alvorlig støkk i befolkningen i og med at slike stemninger sitter i to hundre år senere.

[Gjest Liv S. Hansen]

Stedet der Sofie(a) Johannesdotter ble halshogd kalles Kaken, etter kakstrykning som ble utført på denne plassen. Kaken heter det der enn i dag på Porsnes, men nå er det papirfabrikken Saubrugs som har 'arva' navnet. Fabrikken dekker retterstedet inntil elva Tista. Alle haldensere kaller Norske Skog Saubrugs for 'Kaken'. Stedet har aldri mista navnet.Sofia J. prøvde ikke å ta livet av datteren til Stang (27), men den 16 år gamle Mathilde Wiel fra Eidsberg. Hun var i slekt men Stangfruen og bodde hos disse på grunn av skolegang.Jeg har lett litt bakover i anene til Sofia fra Tegane i Ärtemark, det er mye trist å lese ut av husforhøra hos hennes familie der.Det hun gjorde og hva som senere skjedde var så spesielt så til med 'helt borti Bergen' viste folk interesse for dette. Der ble det laget denne visen om henne (ligger her på digitalarkivet) Lenke sofie johannesdatter vise&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=noLiv

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Hadde ikke denne Sofie Johannesdotter noe etternavn, eller hvorfor er ikke dette nevnt noe sted ? Thorbjørn.

[Gjest Ann-Mary Engum]

Giftmordersken Sophie JohannesdatterSofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Ärtemark, Dalsland i Sverige, død 22. februar 1876 i Halden) var en svensk giftmorderske, bosatt og virksom i Norge. http://www.kriminalsiden.com/18129856

[Gjest Torgrim Sørnes]

Det eksisterte ikke noe 'etternavn' i ordets egentlige forstand før 1928. Før denne tid var det døpenavnet - i dette tilfelle Sofie - som var 'navnet', mens 'Johannesdatter'- farsnavnet - kvalifiserte personen ytterligere i tilfelle det skulle være flere 'Sofie' ute og gikk. Dette systemet er såvidt jeg vet fremdeles funksjonelt i Island.Hvis det derimot var flere med samme navn og patronym, f. eks. 'Hans Pedersen' som var en av de vanligste kombinasjonene, kunne man spesifisere ytterligere ved å slenge på den gården hvor vedkommende bodde, f. eks. 'Prestegaarden'. Dette siste navnet kunne imidlertid godt byttes hvis vedkommende person flyttet. Ofte i dokumentene er en person kvalifisert ved to forskjellige 'etternavn' - ett der vedkommende ble født, ett annet der vedkommende bodde i skrivende stund. Morderen Erik Eriksen fra Skjeberg ble således omtalt i rettsreferatene som 'Erik Eriksen Bråtene eller Guslund' for å markere begge muligheter.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Takk til alle for svar. Thorbjørn.

[Gjest Tore S. Falch]

Trådstarter vil sikkert ha interesse av at Jacob Wallins mordoffer Erik Madsen Hammer også var en østerdøl (jfr. mitt innlegg 27).Erik Madsen ble født på Stai i Stor-Elvdal 10.juni 1826 som sønn av husfolk Mads Eriksen og Siri Pedersdatter - se nr. 30 her [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9186&idx_id=9186&uid=ny&idx_side=-76>Lenke (Åmot, Ministerialbok nr. 5 (1815-1841), Fødte og døpte 1826, side 150-151).Erik Madsen flyttet til Christiania i 1845 - se nr.22 på fol.328a her Lenke (Åmot, Ministerialbok nr. 6 (1842-1861), Inn- og utflyttede 1845, side 328).Han giftet seg 24.mai 1857 i Vår Frelsers Kirke (Christiania Domkirke) med Jomfru Christiane Sofie Berg - se det øverste paret her Lenke (Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 20 (1848-1865), Ekteviede 1857, side 338). Erik Madsen er ungkar, student og furér, og han har fått tillatelse fra det gevorbne jegerkorps til å gifte seg. Ved vielsen kaller han seg Hammer - jeg vet det var en husmannsplass under Stai eller en del av gården Stai som het Lillehammeren; antagelig har han tatt navnet sitt derfra.I 1865 bor han med kone og fire barn i Lerfaldsgaden i Christiania - Lenke .Erik Madsen Hammer døde 7.mai 1875 som student og underinspektør ved Tukthuset i Bergen, og han ''døde som Følge af et ham af en Tugthusfange tilføiet Knivstik'', og han ble begravet 13.mai fra Bergen domkirke - se nr.71 her Lenke (Bergen Domkirke, Ministerialbok nr. E 3 (1863-1876), Døde og begravede menn 1875, side 115).Hans drapsmann ble henrettet og begravet fra Bergens Tugthus 25.januar 1876 - se nederst her Lenke (Bergens strafanstalt, Ministerialbok nr. A 1 (1841-1884), Døde og begravede 1869-1876, side 78).Her er Erik Madsen Hammers enke og barn i Bergen ved folketellingen i 1875 -

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Takk skal du ha Tore. Dette var jo veldig interessant å få greie på. Men du vet vel ikke hvor i Christiania Eriks hustru og barn var født ? Thorbjørn.

[Gjest Ann-Mary Engum]

Kun fra FS,må sjekkes mot kirkeboken!Christian Emil,døpt 4 jan 1863,Domkirken,Oslo: [url="http://www.familysearch.org/eng/search/igi/individual_record.asp?recid=100217781308&lds=1&region=12&regionfriendly=Norway&juris1=&juris2=&juris3=&juris4=&regionfriendly=&juris1friendly=&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=>LenkeHulda Mathilde,24 sept 1865,Domkirken,Oslo: LenkeEmil Erik,døpt 1 sept 1867,Domkirken ,Oslo: LenkeSophie Gunilda,døpt 25 juli 1869,Domkirken,Oslo:

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Mange takk til Ann-Mary for opplysningene. Thorbjørn.