[#80439] DNA-forening i Norge

[Gjest A. Martinsen]

Norge ligger som vanlig i bakevja, i dette tilfellet når det gjelder «genealogisk» DNA. Det skyldes på den ene siden kunnskapsmangel og fordommer, og på den andre siden at opplysningsarbeidet er altfor dårlig. For eksempel er det meste av faglitteraturen og ikke minst informasjonen om DNA-testing på avansert engelsk, noe som gjør temaet lite tilgjengelig for nordmenn.Det gjelder ikke kun Norge. Også kontinentale Europa er i stor grad undertestet. Idag er det hovedsakelig Storbritannia og De forente stater som har flest DNA-testede personer både antallsmessig og i forhold til folketallet.Det å få kartlagt variasjon og distribusjon av DNA i Norge er ikke bare viktig, men også avgjørende, for å kunne få et mere detaljert bilde av hvem nordmenn er og hvor nordmenn kommer fra. Vi vet for eksempel at der var utbredt samkvem mellom Norge og deler av Storbritannia minst fra vikingetiden og helt frem til 1700-tallet, også på det slektsmessige plan - med titusenvis av norske etterkommere som lever idag, men hvorav de fleste er fullstendig uvitne om sitt opphav fordi ankomsten til Norge fant sted flere århundrer før tiden som det finnes bevarte kirkebøker for. Dette er bare ett tilfelle hvor DNA-testing kan gi oss økt og sikrere kunnskap. Mulighetene er fantastiske.Like viktig er det at DNA gir oss utvidet kunnskap om og forståelse av vår egen slekt, altså hvem vi selv er. Det er riktignok sjeldent at du kan legge til noen ekstra generasjoner på slektstreet på grunnlag av DNA, selv om den muligheten faktisk er tilstede, men du kan blandt annet finne fjerne slektninger, som du kan utveksle opplysninger med, og få en viss antydning på hvor dine urforfedre levde.La oss si at du finner en fjern slektning gjennom en DNA-database. Dere sammenlikner hverandres slektstrær og ser at hver deres forfar bodde bare ti mil unna hverandre. Deretter ser dere at begge familiene hadde fornavnet Audun, den ene forfaren som farsnavn (patronymikon) og den andre forfaren på en av sine sønner. Begge faktorene taler for et forholdsvis nært slektskap mellom disse to forfedrene, men ingen skriftlige kilder bekrefter det, så vi kan likevel ikke være helt sikre. Men så kommer vi til det avgjørende: Deres DNA viser nemlig at disse to forfedrene var slektninger i rundt femte-sjette kanskje sjuende generasjon. Dette er ikke et grunnlag å konkludere på, men indikasjonene er sterke nok: disse to forfedrene tilhørte sannsynligvis den samme slekten. Ditt DNA kan altså kaste nytt lys over det historiske mørket som den eldste delen av din slektslinje ligger i.Men vi står på ganske bar bakke. Hvor mange personer har hittil DNA-testet seg i Norge; - litt over 1.000 av en befolkning på 4,7 millioner?Vi trenger en forening, en samarbeidsgruppe eller liknende for opplysning om og innsamling/kartlegging av DNA. Som kan gi lettfattelig informasjon og assistanse til folk, som kan profilere DNA-saken i forhold til media, lokale slektshistoriegrupper og liknende, og som kan pleie kontakt og samarbeide med andre foreninger i Europa. Ekspertisen og interessen bør organiseres. Foreningen kan eventuelt også drive en fondbasert finansiering etter den samme modell som FTDNA-prosjektene. En forening har også fordelen at den ved å være et formelt objekt, noe som inngir seriøsitet, åpner for offentlige tilskudd og støtte fra næringslivet, som igjen brukes til DNA-testingens fremme. Kort sagt er mulighetene mange og betraktelig større enn idag.Jeg vet at vi er noen ildsjeler her i Norge. Noen sitter inne med fagkunnskaper som kommer tilnytte, mens andre gjør en stor innsats på felten ved å samle inn DNA. Selv har jeg rundt 20 DNA-tester å vise til, noe som er et forholdsvis stort antall i denne sammenhengen, og flere skal det bli.Så jeg gir ordet til alle DNA-interesserte her i forumet. Kom uforpliktende med dine betraktninger, både om en forening og arbeidet med DNA i Norge.Og til dere andre: Løp og kjøp en DNA-test. Det koster ikke allverden, og kommer garantert til å gi mye spenning og viten. Jeg anbefaler Family Tree DNA: http://www.ftdna.com Menn tar enten testen Y-DNA37 eller Y-DNA37 mtDNAPlus, mens kvinner tar testen mtDNAPlus. Kvinner kan eventuelt la for eksempel sin far ta testen Y-DNA37 mtDNAPlusAndré M.

