[#79294] Hvem er gregers sinclair f. 1657 på eiker oppkalt etter?

[Gjest Sigrid Ellen Nilsen]

Fogd David Sinclair (sønn av capt.Michael Sinclair og Anne Maaneskiold) og Maren Andersdatter på Eiker døper eldste sønn for Gregers. Hvorfor? Er det noen som har forsket i de respektive slekter bakover som vet hvor navnet Gregers stammer fra? Og hvorfor døper de ikke en av sønnene for Michael? Eller fikk de en sønn, som døde, ved navn Michael? Mvh S.Ellen

[Gjest Lars Løberg]

Det kan være så enkelt som at Maren tidligere har vært gift med en Gregers eller at de har en spesiell tilknytning til det navnet som gjør at de foretrekker det framfor mer tradisjonell oppkalling. Var Michael fortsatt i live, kan jo det være sperre nok for å bruke navnet.

[Gjest Sigrid Ellen Nilsen]

Hei Lars!Tusen takk for innlegg!! Etter hva jeg har forstått, så hadde ikke Maren vært gift før. Faren til fogden David Sinclair( Captein Michael Sinclair) døde under Kalmarkrigen i 1611. Da var David knapt 1 år gammel. Moren (Anne Maaneskiold)kan jo ha giftet seg igjen. Men, isåfall med hvem? Kan det ha vært en Gregers fra Bragernes? Mvh. S. Ellen

[Gjest Ola Teige]

Den mest innlysende kandidaten er stattholderen i Norge 1651–1655 Gregers Krabbe (1594-1655).Det var vanlig blant embetsmenn å kalle opp sine barn etter høyere embetsmenn og andre beskyttere som var høyt på strå. Den oppkalte stod gjerne som fadder for barnet. I dette tilfellet hadde Gregers Karbbe vært død i to år, men likvel? På den anne side døde Karbbe den 210.12 1655, hvor sikkert er fødselsåret for Gregers Sinclair?Krabbes forgjenger - Hannibal Sehestedt - fikk også mange barn oppkalt etter seg på 1640-tallet. Flere av dem ble senere viktige embetsmenn.

[Gjest Ola Teige]

Den mest innlysende kandidaten er stattholderen i Norge 1651–1655 Gregers Krabbe (1594-1655).Det var vanlig blant embetsmenn å kalle opp sine barn etter høyere embetsmenn og andre beskyttere som var høyt på strå. Den oppkalte stod gjerne som fadder for barnet. I dette tilfellet hadde Gregers Karbbe vært død i to år, men likvel? På den anne side døde Karbbe den 210.12 1655, hvor sikkert er fødselsåret for Gregers Sinclair?Krabbes forgjenger - Hannibal Sehestedt - fikk også mange barn oppkalt etter seg på 1640-tallet. Flere av dem ble senere viktige embetsmenn.

[Gjest Kent Williamsson]

Kanske 'Greger' en annan skrivning av namnet 'George' ?Den som man kan tänka sig då kanske är den George Sinclair of Stirkoke d.1612 i Kringen.

[Gjest Kent Williamsson]

Om man ska tro FS så gav Gregers Sinclairs son Edwardus Gregersen Sinclair sin son född 1729 inte namnet Gregers men George.Intressant kanske är att veta att titeln Earl of Caithness innehades av en George Sinclair som 4:e, 5:e och 6:e Earlen vilket sträcker sig över tiden det här gäller.

[Gjest Sigrid Ellen Nilsen]

Til Ola og Kent! Tusen hjertlig takk for innlegg! Har vært bortreist, så jeg beklager sent svar!Ola: Fødselsåret er usikkert! Eikers kirkebøker går ikke så langt tilbake, så det får jeg ikke sjekket. FS skriver 1657, men Per Nermo har bare notert dødsåret (ca 1714). På faren (til Gregers) David Sinclair har Per Nermo notert: fødtselsår 1619, død 1676. Thomle skriver i PHT 1893: David Sinclair, som i 1665 var 46 år gml., og således født ca 1619, hadde fra ungdommen av søkt sitt ringe brød i krigen, men var ca 1652 blitt ansatt som fogd i Buskerud, hvor han hadde vært på 12te år, da han i 1663 avstod embetet til(...)Jacob Lauritsen.Kent: Jeg tror du er inne på noe! Hvis fogden David Sinclair er født i 1619 og Captein Michael Sinclair døde i Kalmarkrigen 1611(1612)(noe Per Nermo også har notert) kan umulig dette være far og sønn. Kan faren til David rett og slett være en Georg eller Gregers, som da vår Gregers kan være oppkalt etter? Eller er jeg helt på bærtur nå? Mvh S. Ellen

