Gå til innhold
Arkivverket

[#80492] Peder Sather - den glemte nordmann ?


Gjest Kurt Østbye
 Del

Recommended Posts

Gjest Kurt Østbye

En interessant artikkel i Aftenposten idag - en bok om nordmannen som ble stor bankmann og grunnlegger av Berkeley universitetet i California.Det framgår av artikkelen at det har vært meget vanskelig å overhode finne informasjon om denne mannen. Men et enkelt søk på Ancestry.com ga et stort antall treff, bl.a. US census data fra om med 1840 til og med 1880, immigrasjonsdata, passøknad, adresselister, avisomtaler, etc.Utrolig hvis ikke forfattere og journalister har begynt å bruke data som ligger så greitt tilgjengelig.

bilete9974.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Det er i alle fall rett at det ble døpt en PEDER i Ullern kirke – Odal, der fødselsdagen oppgis til 25.sept.1810 og hans foreldre er Peder Larsen Nedre Sæther og Mari Kristoffersdatter (slik at informasjonen bunner i en reell person). (Midt på høyre side høyre spalte Lenke ).Så blir spørsmålet om hvordan man har klart å gjøre nettopp denne Peder er identisk med Peder Sather.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Ja det kan jo være interessant nok ......I en pass-søknad oppgir han sin fødselsdato som 17. sept. 1810. En amerikansk webside referer til fødestedet som Nordstun, Nedre Sæter, Odalen, Hedmark, Norway. Wikipedia har den 25. september som fødselsdato, men samme fødested.http://en.wikipedia.org/wiki/Peder_SatherWikipedia sier han var i Philadelphia de første årene fra 1832, og først kom til New York i 1850, men han må ha kommet til New York før 1840. Han bor i New York i census for 1840 og fram til 1850 da han flyttet til California.Kan den 25. sept. være dåpsdatoen ? (Jeg klarer ikke lese kirkebok-innførselen).

bilete9975.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

-Forståelig at kirkebok-innførselen er problematisk, særlig da noe gikk i ball i innlegg 2. Men her er den (høyre spalte side 107): Lenke .25.september er åpenbart fødselsdatoen. Men på tross av dette er jo indikasjonen meget sterk for at man har truffet rett mann.Men jeg er ikke i stand til å finne denne Odals-Peder blant utflyttede i Odal, på tross av at listene ser ut til å være godt ført. Derfor er det jo et betimelig spørsmål å stille med kilder vi har her i landet:Hvor ble det av Peder Pedersen, sønn av Peder Larsen Nedre Sæther i Ullern sogn og Mari Kristoffersdatter ??IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Den 14. okt. 1827 konfirmeres ovennevnte Peder Pedersen Sæter (innlegg 2), 'alder iht. dåpsattest' er oppgitt som 30. september 1810.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

At Peder Sather var ”Fisherman” before emigrating to New York City (eller Philadelphia?) in about 1832”, er vel ikke akkurat typisk for en husmannsgutt fra Skarnes i første halvdel av 1800-tallet. På den annen side må jo Peder Sather ha vært meget spesiell type.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thore Bakk

