Gå til innhold
Arkivverket

[#79312] kremmerleiet Selnes i Lurø fjerding,Rødø prestegjeld


Gjest Terje E Skrolsvik
 Del

Recommended Posts

Gjest Terje E Skrolsvik

Karen Andersdatter Smith selger kremmerleiet til Mikkel Messing mellom 1729 og 1751 iflg pantebok. Noen som vet hvordan hun fikk tak i kremmerleiet ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje E Skrolsvik

Takk for den Grethe. Hadde håpet noen satt med opplysninger om de han hadde kjøpt kremmerleiet av.Selgeren Karen Andersdatter Smith var født ca 1700 i Bergen og datter av Anders (Smed) Smith fra Lille Fosen og Emerentze Jansdatter. Karen var først g m Henrich Meyer Gertsen, død 1743 i Bergen, som var kjøbmand, og 2 m Henrich Molchenbur som og var kjøbmand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Pedersen

Svaret på ditt spørsmål fant du jo selv. Men la meg nevne som en kuriositet at det i eftertid, efter at Messing hadde overtatt Selnes, oppstod en intens sak om den arv som Anders Christensens enke, Maria Angell, hadde innestående i borgerleiet - men da må du se i tingboken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje E Skrolsvik

Takk for den. Du har ikke tilfeldigvis hvilken tingbok jeg må se i og om den tinnes på nettet?Mvh Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Aakvik

Selnes borgerleie er beskrevet i tekst og foto i boka 'Disse tider - disse skikker' av Alan Hutchinson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Her er det som jeg finner om borgerleiet på Selnes i 'Disse tider, disse skikker' på side 257: Anders Christensen, som fikk kjøpt selnes borgerleie i 1718, kom fra en handelsfamilie på Nesna. Han tok leiet i besittelse først i 1719 etter at Arnt Olsen Storchs enke hadde fraflyttet stedet. Han drev da jektebruk fra 1720, og tok borgerskap midt i 1720-årene. Det var en betydelig formue på 2041 riksdaler i brutto i boet, og 1008 riksdaler i netto da Anders sin andre hustru Maria Angel døde i 1739. Bare 5 år senere registreres det at Anders var uformuende, og drev nesten ingen handel.Den første opplysningen er noe av en overdrivelse, men ikke den andre. Anders var nå 60 år, og kanskje et eksempel på prost Dass sine ord. Han sa eller skrev noe om at kremmerne kunne greie sine forpliktelser så lenge de kunne farte rundt med sitt kjøpmannsskat, men når årene sviktet dem var de fortapte. Han hadde mange barn igjennom 2 ekteskap å forsørge, og da Maria døde hadde Anders sine 3 sønner fra første ekteskap vært i Bergen under utdanning i noen år. Anders viste til utgifter på 400 riksdaler i denne sammenheng.Sønnen til Anders Christensen prøvde å berge leiet i et par år fra 1746, men så ble det overdratt til kjøpmannen i Bergen til dekning av gjelden.. Michel Messing som hadde borgerskap i Bergen, kjøpte borgerleiet i 1748. Han var fra Rogaland, og mangel på slektsforbindelser i nord var nok en ulempe. Han greide aldri å opparbeide særlig kapital, og kreditorene fikk dom over boet i 1772. Tre år senere ble dommen eksekvert, da lensmann Mikkel Pedersen Aas med tol lagrettemenn kom for å takstere gården i slutten av mai. Da var handelsleiet en skygge av det som det hadde vært i Anders Christensens velmaktstid. Michel døde i 1781, i en alder av 67 år som ytterst fattig(altså født ca 1714).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Her er det som jeg finner om borgerleiet på Selnes i 'Disse tider, disse skikker' på side 257: Anders Christensen, som fikk kjøpt selnes borgerleie i 1718, kom fra en handelsfamilie på Nesna. Han tok leiet i besittelse først i 1719 etter at Arnt Olsen Storchs enke hadde fraflyttet stedet. Han drev da jektebruk fra 1720, og tok borgerskap midt i 1720-årene. Det var en betydelig formue på 2041 riksdaler i brutto i boet, og 1008 riksdaler i netto da Anders sin andre hustru Maria Angel døde i 1739. Bare 5 år senere registreres det at Anders var uformuende, og drev nesten ingen handel.Den første opplysningen er noe av en overdrivelse, men ikke den andre. Anders var nå 60 år, og kanskje et eksempel på prost Dass sine ord. Han sa eller skrev noe om at kremmerne kunne greie sine forpliktelser så lenge de kunne farte rundt med sitt kjøpmannsskat, men når årene sviktet dem var de fortapte. Han hadde mange barn igjennom 2 ekteskap å forsørge, og da Maria døde hadde Anders sine 3 sønner fra første ekteskap vært i Bergen under utdanning i noen år. Anders viste til utgifter på 400 riksdaler i denne sammenheng.Sønnen til Anders Christensen prøvde å berge leiet i et par år fra 1746, men så ble det overdratt til kjøpmannen i Bergen til dekning av gjelden.. Michel Messing som hadde borgerskap i Bergen, kjøpte borgerleiet i 1748. Han var fra Rogaland, og mangel på slektsforbindelser i nord var nok en ulempe. Han greide aldri å opparbeide særlig kapital, og kreditorene fikk dom over boet i 1772. Tre år senere ble dommen eksekvert, da lensmann Mikkel Pedersen Aas med tol lagrettemenn kom for å takstere gården i slutten av mai. Da var handelsleiet en skygge av det som det hadde vært i Anders Christensens velmaktstid. Michel døde i 1781, i en alder av 67 år som ytterst fattig(altså født ca 1714).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Hvorfor kommer ikke mitt innlegg opp som siste innlegg her i debatten når man ser på forsiden? Prøver igjen for å se hva som skjer nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Pedersen

Saken om arveoppgjøret står faktisk i samme panteprotokoll som skjøtet du har sett, se side 187

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje E Skrolsvik

Takk alle sammen. Da fikk jeg vite litt om borgerleiet Selnes og hvordan det ble Karen Andersdatter Smiths eiendom. Mvh Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.