Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Frode Myrheim

[#79344] Mannsnamnet Strømme

Recommended Posts

Gjest Frode Myrheim

Mannsnamnet Strømme er kjent i Elverum frå seint 1500-tal, og var i bruk her fram til 1900-talet. Ifølgje Norsk personnamnleksikon var namnet i bruk i Vest-Agder og Rogaland fram til 1600. Eg har ikkje funni nokre døme på namnet seinare enn dei som er nemnt i Lind (Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden), der den siste er Styrmer Torgilsson nemnt 26. november 1465 (DN VI 561).Er det nokre som kjenner til dette namnet i bruk her i landet mellom 1465 og 1600. Med andre ord andre namneberarar enn dei fyrste som er kjent i Elverum.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ruth Gaustad

Sist på 1950 tallet vet jeg om en som hette Strømme Larsen. Jeg trodde at han hette så til etternavn, men oppdaget etter hvert at Strømme var hans fornavn. Han jobbet i ammunisjonsfabrikken på Raufoss, jeg vet ikke med hva og ikke hvor han kom fra. Jeg har funnet en med riktig navn FT 1900, da bosatt i Bodø og fødselsår var 1898. Alderen kan stemme noenlunde med den jeg snakker om.Mvh.Ruth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Gårds-/plassnavnene Strømmevolden og Strømmelia på Røros har vel begge sin opprinnelse i mannsnavnet Strømme - men begge navnene er jo yngre enn 1600. I 1701 finner vi en 73 år gammel ertzscheider Strømme Bergesen på Røros (- altså født ca 1628), men han kan jo meget vel ha kommet fra Elverums-traktene (Lenke)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Det var en Strømme Jensen i Solum, Nedre Telemark: ([url="http://solumslekt.org/slekta/famark.php?person=11329>Lenke). Han døde i 1760, angivelig 63 år gammel. Jeg aner ikke hvor han kom fra, han dukket ikke opp her før i 1744. Det er mulig at det kan finnes noen opplysninger i skiftet etter ham som begynner her (

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Ang. Strømme på Røros, ref. innlegg (3):Ifølge Rørosboka, bind 3, var det nettopp den nevnte Strømme Bergesen og hans etterslekt som gav navn til gårdene Strømmelia og Strømmevollen. Fornavnet Strømme gikk dessuten tidlig over til å bli et slektsnavn, og en sønnesønn av Strømme Bergesen bar således det litt pussige navnet Strømme Olsen Strømme. På Røros er det fremdeles etterkommere av Strømme Bergesen som bærer etternavnet Strømme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Jeg ser nå av Elverum bygdebok at navnene Strømme og Berge jo forekommer i Østerhaug-slekten i Elverum på 1600-tallet. Dermed er det vel temmelig sikkert at ertzsheideren på Røros kom fra Østerhaug - og dermed hjalp ikke dette sporet deg videre i letingen etter andre, tidligere bærere av mannsnavnet Strømme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Bare for fullstendighetens skyld (- selv om trådstarter helt sikkert er kjent med dette fra før, og selv om det ikke gir ham noe svar på spørsmålet i innlegg 1):I artikkelen ''Av same ætt'' av Håvard Skirbekk i Årbok for Glåmdalen 1959 (s.77-83) står det om Strømme Olsen (død før 1624) som brukte gården Østerhaug i Elverum i 1618. Hans sønn Berger Strømmesen (død ca. 1638) hadde sønnen Strømme Bergersen som ''tok seg arbeid ved Rørosgruvene og bygde garden Strømmevoll. Han var av den gamle Haugsætta.''Dermed har vi fått bekreftet mine antydninger i innlegg 3 og 6 om at ertzsheideren Strømme Bergesen opprinnelig kom fra Elverum.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frode Myrheim

Ja eg har vori klar over at denne Berger kom til Røros i lengre tid, men eg var ikkje klar over at Håvard Skirbekk har skrivi om namnet i ÅfG. Takk for den Tore!Interessant med den Strømme Jensen i Solum i Telemark. Han kan jo òg ha vori dansk, ettersom namnet òg er kjent i Danmark.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Nesvold

