Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Olav Bonesmo

[#80284] Straff fra presten.

Recommended Posts

Gjest Olav Bonesmo

I kirkeboka for Grytten 1725-63 er presten Skanke flittig til å straffe sine sognebarn for ymse forhold. Fremturelse i drukkenskap, kortspill, overtredelse av sabbathen er gjengangere. Straffen kommer som regel i forbindelse med å på ny få adgang til nattverd/communion.Vet noen noe om hvilken straff presten har myndighet til å pålegge sognebarna, og i hvilken form straffen kan gis?Er det en kobling her mellom at presten deler ut penger til de fattige av 'kirkens blod' noen ganger i året?Er iveren Skanke viser spesiell for ham, eller er det vanlig hos prester andre steder i landet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det spørs kva du meiner med 'straff'. Det var lensmann og sorenskrivar som tok seg av den slags. Presten kunne utøve ei viss 'kyrkjetukt', i hovudsak nekte folk nattverd, og han kunne formane dei til å føre eit betre liv. Det står litt om dette i Kristian Vs Norske lov - som låg på nettet før.Eg reknar med at nattverdsnekt også gjorde at vedkomande ikkje kunne gifte seg, vere fadder eller forlovar medan det stod på, men I mangel på lovteksten vert det mest ei gjetning. Eg trur også det stod noko om korleis ein skulle te seg om tukta ikkje førte fram.Etter det du refererer, må Presten Skanke også ha vore nøye med å notere slikt. Vi veit lite om dei som evt. var ivrige til tukt og formaning, men mindre nøye med å skrive det ned for ettertida. Det er kanskje like greit...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Bonesmo

Skanke hadde enten rett til, eller tok seg rett til å straffe økonomisk gjennom kirketukten. F. eks. da skolemesteren var for drukken til å lese fra postillen når han arbeidet med konfirmantene påla Skanke ham å betale en mulckt. Slike mulckter gikk bl.a. til sognets fattige. Disse eksemplene er greie.I de tilfelle hvor synderen 'straffes' enten i medhjelper eller de skriftendes påhør, alternativt fra kirkestolen, skriver han imidlertid ikke noe om hva 'straffen' innebærer, og det er der jeg undres på om midlene han kaller 'kirkens blod' kan komme fra slike straffer, eller om kollekt var et kjent begrep også rundt 1750.At det i blant kan være best å ikke vite kan jeg være enig i, men du verden hvilket bilde en får av bygdelivet i sognet gjennom Skankes penn....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Bonesmo

Etter at en gravferd i 1758 nok ble mer løssluppen enn normalt med ymse slagsmål før liket ble ført ut av huset, og i borgerstuen på prestgården etter gravfestelsen, ble dette konklusjonen etter et lengre forhør på prestegården:Endelig ble NN tilspurt hva han frivilligen ville erlegge i mulkt til sognets fattige, fordi han hadde holdt en så ukristelig, forargerlig og straffverdig likferd for sin mor ? 1 rd., som av samtlige, Msr. Kempe, klokkeren, medhjelperen og meg ble aksepteret. Hva han frivilligen ville erlegge fordi han her på prestegården, og da hans mor var begravet misbrukt mitt hus til drikke og slagsmåls svir? 3 ort, som også likeledes ble samtykket. 3 Endelig ble klokkeren, medhjelperen og AA tilspurt hva erstatning de ville ha for denne dags forhandlinger ? Hvortil de fleste svarte : intet, og de andre tilstodes av NN en liten villighet. Til sist ble XX og YY avferdiget med en advarsel, og i sær NN forelagt å forevise fogdens bevis, på at bøter var betalt, forut han kan admitteres til Herrens bord.Det ser ut som om stikkordet for prestens mulighet til å straffe økonomisk er adgangen til nattverd.Å ha vært flue på veggen når størrelsen på beløpet ble fastlagt hadde vært en opplevelse!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sivert Perry Nerland

Har dere sjekket i denne kirkeboka, vedr. en som fikk barn med prestedattra ? Verre 'eder og forbandelser' i kirkeboka , har det helt sikkert vært siden 'Adam ble født'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Bonesmo

Arbeider med å transkribere denne boka til'klar tekst', så den saken er på gang, men har et klart behov for bistand mht. tyding av tekst/korrekturlesing, ref. tema 80059. De etterlyste dugnadsfolkene står absolutt ikke i kø......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.