[Gjest A. Martinsen]

En ørliten påpekning til det siste avsnitt i innlegg (1):Kvinner kan la sin helbror ta testen Y-DNA37 mtDNAPlus eller sin far ta testen Y-DNA37 (altså ikke med mtDNAPlus). Kvinner selv kan kun ta testen mtDNAPlus. Tommelfingerregelen her er at Y-DNA arves fra far og til sønn mens mtDNA arves fra mor og til datter (samt sønn, men i motsetning til datter viderefører ikke sønn mtDNA). Enkelt sagt følger Y-DNA mannslinjer og mtDNA kvinnelinjer, f.eks. datterdatter - datter - mor - mormor - mormors mor o.s.v.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Er du sikker på at familien din vil at du skal utlevere all genetisk informasjon om dei til eit privat, utanlandsk firma?For det er vel det du gjer, ikkje sant?

[Gjest Pål Johnsen]

Ivar,Dersom de tester Mtdna og Ydna, vil jeg tro faren for misbruk er minimal (jeg har vondt for å se nøyaktig hvordan dette kan brukes på en ondsinnet måte).De kan selvsagt velge å teste autosomal DNA på egen regning, men det kan de dersom du slikker frimerke på en bestilling til utlandet også.Dersom de tester autosomal DNA, kan de få informasjon om sykdomsdisponering. Jeg kan i det minste se at dette kan misbrukes, men tviler på at det er mulig å gjøre penger på det.Etter mitt skjønn er det ikke spesiell risiko med gentesting.mvhPål

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(4): Eg er ikkje trygg på skjønet dit....Dei tek vare på prøvene folk sender inn, ikkje sant? Til bruk i evt. seinare testar.Og eg tenkjer at desse test-setta dei sender ut er meint å gje prøver av ein heilt annan kvalitet enn det dei evt kunne få frå baksida av eit frimerke.Spørsmålet er ikkje så mykje kva dei kan teste no. Spørsmålet er kva dei kan 'tilby' om nokre år. Trur du ikkje nokon kan finne på å utvikle dette som du faktisk ser kan misbrukast?Kvifor trur du ikkje det vil vere mogeleg å gjere pengar på det? Kanskje kombinasjonen genmateriale og slektsopplysningar tvert om er ein glitrande forretningsidé?

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Har selv ei tid gått med planer om å la meg DNA-teste. Det som har holdt meg tilbake sålangt er som det blir påpekt litt frykt for språk og kommunikasjon. Liker helst å få informasjon på norsk som ikke er så lett å misforstå.Men den DNA-testinga og DNA-forskinga det her er snakk om er vel først og fremst tenkt brukt til historisk- og slektsforsking. Og behøver vi da flere organisasjoner? Kan ikke dette organiseres gjennom de eksisterende foreninger som NST og DIS? Interessen er jo der ser det ut som. Jfr Genealogen nr 2 2007 eller LenkeSå her burde vel de interessert få til noe i fellesskap. De fleste synes vel en er medlem av nok foreninger.Når det gjelder de spørsmål som Ivar tar opp, ja så har han vel rett i at folk kan utnytte genmateriale som foreligger. Men slik er det vel med det meste som er lagra elektronisk. DNA-testing har kommet for å bli. Men en må ikke underslå de risikoer som henger ved dette. Og en bør så absolutt gjøre kjent mulighetene for at noen kan bruke det lagra materialet til (ulovlig?) kommersiell utnyttelse. Og skal e få et familiemedlem med på gentesting så må en selvsagt være åpen om hva dette innebærer. Ja kanskje burde en ha utarbeid et eget skjema der en får seg forelagt hva dette går ut på og som må ha familemedlems underskrift før prøve kan sendes inn. Så får det være opp til hver enkelt av oss om vi vil ta sjansen til å utlevere vårt genmateriale.Til sist vil jeg minne om denne:Me har laga nokre Ordensreglar på korleis diskusjonane i foruma skal gå føre seg: 1) Alle som skriv innlegg i debattforuma skal oppgje fullt namn, bustad (kommune) og e-postadresse. E-postadressa vert ikkje publisert i forumet, men ein vil få e-postar frå debattforuma kvar gong ein lagar eit innlegg, eller dersom det kjem nye innlegg i eit tema ein sjølv har oppretta

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Beklager en skrivefeil.NST skal selvsagt være NSFhttp://www.genealogi.no/index.htm

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Helge (6): Det er snakk om å lagre biologiske prøver, ikkje berre å lagre testresultat (elektronisk). Ser du skilnaden?

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Ja jeg ser så absolutt forskjellen. Om disse kommersielle selskapa bygg seg opp en genbank med biologisk materiale lagra for all slags tenkelig bruk i fremtiden blir jeg straks mer skjeptisk. Det hadde vært interessant å få høre hva som er praksisen her. Dette må da vel også ha med lovgivning å gjøre i de land som har disse testlaboratorier.

