Gå til innhold
Arkivverket

[#79667] Hva er 'Castel'


Gjest Harald Rasmussen
 Del

Recommended Posts

Gjest Harald Rasmussen

I forbindelse med undersøkele om gruvedriften på 1800-tallet har jeg funnet i Statsarkivet at hvert arbeidslag fikk med seg ned i gruvene 'Krutt - Castel - Baarstaal - Kande Olie - Svaavel -Papir'. Det andre skulle være greit nok, men hva er 'Castel'? Kan noen hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest karl johnny sommer

Hei Harald - Dette er en ren hypotese.Castel var muligens en form av grafitt,som mulig ble brukt som glidemiddel/friksjonshemmer for neven som holdt boret ved minering ? Faber Castell startet jo med grafitt produkter på 1700 tallet,blant annet blyanten.Mulig Faber Castell er årsaken til benevnelsen(Castel)??? K J Sommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Kan det tenkes at det har noe å gjøre med ett eller annet som trengtes som beskyttelse ved sprengninger? (Jfr. 'castell' som bl.a. ble brukt om forskansning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Ser ut som 'kastell' (med K) betyr noe av det som Ola i 4 er inne på, men vet ikke om C-varianten betyr det samme? Kan vel hende de måtte ha med seg ett eller annet til beskyttelse ved håndtering av kruttet? Er det i forbindelse med gruvene i Tverrelvdalen du finner dette Harald?Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Rasmussen

Takk for interessant innspill, Reidar. Dette gjelder koppergruvene i Raipas - med god utsikt over Tverrelvdalen. Raipas er et fjellparti som danner den ene veggen til dalføret Tverrelvdalen. Harald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Hella

Iflg Wikipedia har Faber-Castell sitt navn fra grunnlegger Kaspar Faber som levde på 1700-tallet. Hans tipp-tipp-oldebarn giftet seg med en kadett hos greven av Castell, og det ble en fusjon av firmaene A.W. Castell og firmaet til Faber: Faber-Castell. Dette skjedde i 1900.....litt raskt oversatt fra engelsk Wikipedia, men ser ikke ut til å ha noe direkte med dette spørsmålet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Hei Harald! Er ikke ekspert på tema-spørsmålet ditt, men ettersom det angår litt kobbergruvene i Raipas har du sikkert også hørt om Ole Romsdal? Jeg har litt lyst til å stille deg et spørsmål, selv om det er litt på siden av temaet ditt, på side 14 i boka 'Tverrelvdalens Slektshistorie' finnes et flott oversiktsbilde av Tverrelvdalen, og lurte på hvor Raipas ligger i forhold til dette bildet? Og er det Alta-fjorden en skimter litt av i bakgrunnen i dette bildet? Også på side 476 i boka er det bilde som er tatt fra Raipas, er dette bildet tatt i retning syd? mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Kikker bare litt for moro skyld i denne boka nevnt i innlegg 9, du har den sikkert du også Harald? Ser at sprengstoffet besto av grovt svartkrutt og 'endel svovelrør som tjente som lunte', er det det samme som Svaavel-papir i innlegg 1? Så ser jeg at gruvearbeiderne fikk utlevert en trøye av hvitt tøy for at de skulle være lettere å oppdage i den dårlige belysningen i gruva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Rasmussen

Hei! Jeg kjenner godt til familien Romsdal. Bildet s.14 er tatt fra fjellet på øversiden av Tverrelvdalen, fra syd mot nord, med den øverste bebyggelsen i forgrunnen. Helt i nord skimter du litt av sjøen, den innerste delen av Altafjorden, med fjellet Komsa rett til venstre. Raipas blir til venstre og Borras til høyre. På side 476 står fotografen på fjellet Raipas og får med gårdene til Sætrum, Bakken, Opgård m.fl., navn du sikkert forbinder med innflyttere fra syd, fra Folldal, Dovre osv. Bildet er tatt rett mot øst, med fjellet Borras i bakgrunnen. Jeg skjønner godt din interesse, og disse menneskene har aldri glemt sine røtter. Til og med deres dialekt bærer ennå preg av at de har forbindelser til dalene sydpå. Når det gjelder oppramsingen av bl.a. Svaavel - Papir, så er disse selvstendige substantiv i kildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest karl johnny sommer

Hei Harald - Her er jeg igjenn med et nytt forslag. Kan det her være snakk om en Karbid lampe/lykt ? Man måtte jo ha lys for å arbeide.Tror kjemisk betegnelse på karbid er Ca. Hilsen K J Sommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Til 12, jeg tror ikke karbidlyktene var kommet enda på denne aktuelle tiden, i flg. slektsboka for Tverrelvdalen ser det ut som det ble brukt noen russiske lys i Raipas-gruvene, antagelig en form for talglys? Men forslaget i 12 var ikke dumt for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Du får unnskylde at jeg er litt masete Harald, men på side 244 i denne boka er det et bilde av Tverrelvdalen sett fra Borraslia mot Isberget, og det skimtes noen gårder i skogen til venstre i bildet, og så lurer jeg på om det er Romsdal? I flg. kartet på innsiden av permene kunne det kanskje likne på lokalitet? mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Rasmussen

