Gå til innhold
Arkivverket

[#80116] Sor.skr. Hedemark, Niels Rasmussen Muus' (død 1663) besvogret m. Peder Olsen ?


Gjest Per Nermo
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

NRR i utdrag;'Peder Bagge har berettet for Kongen, hvorledes hans Morbroder Biskop Anders Muus har stiftet et Alter i Oslo Domkirke, som nu Presten Hr. Mads Finde i Værge har-, da har Kongen naadigen tilladt, at hvis Gods, som til samme Alter lagt og stiftet er, maa komme ubehindret til rette Arvinger igjen, dog at de først tilfredsstille Presten, som samme Alter nu i Forlening haver. Relator Peder Hanssøn. Kjøbenhavn, uden Dag 1538. R. I. 145. K. 20. Afskr. 257. 367.''Til alleLensmænd ogKjøbstæder i Norge udgik Brev med Peder Bagge om Baadsmænd, Styrmænd og Skibstømmermænd at lidgjøre og fremskikke til Kongens Orlogsskib, saa de ere for Kjøbenhavn ved Fastelavnstid næstkommende efter det Registers Lydelse, som Kongen har ladet overantvorde Peder Bagge paa samme Skibsfolk ved Navn af hvert Len eller andre gode søfarne Folk i deres Sted. Søndag efter Dionysii (15 Octbr.) 1542. K. 185. Afskr. 371.Ligeledes et Brev, at alle Kjøbstæder og Lensmænd skaffe Peder Bagge Underholdning med Mad, Øl og Hestefoder, hvor han drager efter Skibsfolk. Udat. (1542). K. 185. Afskr. 371—372.Ligeledes et Brev til Peder Bagge om samme Bestilling og sende ham Register derhos paa Baadsmænd, eftersom de ifjor bleve opregnede, og beløber 336 Mand. Udat. (1542). K. 185. Afskr. 372.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bjørn løkken

Er det noen som kan hjelpe oss med informasjon om Peder Bagge fra Toten sine foreldre og da spesielt hans mor's navn ? :-))se innlegg 47 .Mvh Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bjørn løkken