[Gjest Pål Johnsen]

Ivar,Det er vel først og fremst kostnaden ved å replikere og påliteligheten som er forskjellen mellom frimerke og testsett. I prinsippet så er det jo samme sak.Når jeg tenker på kommersielt misbruk av genetisk informasjon, så er det første som slår meg sykdomsdisponering. Dette kan brukes av ulovlig av eksempelvis forsikringsselskap. Autosomal testing KAN gi svar disponering for enkelte arvelige sykdommer. Jeg klarer likevel ikke helt se at teste-selskap skal ha interesse av å ulovlig forsøke og selge dette til forsikringsselskap.Når det gjelder det du sier om 'kombinasjonen genmateriale og slektsopplysninger', så er det nettopp det disse testselskapene gjør nå. Det fungerer derimot på den måten at brukerene betaler for å få gjennomført tester. Deretter sammenligner brukeren sine resultater med andre kunder. Søking etter slektninger kan gjøres med stor grad av anomymitet. Du kan eksempelvis velge å være n.n. i stedet for Ivar Ertesvåg i deres kundedatabase, og kun gi ut geneologisk informasjon til andre kunder du selv velger (eventuelt ingen om du så måtte ønske).Enhver må velge å gjøre det en selv er komfortabel med. Hvis du ikke føler deg komfortabel med personvernet til DNA-testeselskap, så bør du ikke la deg teste. Personlig har jeg gjort det, og jeg er fornøyd.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Eg registrerer at postaren av (1) ikkje hadde lyst til å svare for seg....(10): Eg er framleis ikkje trygg på skjønet ditt...Men dersom du meiner du veit nok om dette, er du anten svært naiv - eller så har du greie på det. Lat meg velje å tru det siste. Då kan du sikkert svare på nokre spørsmål:- kor lenge lagrar desse selskapa (t.d. FTDNA) dei biologiske prøvene?- er det noko eller nokon som garanterer/sikrar at prøvene ikkje vert misbrukte?- kven avgjer i så fall kva som er 'misbruk'?- korleis har kostnaden for gen-testar utvikla seg dei siste åra?Eg ser kva du skriv om anonymitet. Men då lurer eg på kvifor dei (t.d. FTDNA) tilbyr opplasting av gedcom-filer som tillegg til prøvene.Eg har ikkje sagt noko om forsikringsselskap. Men sidan du nemner det: Det ser ut til at det einaste som er regulert i USA, er at ein ikkje har lov til å informere forsikringsselskap om resultat av gen-testar. Det gjeld - vel å merke - for amerikanske borgarar.-Ser du ingen andre kommersielle interesser enn forsikringsselskap som kunne vere interesserte i resultat av gen-testar?

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Jeg ser ingen problemer med at de genetiske selskapene oppbevarer spyttet mitt. Har problemer med å se hvordan det kan misbrukes. Det er svært få områder en DNA-test er konkluderende. I de fleste sammenhenger er miljø en langt viktigere faktor enn arv både når det gjelder fysiske og mentale egenskaper. Det vil si at en spørreundersøkelse du besvarer har mer potensiale til å si noe om deg enn en DNA-test. De som kjenner deg i det dagelige har også mer betydningsfull, og potensielt mer skadelig informasjon om deg enn det en DNA-test kan gi. Kanskje du skal mure deg inne slik at ingen får vite noe om deg? Nei, ingen god idé, naboen vil kunne observere at du lever et isolert liv, noe som øker suecidalfaren...Skal en engste seg over alle eventualiteter blir man paranoid.

[Gjest André Martinsen]

Jeg ønsker forresten også å nevne at personvern er et viktig forhold ved DNA-testing. Jeg har derfor skrevet om dette i temanr. #80460 hetende «Ta en DNA-test!», og jeg foreslår også at ordskiftet om personvern fortsetter der eller, på grunn av det store omfanget som ordskiftet kan få, kanskje i et eget tema.

[Gjest André Martinsen]

Ad (12):Skepsis er viktig, men den må være fornuftsmessig, og ikke hylende og altoverskyggende.