Hei Karl Jonny og Reidar! Det er hyggelig å bli møtt med hjelpsomhet og interesse. Hva lys i gruvene angår, skriver svensken Moberg: 'Hooker, som i 1836 besøkte Kåfjord (hovedstedet for gruvene), noterar att de ljus som bestods i gruvorna dãr, var av allra finaste sort, like bra som de Kensingtonljus som brinner på en brittisk gentlemans bord. Dessa Kåfjordljus importerades från Ryssland til lågt pris'. Så til Reidar: Hvis du mener de husene som ligger helt til venstre oppe under fjellet, har du nok rett. Det er stedet med gårdene Romsdal og Øvergård. Simen Romsdal, som skrev første utgave av slektshistorien, bodde på gården Romsdal. Hans etterkommere bor der fortsatt. På Øvergård bor samme familie. Isberget er fjellet som strekker seg fra Romsdal og mot høyre (ganske bratt). Isberget er for øvrig en del av fjellet Raipas. På andre siden av fjellet (stedet Raipas) bodde Olav Romsdals bestefar og far, og også Olav selv. Veien opp til gruvene gikk fra deres side av fjellet. (Du maser ikke.) Mvh Harald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest karl johnny sommer

Hei Harald - Nå råker jeg snart opp for alternativer omkring ordet Castel.Ordet betyr vel egentlig beskyttelse. Dvs festning/borg mm.Alternativ 1:For at feiselen ikke skulle gli ut av slagerens neve,ble det festet en skinnreim til feisel skaftet,som igjenn ble surret rundt slagerens håndledd.Alternativ 2:En bor nøkkel ble tredd på boret, denne ble brukt til å dreie boret.På den måten undgikk man at slageren traff holderen over fingrene/neven. Hilsen K J Sommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Rasmussen

Hei igjen! Jeg synes du har gjenomtenkte alternativer. Det virker på meg som om vi kan sammenfatte dine og andres ideer i et uttrykk 'enkelt verneutstyr'. Noe stort kunne det neppe være. Språklig kan det godt være av engelsk opphav, ettersom det jo var mye engelsk i ledelsen her. Takk for ditt tankearbeid og gode ideer. Mvh Harald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Tusen takk til Harald for responsen på mine spørsmål vedr. Tverrelvdalen, det er litt artig å prøve å sette seg inn i levevilkårene som møtte innvandrerne her sørfra. Jeg kjenner jo veldig godt til stedet hvor Ole Romsdal levde og bodde, og bilde derfra også på side 244 i boka. Flott Harald! mh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Spørs om metoden med å holde og dreie boret med en kort stang (som antydet i innlegg 16) var oppfunnet på 1800-tallet. (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Dette blir bare gjetning, men etter at hullet var boret og kruttet var plassert var det kanskje behov for å tette hullet for at sprengningen skulle bli mest mulig effektiv, så kanskje det var en type grafitt-fett for å dekke til borehullet? Jfr. innlegg 2 m.fl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Kastell er en mindre frittliggende festning/borg. Benevnelse helt tilbake til Magnus Lagabøtes tid. Jfr. Wikipedia. Vi har Kastell-øya ved Stavern. Helge H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ruth Gaustad

Og vi har Mjøskastellet i Ringsaker kommune.Ute på Steinsholmen ligger ruinene av Mjøskastellet. Det ble bygd i årene 1233-1236 på grunn av en eiendomsstrid mellom kong Håkon Håkonsson (1204-1263) og Hamarbiskopen Pål (d. 1253). Stridens kjerne var bl.a. Helgøya og en del andre landområder rundt Mjøsa, og endte med at kongen fikk beholde Helgøya mot at biskopen fikk andre landområder i vederlag.Mjøskastellet har vært det største i sitt slag i landet med en grunnflate på 360 m2 , og bygningene kan ha vært over 10 meter høye. Kjelleretasjen hadde fangerom der drapsmenn fra Mjøsdistriktet skulle settes hvis de unnslapp dødsstraff. Over kjelleren var det veitslehall for kongen. Der kunne han og hans menn og andre prominente personer samles til mat og drikke. Vi vet at denne hallen ble brukt i 1261, da kong Håkon Håkonsson møtte erkebiskop Einar. I 1289, da Eirik Magnusson 'prestehater' og den islandske biskopen Arne dro på pilegrimsferd til Nidaros, lagde lendmann Jon Brynjulvsson i stand et gjestebud for dem her. Etter år 1300 forfalt Mjøskastellet og raste helt sammen, men eksakt når er det ingen som vet.Fra riksveg 213 litt sør for Moelv går det ned en vei merket 'Moelv vannskiklubb'. Følg denne veien og ta til venstre der den deler seg etter porten. Fortsett rundt vika og ut på odden i retning Steinsholmen. Er vannstanden lav, kan man gå ut på selve holmen, ellers må man bruke båt.Kopi fra Ringsaker kommunes web.sider Mvh Ruth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Norsk Riksmålsordbok har bl.annet dette om kastell: '..... høi opbygning(skanse)forut og akter på eldre tiders (særl.middelalderens)krigsskib.' Når man sprenger med dynamitt, legges som kjent, tunge matter e.l. over borehullet som beskyttelse mot steinsprut. Sannsynligvis sørget skytebasen for at slik beskyttelse hørte med når det skulle sprenges i gruven. Kanskje kaltes det castell/kastell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Ruth (22) har en utfyllende forklaring med ett eksepel. I (21) Wikipeda viser i tillegg Bokmålsordboka og Nynorskordboka: mindre festning, borg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Har prøvd å kikke litt på hva de brukte i Folldals-gruvene omtrent på samme tiden, men har ikke funnet ordet 'castel' enda, men det er trolig ett eller annet til beskyttelse. Finner ellers at de pakket inn kruttet i Kardus-papir. I innlegg 18 nevner jeg stedet hvor Ole Romsdal levde og bodde, og mener da stedet i Folldal før de dro nordover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.