[#79998] Hvordan skjedde folketellingene?

[Gjest Ida Olsen]

Måtte folk møte opp et sted og gi opplysninger, gårdeier/bonde /annet skrive ned fakta om husstanden og sende det, foregikk det ved at det kom en 'teller' på besøk, var det lensmannen eller presten som sto for nedskrivingen, eller hvordan ble det gjort? Hva var straffen for å ikke gi/unnlate å gi riktige opplysninger? Er det sikkert at ALLE kom med i tellingene? Spent på og glad for svar, hilsen Ida.

[Gjest Siri Andersen Baklid]

Her finner du en del mer informasjon om de ulike tellingene: Lenke Klikk på ønsket telling i listen nederst på siden, så kommer det mer info.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det vil variere fra telling til telling, her gjengitt fra dokumentasjonen til tellingene (se http://digitalarkivet.uib.no/tellingdok.htm):1801-tellingen: '3.1. Teljearbeidet Sjølve teljearbeidet vart utført etter to ulike opplegg. Det eine omfatta alle kjøpstadene og dei gruve- og verkssamfunnasom sorterte under Oberbergamtet på Kongsberg. Her var det rodemeistrane som skulle føra listene under oppsyn av magistraten, bystyret. Magistraten skulle senda listene til stiftamtmannen etter å ha saumfare dei for feil og manglar. I landdistrikta, der bortimot 90 prosent av befolkninga høyrde heime, vart teljearbeidet gjort av sokneprestane. Dei fekk rett til å søkja hjelp hjå klokkarane og skulehaldarane, men listene viser at dei stort sett utførte arbeidet sjølve. Frå prestane gjekk listene gjennom fleire kontrollerande ledd, først til prosten, så til amtmannen, og fra han til stiftamtmannen, som i dette tilfellet rådførte seg med biskopen. Frå stiftamtmannen gjekk så heile teljingsmaterialet med eventuelle merknader til Rentekammeret i København.Rodemeistrane og sokneprestane skulle nytta prenta lister som var tilpassa dei to ulike måtane å oppgi bustad på: Gate og husnummer i kjøpstadene, landsby (i Danmark) eller gard på landet. Dei vart også føreskrivne ulike arbeidsrutinar. Rodemeistrane skulle gå frå hus til hus i roden sin og sanka opplysningar frå hovudpersonen i kvar familie. Prestane kunne nøya seg med å forhøyra husfedrane i samband med sundagsgudstenestene, og det vart derfor rekna med at arbeidet for deira del kunne koma til a ta fleire veker. I begge tilfella vil ein leggja merke til at opplysningane som regel ikkje vart gitt av den einskilde personen beinveges til teljaren, men av ein mellommann, familieoverhovudet.Folketeljinga skulle syna stoda den 1. februar 1801, men da det altså var grunn til å tru at arbeidet ikkje kunne sluttførast denne dagen, måtte teljarane få ytterlegare instruksjonar. Det heiter i reskriptet at dei skal la vera å telja born som er fødde etter den 1. februar, men ta med i listene dei som levde denne dagen og var døde seinare. Det er derimot ikkje sagt noko tilsvarande om korleis flyttarar skulle handterast.'1865-tellingen: 'Indredepartementets Circulære af 12te Oktober 1865 til Sognepræsterne i Landdistrikterne (med Schema).Under 11te d. M. har det naadigst behaget Hans Majestæt at befale:At en almindelig Folketælling i Riget skal foretages ved Udgangen af Aaret 1865 og tage sin Begyndelse første Søgnedag efter Hellig tre Konger 1866, samt fortsættes, i de paafølgende Dage, indtil den er tilendebragt.At der underet med denne Folketælling tillige skal indhentes Oplysning om Korn- og Potetesavlen samt Kreaturholdets Størrelse i Riget.At Tællingen skal udføres i Byerne af Magistraten ved Hjælp af Rodemesterne med Opfordring til Huseiere eller Husbestyrere til ved Selvtælling at bistaa disse, og paa Landet af Lensmændene ved Hjælp af Skoleholderne under Sognepræsternes og Kapellanernes Bestyrelse og Tilsyn. At Tællingslisterne skal indrettes efter vedlagte Schemata. At Listerne udfyldes efter den Tilstand, som fandt Sted ved Udgangen af Aaret 1865 uden Hensyn til de Forandringer, som i Mellemtiden maatte være foregaaede. Som Følge heraf medtages under Tællingen den, som levede den 31te December, men døde i Begyndelsen af Januar, medens omvendt Børn, der ere fødte i Begyndelsen af Januar, udelades. Paa samme Maade anføres som gift en Mand, der først blev Enkemand i Begyndelsen af Januar o. s. v. Ligeledes henføres Kreaturhold til 31te December.At Tællingslisterne skulle fra samtlige Tællingsbestyrere indsendes direkte til Departementet for det Indre, saasnart Tællingen er endt og senest inden Udgangen af Marts Maaned 1866 med Undtagelse af Tromsö Stift, hvorfra de skulle være indsendte inden Udgangen af April Maaned s. A.'1900-tellingen: 'Kgl. res. 8. august 1900 bestemte at det skulle holdes alminnelig folketelling i Norge kl. 24.00. natt til mandag 3. desember 1900. Alle landets innbyggere skulle registreres på det stedet de befant seg på dette tidspunktet. På landet var tellingen administrert av soknepresten, sammen med lensmann og ordfører. Selve tellingen ble utført av skolelærere eller andre utvalgte personer.'

[Gjest Ida Olsen]

Dette er veldig interessant, tusen takk skal dere ha :)

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Interessant lesning dette her, men ser ikke at folketellingen 1875 er nevnt. Hvordan skjedde folketellingen 1875? Hva med manntallene 1666 og 1701?

[Gjest Aslak Smedal]

HEIHvorfor var det ikke folketelling mellom 1801 og 1865, det er jo et meget stort hopp og det er vanskelig å finne slekt i denne mellomperioden.Med vennlig hilsen Aslak Smedal

[Gjest Alvin Andreassen]

I nevnte periode var det faktisk folketelling hvert tiende år. Men man telte da bare personene på kjønn og aldersgrupper. Det var også jordbrukstellinger. I enkelte kretser nevnte man hovedpersonen ved navn. Men enkelte tellere foretok en fullstendig telling med navn etc. Dessverre ble disse sentralt 'omgjort' til ovennevnte form og resten makulert. Men enkelte meget få steder er den fullstendige tellingen bevart, og det gjelder visst spesielt 1845-tellingen. For mitt vedkommende kan jeg spesielt nevne 1845 for Malangen-sogn i Troms. Den er meget god.

[Gjest Aslak Smedal]

HeiTakk for god informasjon. Utrolig trist for oss sløektsforskere. Det hadde vært utrolig mye lettere hvis man også hadde samlet inn navnene på personene og ikke bare antall personer på de ulike bostedene.Mvh Aslak

[Gjest Aslak Smedal]

HeiTakk for god informasjon. Utrolig trist for oss sløektsforskere. Det hadde vært utrolig mye lettere hvis man også hadde samlet inn navnene på personene og ikke bare antall personer på de ulike bostedene.Mvh Aslak