Tore (innlegg 7): Der løste du en gåte jeg har slitt med i flere år! Denne Strømme Bergesen er min ane, og jeg har lenge fundert på hvor han kom fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Håvard Skirbekk har skrevet mye interessant om ymse tema, men når det gjelder hans slektshistoriske produksjon bør det vel nevnes at han ikke alltid er til å stole på. Kildehenvisninger og argumentasjon for slektskap er nærmest fraværende, og av og til kan det virke som et passende navn kombinert med litt ønsketenking var nok grunnlag for å presentere en slektsforbindelse som fakta. Det ser man bl.a. i noen av slektsbøkene han gav ut, der opphavet som enkelte elverumsokninger har fått, i senere år har vist seg å være oppdiktet. Nok om det.Jeg avviser ikke at Strømme Bergersen på Røros var fra Elverum. Tvert i mot mener jeg det er sannsynlig, med tanke på at navnets kjerneområde var Elverum, hvor det er kjent bortimot 30 navnebærere fra slutten av 1500-tallet og fram til den siste døde i 1990. Men så langt er passende navn og kronologi alt vi har å holde oss til. Kanskje man skulle moderere ”temmelig sikkert” (innlegg 6) til ”sannsynlig” eller ”godt mulig”?Derimot er jeg nokså skeptisk til det påståtte opphavet til den mulige faren Berger Østerhaug. Skirbekk sier han var sønn av Strømme Olsen på Østerhaug, men nevner ikke på hvilket grunnlag. I en sak fra 1640, som Skirbekk bygger sin artikkel i ÅFG 1959 på (innlegg 7), ramses Haug-slekta opp (tingbok Solør og Østerdalen 1638-41, s. 178-179, tingbokprosjektet 1994). Bakgrunnen for saken var at fogden mente han var berettiget til Iver Bjørnsens arvelodd i Haug, ettersom Iver 16 år tidligere hadde begått blodskam med ”sitt sødschinde barn och faderbroder datter” Rønnaug Strømmesdatter. Begge hadde rømt fra bygda.Det oppgis i saken at Strømme Olsen på Østerhaug (død før 1640), i tillegg til den rømte dattera Rønnaug Strømmesdatter, hadde sønnen Iver Strømmesen, som var død før 1640 og hadde etterlatt seg barna Per Iversen og Berte Iversdatter, gift med Ottar Bjørnsen. Videre hadde Strømme døtrene Berte Østerhaug, Maren Sørperud, Ragnhild Bjørset og Marit Knøsen. Noen sønn Berger nevnes ikke. Skirbekk var klar over dette (s. 78 i artikkelen i ÅFG 1959), men ser likevel bort fra det (s. 79 i samme artikkel). Ikke en eneste kilde legges fram for de påståte slektslinja Strømme Olsen – Berger ”Strømmesen” – Strømme Bergersen, og patronymet til Berger kan synes oppdiktet.Berger/Børge Østerhaug er, foruten i flere skattelister, nevnt i tingboka under 10. januar 1639 (tingbok Solør og Østerdalen 1638-41, s. 88), der det heter at han var avdød. Patronymet kommer ikke fram. Det var Jon Østerhaug som i 1639 på sin ”formands veigne” stevnet gamle Tore Bjørset for gjeld. Litt uklart, men av det som står videre i saken er det mulig at Berger/Børge Østerhaug var bror til gamle Tore Bjørset.Dersom Strømme Bergersen var fra Østerhaug og en etterkommer av Strømme Olsen, kan det ha vært gjennom mora. Kanskje hun som kalles Berte Østerhaug i 1640? I så fall kan den Kari Olsdatter som i bygdebøkene og i Skirbekks artikkel fra 1959 oppgis å være enke etter Berger Østerhaug og gift med etterfølgeren på Østerhaug, Jon Gunnersen, umulig ha vært mor til Strømme Bergersen, og da heller ikke enke etter Berger Østerhaug. Kronologisk henger det da heller ikke på greip at Kari skal ha hatt sønnen Strømme, f. ca. 1628, for så å bli gift 1639 (som oppgitt av Finne-Grønn) med Jon Gunnersen og med ham hatt flere barn født i 1650- og 1660-åra, slik bygdebøkene for Elverum vil ha det til. Hennes siste barn skal ha vært Berte Jonsdatter, født ca. 1665, og det umuliggjør at hun også var mor til Strømme født ca. 1628.En ny hypotese blir da at Berger på Østerhaug var gift med Berte Strømmesdatter fra Østerhaug, som ble gift på nytt med Jon Gunnersen, bruker på Østerhaug, som i sin tur ble gift på nytt med Kari Olsdatter. Det mulige ekteskapet mellom Jon og Berte kan ha vært barnløst.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Ser at O. Strømmevold i sin slektsbok fra 1934 oppgir at Strømme Bergersens eldste kjente datter het Berte, noe som styrker tanken om at Berger på Østerhaug var gift med Berte Strømmesdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Siden bergmannen Strømme Bergesens opphav dermed et usikkert, kan det nevnes at hans sønn Henrik i manntallet 1701 tjenestegjorde i Alvdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Og denne Henrik Strømmesen er i krigsstyrskatten 1712 oppført som husmann under Messelt i Stor-Elvdalen, og dør der i bygda 1737, gravlagt 29. september 1737, angivelig 63 år (Hedmark fylke, Åmot i Åmot, Ministerialbok nr. 2 (1734-1779), Døde og begravede 1738-1739, side 428-429. Permanent sidelenke: Lenke, venstre side, 7. linje).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frode Myrheim

Ja kva hadde vi gjort utan Ronny!Eg er positiv til Ronnys teori om at skyldskapen går gjennom Berte Østerhaug og ikkje gjennom Børger ettersom han jo ikkje er nemnt i ættleggen i 1640. Litt rart, men eg har faktisk aldri lagt merke til dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frode Myrheim

Kom heilt tilfeldeg over ein sagmestar Strømme Olsson som den 27. desember 1661 var gift i Skien med enkja Maren Rasmusdotter. Dei hadde borna Ola og Anne til dåpen i Skien høvesvis 27. februar 1663 og 26. juni 1664. Dei har ikkje fleire barn til dåpen fram til og med 1674, og eg kan heller ikkje finne dei som gravlagd. Er det eit samband mellom denne Strømme og Strømme Jensson i Solum født om lag 1697, som vart gravlagd 22. februar 1760.Er det nokon som kjenner meir til denne sagmestar Strømme Olsson i Skien, både med tanke på opphav og skjebne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×