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei!Til innlegg 8:Noen tilleggsopplysninger fra min side:Gregers sees begravet fra Haug kirke på Eiker den 4/9-1712!!!. Oppgitt alder sies å være '54 år'.Det er alt som står.Skiftet etter Gregers startet først i 1714,den 12/5 fra gården Vålen(nordre).Enken var Isabella Christiansdatter Weinschenk,samt en hel barn(12 stk.er nevnt).Boets midler utgjorde 92 rdl.3 ort,men etter at skifte omkostningene var trukket ifra,var det kun 78 rdl.3 ort igjen til kreditorene.Gjelden var på hele 225 rdl.2 ort og 14 skill.,så boet var fallitt.I følge Hans Strøm,som var sogneprest på Eiker sent på 17oo-tallet,skal Gregers Sinclair ha satset og tapt flere tusen riksdaler for å få i gang kopperutvinning på gården Hals sin grunn i 1688.Kilder:B.J.Rosenbergers transkripsjon av Kb6 Eiker 1705-33 (kun begravede),samt Skifteprotokoll nr. 3b for Eiker,Modum og Sigdal sorenskriveri,fol.458a-459a,og Hans Strøms 'Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegiæld', København 1784(Oslo 1980).Mvh Sven Erling.

[Gjest Sigrid Ellen Nilsen]

Hei Sven Erling!Tusen takk for at du la inn disse opplysningene!Akk ja, etter hva jeg har forstått så satset han 5000 Rd.Er det noen som vet hvorfor faren til fogden David Sinclair blir nevnt som Michael Sinclair? Bl.a Per Nermo har jo notert han som faren. Finnes det noe dok. for det?Mvh. S.Ellen Nilsen

[Gjest Peter S. Lunga]

Hei. Jeg har forsket litt på denne slekten i det siste og det virker som om Danmarks Adels Aarbog er eneste 'kilde' til Michael/Michell Sinclair. Han nevnes ikke på steder det ville vært naturlig å ta ham med, foreksempel en bok jeg kom over som handler skotter i dansk militærtjeneste. Hvis han var Kaptein, som det påstås er det rart at han ikke finnes noe sted.Jeg har vært på biblioteket og bestilt bindet av DAA som omhandler Sinclair-slekta for å se om de oppgir noen videre referanser.mvhPeter Lunga

[Gjest Sigrid Ellen Nilsen]

Hei!Kjempeflott Peter! Det skal bli spennende å høre hva du finner ut! Mvh S. Ellen

[Gjest Rune Nedrud]

Universitetet St. Andrews har en database over skotter som befant seg i Skandinavia på 1500-tallet og senere. I denne basen finnes følgende opplysninger om fogden David Sinclair:David Sinclair worked for the Danish-Norwegian Crown as the fogd, or bailiff, in Buskerud, Modum and Sigdal from about 1652. Sinclair soon became involved in disagreements with the locals and by 9 October that year Frederik III asked Nils Trolle to sort out the disagreement between Sinclair and Michael Clausson of Kolsrud. In July 1662, 24 citizens of Bragernes made a request to the king regarding trade with farmers and others outside their area especially with reference to corn and wood, and in association with some burgesses. They referred to their permission to trade, dated 5 November 1660, but pointed out to the king that since David Sinclair had control, their permission was useless. They therefore frequently requested full city privilages so they could have the right to trade freely. Despite ongoing conflicts with some of the citizens, Sinclair requested permission to settle and retire in Bragernes in July 1664, which he was granted due to his 12 years service in the post. As a perk he was told he could avoid some of the towns taxes, but still had to pay tolls on his goods. This move came after one of the king's farms, Haug, was transferred from Sinclair to Ove Skade. The farm had cost Sinclair 165 daler, but cost Skade 200 daler. Although Sinclair had left his post as bailiff in 1664, three years later he could still be found engaged in the king's service. On the 26 June 1667 Sinclair was approached by the king to help the lawman Peder Lauritsen in Tonsberg. Lauritsen had been instructed in January 1665 to organise the 'matrikkelkommisjon' or legal register for the Tonsberg area, but was unable to complete it. The king asked that, due to his 12-13 years of service in the area, Sinclair should take over Eiker, Modum and Sigdal in his old capacity as bailiff. Sinclair also carried on his own business and in July 1667 he was involved in a dispute with a burgess, Jorgen Philipsen, in Christiania. Mention was made of another dispute between the same men in march 1675 over two parts of a farm in Modum, and this probably was a continuation from the earlier reference. Sinclair also got involved with some of the farmers in Bragernes in December 1681. It is not yet clear exactley when Sinclair died, but his wife, Maren Andersdatter, was mentioned in records in 1686 as being a widow. Maren also found herself fighting claims for monies owed to Paul Eggers by Maren and their son Andreas Sinclair in June 1690 and she was still alive in 1693. David and Maren also had a daughter, Elisabeth Davidsdatter Sinchlar [sSNE 6841]. ................................ E. A. Thomle (ed.), Norske Rigsregistranter, vol. XI (Christiania, 1890), p.654; R. Fladby (ed.), Norske Kongebrev (6 vols., Oslo, 1962), I, pp.72-73, 85, 135, 247, 251; II, p.180; III, p.31; IV, p.49; V, p.44; V. Eriksen and R. Fladby (eds.), Norske Supplikker 1660-1662 (2 vols., Oslo, 1990), I, p.154.Som dere ser inneholder basen vesentlig opplysninger hentet fra skandinaviske kilder.Det er mulig å søke om tilgang til denne basen her: http://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/mvh Rune Nedrud

