[#79299] Etternavnskikker - når endret de seg?

[Gjest Stein Arne Jensen]

Lurer på om det finnes noen regler for bruken av de forskjellige etternavnsformene. Kan det settes opp noe tidsskille?Eksempel: Min farmor (f.1901) har alltid blitt omtalt som Thora Jensen - med etternavnet til mannen. Jeg har også sett henne omtalt med pikenavnet Thora Hanssen etter faren Johan Hanssen, og idag, i kirkeboken for Målselv, 1916 blir hun ved sin konfirmasjon innskrevet med navnet Thora Johansen. Burde det ikke heller vært Johansdatter i så fall?For meg ser det ut til å være litt tilfeldig og avhengig av den enkelte prest hvorvidt den ene eller andre formen brukes.I en ev. slektshistorie - hva bør jeg ev. bruke som navn på henne???Ett tilleggspørsmål som er nært beslektet: Når ble det vanlig at gutter fikk farens etternavn istendenfor fornavnet med -sen etter. Min Oldefar het Ingvard Jensen (etter sin far, Jens Heggelund). Min farfar (f.1896) har alltid blitt kalt Ingvald Jensen - men burde jeg heller bruke Ingvardsen???Til slutt: Finnes det noen regler for når det er riktig å bruke stedsnavn/gårdsnavn istedenfor eller i tillegg til andre etternavn?

[Gjest Johan I. Borgos]

Med den første navneloven som kom i 1923 skulle folk få ett fast etternavn. Det er den lovmessige sida av saka. Etternavnskikkene har ellers endra seg gjennom mange hundre år. ulike i de forskjellige landsdelene og vel også alt etter sosialt lag. Navneloven stadfesta mest en praksis som allerede var innarbeid.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(1) Frå 1923 (Namnelova) har det vore reglar om kva ein skulle kalle seg. Før det var det ein periode med reglar (fastsett i rettsvesenet med orskurder frå ca. 1895) med kva ein _kunne_ kalle seg.Praksis var - som du har oppdaga - nokså ymse. I ordskiftet om Namnelova vart vedteken, vart det hevda at 'folk skifta namn som andre skifta skjorte'. Det var altså ikkje berre prestane som skifta i namnebruke, men også (ein del av) namnebrukarane sjølve. Kva du skal bruke om dei, er det ikkje nokon allmenngyldig fasit på - særleg ikkje dersom dei brukte ulike namn sjølve.I store delar av landet har det vore vanleg i hundrevis av år at gutar (og jenter til dei vart gifte) vart identifiserte med både patronym og gardsnamnet til foreldra - både etter at dei hadde flytta heimanfrå (men ikkje etablert seg på eigen gard), og etter at foreldra var døde.

[Gjest Marianne Solli]

Jeg ser i alle fall et klart skille i måten å skrive etternavn fra 1900-tellingen i Finnmark. I FT 1900 blir f.eks. barna til min bestefar, som het Henrik, kalt for Henriksen (også jentene). De av barna som ble født etter 1900 fikk alle samme etternavnet som bestefar hadde.Fra ca 1900 fikk hustruen samme etternavn som mannen. Så min bestemor, som ble kalt Israelsen i FT 1900, fikk litt senere samme etternavn som bestefar. En av sønnene deres, født før 1900, beholdt imidlertid Henriksen også etter 1900, noe som skapte ganske mange forviklinger etterpå.

[Gjest Johan I. Borgos]

Folketellingene sier mer om hva den som utførte tellinga (ofte innflytta lærere) meinte etternavnet burde være enn det som folk virkelig brukte. Jeg har sammenligna praksisen til ulike folketellere i samme kommune og funnet klare ulikheter. Slike 'navnenormeringer' gjorde også prestene i kirkebøkene både på 1700- og 1800-tallet.

[Gjest Fredrik J. Skjørten]

Hei. Jeg har denne kommentar. I Stoa og Sandbergs bok: Våre røtter, er det et eget avsnitt om navneskikk i eldre tid, og et om oppkalling. Dersom du ikke kjenner denne boken bør du skaffe den. Den er kommet i ny utgave for få år siden. Dersom du tenker å lage en slektsbok, har jeg dette råd om navnebruk (har selv skrevet 4 slektsbøker): Bruk alltid patronym, i det minste i form av fars forbokstav. I databasen bør du føre opp som etternavn vedkommendes fødested, etter dette senere bosted eller spesielle familienavn, som f. eks. de gamle håndverkernavnene. Det er viktig å velge en fast praksis før du går i gang med skrivingen, ellers får slektprogrammet ditt problemer med å holde styr på anene. Hilsen, Fredrik

[Gjest Stein Arne Jensen]

Takk for mange nyttige innspill! Forstår at det ikke finnes noen enkle svar her :-(Det er nesten litt pinlig, men jeg har nettopp kjøpt boka til Stoa og Sandberg - har bare ikke rukket å lese så langt som til avsnittet om navneskikk.

[Gjest Johan I. Borgos]

Ta også en kikk i Norske etternamnsleksikon av Olav Veka.