[Gjest André Martinsen]

Ad (6):Gjengivelse: «Men den DNA-testinga og DNA-forskinga det her er snakk om er vel først og fremst tenkt brukt til historisk- og slektsforsking. Og behøver vi da flere organisasjoner? Kan ikke dette organiseres gjennom de eksisterende foreninger som [NSF] og DIS? Interessen er jo der ser det ut som. Jfr Genealogen nr 2 2007 eller [...] Så her burde vel de interessert få til noe i fellesskap. De fleste synes vel en er medlem av nok foreninger.»Et godt forslag.Personlig mener jeg at Norge har både medlemsgrunnlag og behov for en forening for genealogisk genetikk. Jeg tror imidlertid at en mulig forening kommer til å få en særdeles treg begynnelse.Jeg ser derfor for meg at veien til en mulig forening foregår gjennom en løst sammensatt samarbeidsgruppe bestående av ildsjeler, eksperter såvel som interesserte.Jeg ønsker som et alternativ at enten NSF eller DIS oppretter en egen avdeling for genealogisk genetikk og satser på den, også økonomisk. Utvikler digitale remedier, lager kampanjer og ellers driver med opplysning om og innsamling/kartlegging av DNA. Særlig den sistnevnte forening føler jeg har en moderne og dynamisk karakter som passer med genealogisk genetikk. DNA-forumet som det henvises til ovenfor er en meget god begynnelse.

[Gjest Anne M Berge]

@André Martinsen:DIS Norge har allerede en hel del aktivitet som gjelder DNA og genetisk genealogi.Egen avdeling på Slektsforum: [url="http://www.disnorge.no/slektsforum/viewforum.php?f=2399>LenkeEn liste over 'Ti tips om DNA' mest for begynnere: LenkeRessurssamling (under utarbeidelse): LenkeI tillegg er det et eget Norgesprosjekt innenfor Family Tree DNA som er det firmaet de aller fleste slektsgranskere bruker for å teste seg. Dette firmaet tester ingen sykdomsfaktorer. Lenke Vi vet at det fins svært mange nordmenn som allerede er testet via FTDNA eller samarbeidspartner Genographic Project, men som ikke er medlemmer her ennå. For å få best mulige data om DNA og haplogrupper/-typer i Norge bør disse melde seg inn her.Dette Norgesprosjektet har også en uformell åpen gruppe på Facebook der både FTDNA/prosjektmedlemmer og andre interesserte kan stille spørsmål og komme i kontakt med andre:

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og i tillegg blir det om kort tid åpnet et nytt norsk nettsted med mye informasjon og diskusjonsforum om temaet. Så tilbud for de som er/blir interessert i 'DNA innen slektsforskning' skal det ikke mangle på

[Gjest Rune Nedrud]

Jeg tror det vil være lite realistisk å starte en ny forening med fokus DNA, da det er såpass mange som allerede er medlem i enten NSF eller DIS. Det er grenser for hvor mange foreninger en skal måtte betale medlemsavgift til. Jeg er enig med dem som sier at DNA godt kan leve et liv i e allerede eksisterende forening, fortrinnsvis en som dekker hele landet. Det er allerede som nevnt i flere innlegg tatt initiativer til flere fora og lignende som tar for seg DNA, bl.a. Lars Ove (17) og DIS-forum.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Syns det er flott at du starter en egen DNA-greie Lars Ove.Til tross for innlegg (12) er jeg selvsagt enig med trådstarter, og andre, i at det er viktig å utvise skjønn og sunn skepsis i forbindelse med DNA-tester. Bare et forsøk på å sette ting i perspektv.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Kenneth (19)Andre har tatt initiativet, jeg bare bygger og koordinerer.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

(20) Bra uansett.Er også enig med trådstarter i at vi trenger en forening for genetisk genealogi, men håper personlig at det blir uten sammerbeid med DIS. Til tross for atjeg har vært medlem av DIS kan jeg med hånden på hjerte si at jeg ikke fikk noenting ut av det. Har derfor vanskelig for å se hvordan de skal kunne bidra i denne sammenhengen også.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Kenneth (21)Jeg har ingen mening om DIS i denne sammenheng, men er tilhenger av valgfrihet. At det er flere tilbydere i et 'marked' er sunt, det er skjerpende, noe alle er tjent med.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Kenneth (12): Ein kan godt vere årvaken utan å vere paranoid. Du veit lite om kva ein gentest om 5-10-15 år kan fortelje om deg og slektningane dine. Og du veit sannsynlegvis lite om korleis du eller dei vil reagere på den informasjonen du/dei kan få av biotek-firmaet.André (13): Temaet du viser til, starta du to døger etter mitt innlegg (3) her. Kvifor skulle den tråden vere betre eigna? (14): Kvar er det den (ifl. deg) viktige skepsisen kjem fram i dine innlegg? Dei inneheld agitasjon for kommersielle firma, medan den etiske refleksjonen synest fråverande. Er det ingen som veit svar på spørsmåla i (11)?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Et interessant tema hvor trådstarter er fra å være veldig engasjert, er blitt lite engasjert.Hvis trådstarter mener noe med sin sitt engasjement er det forsåvidt ganske vanlig å svare på innlegg, noe jeg ikke ser har skjedd.Så dette temaet er ganske merkelig. Den som startet det er fraværende, og dett var dett?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

provokasjon:A. Martinsen kan jeg lett opprette en epost-adresse som. Hvem jeg er er det ingen som vet.