Legger ut litt mer om Nels , hans hustru og Lasse Muus . I påvente om at noen kan hjelpe oss med spørsmålet i innlegg 52. Væpner , fogd ( Totenfuten ) Niels Muus født ca 1410 og hans antatte bror Anders Muus , senere prost i Maria kirken i Oslo 1424 og død ca 1476 .Vi mener at deres far var Laurentius Muus født ca. 1370 -80Dette utdrag av brev fra Diplomaticum Norvergicum understøtter også utsagnene om at væpner Niels Muus kom fra Skåne og til garden Nore i Rygge , østfold . Her går det frem at væpneren Niels Muus selger sin mors eiendommer i Skåne til St. Olafs Kirke i Lunkende i Skåne . Godsmengden tyder på at foreldrene var velstående . Noe som sannsynligvis betyr at begge hans foreldre på dette tidspunkt er døde .Sammendrag av brev Nr. 1 Væbneren Nils Mus i Norge, boende paa Nore i Rygge Sogn, kundgjør, at han har solgt til St. Olafs Kirke i Lunkende i Albohered (Skaane), hvis Kirkeværge er Morten Fust, alt sit mødrene Gods i Fulstofte Sogn samme- steds, nemlig 5 Gaarde og 2 Fæster i Bonrum (Bonderum), samt en Gaard og en Fæste i Onslunde i Ingelstad Hered.Væpner Niels Muus var som vi vet gift en gang , men det eksisterer en teori og sekundærinformasjon om et andre ekteskap også .1 Ekteskap : Hustruen var Gertrud Eilivsdatter og mor til Lasse Muus . Gertrud var søster til Jon Eilivssønn . Jon var gift med NN Thorgardsdatter søster til Bjørn ( kannik i Hamar ) Gunnar ( biskop i Hamar død 1473 ) og Alf Thorgardssønn (benevnes som Alverus Torgardi ved Rostock i 1422 , kannik i Oslo 1435 og benevnes som Adolphus i 1437 , innsatt som biskop ca. 1462 )Far til disse Thorgardsbarna var Thorgard Alfsønn som forekommer i årene 1394 – 1419 som eiendomsbesitter i Borgesyssel og som rådmann i Tønsberg .Jon Eilivssønn og NN Thorgardsdatter fikk barna Eilif Jonsønn ( senere sogneprest på Toten og biskop i Stavanger , død ca. 1512 ) og Amund Jonsønn senere gift med Anna Ottesdatter Kane . Deres sønn Jon fikk for øvrig en ublid skjebne da han ble hengt i 1519 .Lasse Muus og Eilif og Amund Jonssønn ble med dette søskenbarn . ( hvis jeg har holdt tunga rett i munnen )Lasse Muus nevnes : av våpen Hovsvangen 7.6 1473 , Hammer 5.7 1480 og 1493 og i forbindelse som vitne i et par eiendomstransaksjoner på Toten på 1470 tallet .Garden Nore tilhørte forfedrene til Gertrud Eilivsdatter . Garden Texlenes kjøpte Niels Muus av en “ husfru Gunhild “ og fru Gjertrud Amund Boldes arvinger med samtykke av Jon Eilivsønn som hadde odelen på Texlenes . Niels Muus overdrog senere Texlenes til sønnen Lasse . Men handelen havnet i rettsapparatet hvor Amund Jonsønn stevnet inn saken og som mener han fikk eiendomsretten til Texsenes gjennom en dom nordenfjells. Denne dommen var ikke gyldig fordi Lasse Muus ble ikke innstevnet etter lovmessig riktige formaliteter, noe Amund Jonsen innrømmer. Likevel har Amund Jonsen brukt Texlenes. etter at Lasse Muus var død , og solgt gården, og Henrik Krummedike fører saken inn for lagretten som slår fast at det er han, Henrik Krummedike som er rettmessig eier . Det kan se ut som at Henrik Krummedike var oppført som arving etter Lasse Muus sine evt. arvinger . Dato: 9 mars 1499. Sted: Oslo. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Vi, etterskrevne Herrer med guds nåde biskop i Oslo Herman med samme nåde biskop i Hamar, Jon Paulsen prost i Marikirken i fornevnte Oslo og Norges rikes kansler, Erik Eriksen lagmann i fornevnte Oslo, Tormod Jonsen lagmann i Tønsberg, gjør alle vitterlig at året etter guds byrd 1499, lørdag før søndag letare (dvs. 24. mars. Lætare er det samme som midtfaste-søndag eller 4. søndag i fasten) i Oslo nærværende flere gode menn som der da og var tilstede var, var sendt i retten for oss hederlige og velbyrdige mann hr. Henrik Krumdick ridder og høvedsmann på Båhus på vår nådige herres vegne kongen Hans etc. på den ene og tiltalte vel- byrdige mann Amund Jonsen i Skyden på den annen side om Tex- leness som ligger uti Valle sogn hvilket fornevnte hr. Henrik beviste med et brev så lydende at Niels Muss hadde kjøpt fornevnte Texleness av [Heffwe gwld : ] og fru Gjertrud Amund Boldes arvinger til evind- elig eie med Jon Elifsson råd og samtykke som rett odelsmann var dertil for åtte og firetjuge kyrlag, 20 mark hvite engelske, hvilke fornevnte Texleness fornevnte Nils Muss unte og gav sin kjære sønn Lass Muss med hans arvingers vilje og samtykke. Sammeledes fan- tes den dom og ikke ved makt som Amund Jonsen fikk på Jers- øen av rikets råd nordenfjelds for fornevnte Amund Jonsen hadde den ulaglige onden av den i sådan måte for fornevnte Lass Muss var ikke påstevnet tid hvilket fornevnte Amund Jonsen personlig be- kjendte og tilstod. Da etter tiltale gjensvar brev og bevisning som da for oss i retten lagdes på både sider vart derpå så for retten sagt at fornevnte hr. Henrik Krumdick Lass Musses sønns arvinger skal nyte og følge fornevnte Texleness til evindelig eie med alle hen- nes rette tilliggelser som er åker, eng, skog, mark, fiskevann, fegang, vått og tørt, intet unntagen hva det helst og noen tid nevnes kan i noen måte. Givet år, dag, tid og sted som foreskre- vet står under vår sekret og sigill.Om Gertrud Eilivsdatter og Niels Muus er følgende skrevet : Hun på sin side har slekt på Sunnmøre gjennom ihjelslagne Arald Kane født 1410 i Bohuslæn gift med Inga Svalesdatter Smør . Arald Kane , sønn av Gaute Kane , var herre til Strøm ( senere kalt Kanestrøm ) . I det danske adeklsregisteret kalles de Mus-Munk . Problemløst føres de tilbake til Niels Stigsen “ til Brusgård og Søstrup “ Mus ( Munk ) gift Udsen . En søster var gift med Jens Frost . En bror kaltes Niels “ til Krogsgård “ Mus . Niels Andersen Skeel hadde en datter NN gift med Laurits Thomesen Vester som var gjengift med godseierens datter NN Stigsdatter Mu fra Brusgård i Skåne . De eldste Musene forekom i Randers på Jylland .UNDERSTREKER AT DETTE SISTE AVSNITT AD GERTRUD OG NIELS IKKE ER MINE KONKLUSJONER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(53:) Arald Kane (drept av bøndene på Sunnmøre i 1496) skal såvidt jeg vet ikke være sønn av Gaute Kane, men av hans yngre halvbror Otte, og dermed bror av Anna, g.m. omtalte 'Amund Jonsen i Skyden' (hvor er Skyden ?). Anna og søsteren Ottilie arvet Arald.Jeg kjenner ikke til hvorvidt det stemmer at Arald var gift med Inga Svalesdatter Smør (f. ca. 1426). 1410 virker svært (altfor ?) tidlig som Arald's fødselsår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bjørn løkken

Per : jeg holder meg unna Kane debatten , men la bare inn den siste biten i innlegg 54 i tilfelle noen hadde interesse av det . Jeg holder meg til Muus . Det kommer flere Niels Muuser etterhvert .Kan du bidra med noe i forhold til mitt spørsmål iinnlegg 52?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bjørn løkken

mente selvfølgelig siste delen i innlegg 53 ( hvor Kane er nevnt ) Det er tilbakeføringen av Muus til Danmark som er interesant for meg .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.