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg har boken (søkbar): THE CELTIC AND SCANDINAVIAN ANTIQUITIES OF SHETLAND, men Micael er ikke nevnt der, men mange andre Sinclair

[Gjest Sigrid Ellen Nilsen]

Hei Rune og Lars!Må bare igjen få fullrose dette forumet!!! Tusen tusen takk til dere begge!!Lars: Kan jeg bry deg med å legge inn lenken? Mvh.S.Ellen

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Sigrid(15)Boken hadde jeg bare liggende her upublisert til eget bruk. Jeg har OCR-behandler den slik at den er søkbar.Men nå har jeg lastet den opp på serveren og du kan laste den ned her http:http://www.wangensteen.net/diverse/shetland.pdf i dag, men jeg kommer nok til å fjerne den snart

[Gjest Sigrid Ellen Nilsen]

Tusen takk Lars Ove!!! Kjempeflott!! Mvh.S.Ellen

[Gjest Peter S. Lunga]

Det var ikke referert til noen samtidige kilder som nevner Michel Sinclair i DAA. Men jeg har funnet en gammel annenhåndskilde som jeg tror også har vært kilden til Danmarks Adels Aarbog. I 1835 ble boka 'Genealogie of the Sainteclaires of Rosslyn' gitt ut i Edinburgh. Forfatteren var Richard Augustine Hay. På s. 173 står det referert en beretning av en James van Bassan som Hay riktignok mener ikke skjønner seg helt på de trykte kildene. Van Bassan oppgir imidlertid følgende genealogi:1. Arthur Sinclair, Lord of Houss, gift med Dorothee Dumbar (Dunbar?) datter av David Dunbar Entrechin. De to fikk sønnen: 2. David Sinclair of Arisdall (Arisdale?), Chamberland i Shetland gift med Rutilia Mowatt, datter av Bertell Mowatt og Barbara Sinclair. De to fikk sønnen: 3. Michael Sinclair i Dalsholt i Hallen (Halden?). Gift med Anna Jørgensdatter Måneskjold. Han falt for Kalmar i Kalmarkrigen. De to fikk datteren: 4. Boella Rutilia Sinclair gift med Kaptein van Bassan. (En kan jo undre på om denne Kapteinen er en av forfedrene til James van Bassan som skriver beretningen)Ingen av personene 1-4 eller deres foreldre har jeg funnet i en eneste samtidig kilde. Bertell Mowatt og Barbara Mowatt er imidlertid velkjent som foreldrene til den Shetlanske adelsmannen Andrew Mowat, som innvandret til Norge på slutten av 1500-tallet og fikk stor etterslekt her (se Christoffer Owes artikkel i NST 36, 1998). Men verken Bertell eller Barbara nevnes av samtidige kilder, selvom de er kjent i våpenruller fra 1700-tallet, foreksempel Klevenfeldt (se http://heraldikk.blogspot.com/). Ved hjelp av en våpentavle (til Christoffer Orning) kan vi spekulere i Rutilia og Anders besteforeldre blant slektene Mowat, Sinclair, Bruce og Forbes. Selvom tavla er satt opp slik at det ser ut til at det er Rutilias og Anders mormor som var en Forbes. John Mowat, Laird of Loscragy var imidlertid gift med en datter av Sir Alexander Forbes of Pitsligo, og derfor er det sansynlig at farmor og mormor har blitt byttet om(kilde her er John O'Groat's Journal, 28. May 1948 og A lairdship lost - the Mowats of Balquholly, 1309-1736, av Diane Baptie.). Se også tråd 73497.Før disse personenes eksistens 1-4 kan bekreftes er det dessverre vanskelig å si noe helt sikkert om koblingen til fogden David Sinclair. Seglet hans finnes i modums bygdebok bind 1, men er dessverre for utydelig til å kunne utlede noe som helst. (Se bildet)Jeg har nå kartlagt de aller fleste av de Sinclairer som er registrert i Norge og Danmark mellom 1400 og 1700 uten å finne noen åpenbare foreldrekandidater til fogden David Sinclair. Mange av navnene som verserer i Buskerud finner man igjen i Bergen og Danmark (Anders, Johan/Jon og David). Thomle skriver at han er i slekt med Willum Sinclair og Bergens-greina av familien, men det er også vanskelig å etablere noen troverdig forbindelse her.mvhPeter

[Gjest Sigrid Ellen Nilsen]

Hei Peter!Fantastisk!!! Da kan vi nok muligens se bort fra Captein Michael Sinclair som farskandidat til fogden David Sinclair i Eiker.(I alle fall legge han på is.)Den jobben du har gjort med dette er kjempeflott og ga svar på mine bange anelser. De av oss med aner tilbake til fogden David må nok sette en strek der. Det har lite for seg å ha et anetre som ikke stemmer med virkeligheten. Igjen tusen takk skal du ha Peter!!!!! Mvh S.EllenPs.Dalholt(Dalshult)er vel muligens det Dalshult som ligger i Skåne län.

[Gjest Peter S. Lunga]

Sjekk forresten ut bildet av slektstavlen i tråd 73497: LenkeDen skal visstnok være fra 1700-tallet.