Peder Sæther fra Nedre Sæter i Sør-Odal hadde søsknene Anne f. 1794 , Lars f. 1797, Berte f. 1799, Christoffer f. 1802, Marte f. 1805, udøpt barn f. og død 1808.I Bergen Tidende 9/12 1957 skrev Hans Aarnes en artikkel om Sæther minnetårn ved University of California.California Universitetet i Berkely er eit av dei største og mest kjende universitet i Amerika. Byen Berkely ligg innafor byen San Fransisco, nær Oakland.Det fyrste du legg merke til når du kjem til universitetsbyen Berkely er Sæthers minnetårn som ruvar høgt og kvitt over byen. Og når du skal til hovudkontoret for universitetet, må du gå gjennom ein stor bronseport som heiter Sæthers minneport. Kvar dag klokka 12 sender klokkespelet i Sæthers minnetårn tonane sine ut over universitetsbyen, og 20.000 studentar lyder på musikken, medan dei får lunsj på dei mange kafeane i universitetsomådet. Ein nykomar undrast gjerne: Kven var denne Sæther som har fått minneport og minnetårn? Og kva gjorde han?Det er truleg få av studentane i Berkely i dag som kan svara på det. Mannen er gløymd endå om minnesmerket står der. Eg laut spyrja professor Håkon Hamre ved den skandinaviske avdelinga, om han visste noko om den merkelege mannen Peder Sæther. Her er dei opplysningane han kunne gjeva:I ei bok om gåver til California Universitetet er det opplyst ar enkja etter Peder Sæther i 1912 gav to fond til universitetet, det eine fondet til Sæther professorat i soge og det andre til Sæthers professorat i klassisk litteratur. Ihoplagt hadde desse to fonda i 1946 ein kapital på 365 000 dollar. Attåt dei to professorata gav enkja pengar til Sæthers minneport og minnetårn. Føremålet med gåvene var å gjeva Peder Sæther eit varig minne for den interessa han synte for høgre utdaning. Han var i sin tid ein av føregangsmennene i den unge og framgangsrike staten California, og han var med og grunnlagde California College og sat i rådet der. Etter kvart vaks skulen fram til det kjende universitetet det er no.Det var i 1850 Peder Sæther kom til San Fransisco, just då oppgangstida i California tok til. Han var då ein mann på 40 år, fødd i Norge 17 september 1810. Kvar han kom frå i Noreg er ikkje opplyst. Ein veit berre at han kom til New York då han var 22 år gamal og at han i Noreg hadde arbeidd i ein bank. Før han kom til California var han i mange år agent for Drexel & Co i Philadelphia og tente gode pengar. Då han kom til San Fransisco hadde han med seg 40 000 dollar i kofferten sin. Desse pengane sette han i bankfirmaet Sæther & Church som snart var ein stor forretning. Etter at Peder Sæther var død, gjekk firmaet inn i Bank of California som er ein av stor-bankane i San Fransisco.Peder Sæther var gift to gonger. Fyrste kona hans døyde i 1881. Året etter gifte han seg oppatt med ei amerikansk dame som var enkje etter John Read i New York. Ho var fødd 1824 og var fransk og hollandsk av ætt. Ho kjende Sæther og den fyrste fru Sæther frå den tida Sæther var agent for Drexel & Co.Peder Sæther døyde i 1886, 76 år gamal. Fru Sæther arva då det meste av midelen etter Sæther, og ho hadde i mange år eit ulukkeleg stræv med å styra alle pengesakene. Dette strævet vart ho kvitt i 1900, då ho gav heile midelen til California Universitetet til minne om Peder Sæther. Ho tok berre undan ei livrente til seg, og då ho døyde i 1911, gjekk alt over til universitetet, som i 1912 sette i verk dei to professorata'.Artikkelen, og videre stoff vedrørende Peder Sæther og familien, er å finne i bygdebok for Sør-Odal, bind 6, side 382 og utover.Bl.a. 'Peder Sæther ble gift første gang i 1835 med Sarah Thompson, født 1807 i Connecticut. De hadde fem barn, men bare to av døtrene overlevde dem. Josephine Frederikke, gift 1873 med Emilie S. Brugruiere, er den eneste som førte slekten videre. Josephine omkom da S/S Lusitaniable senket 7/5 1915. Den andre datteren het Marie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

Det er antydet at Peder var ei tid i Trondheim før han emigrerte. Jeg var i Berkeley i 2006. Snakket da med ei dame om Peder Sæther, om hans opphav. Hun påsto at han var fra Vang eller Hamar. Jeg fortalte henne om Sæter i Sør-Odal og Peder Sæter, da ble hun sinna. Dette har hun ikke glemt enda. Det ble ikke bare penger til proffesorater, det ble en gedigen port og et tårnbygg med ei svær klokke også. (13) Dette er innflyttede til Odal. Det er Peder Pedersen f. 1/9 1824 Søndre Åklangberget i Eidskog og hans mor Marthe Mortensdatter. Mvh. Finn Sollien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Ja, og flere amerikanske websider skriver at han kom fra Trondheim. Han skal visstnok ha vært innom i bank før han emigrerte i 1832 og da må han vel ha vært et annet sted enn gården Nedre Sæter.Emigrasjon i 1832 var jo før organisert emigrasjon kom istand fra Norge, så Gøteborg som utreisehavn (innl. 4) var kansje beste alternativet selv om han bodde i en by i Sør-Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Peder Larsen og Mari Christophersdtr. døde hhv. den 22 febr. 1818 (49 år) og 4. jan. 1821 (47 år).Men yngstemann Peder, hadde da voksne søsken (innl. 11).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Göteborg var sannsynligvis den eneste havn i Norden hvorfra skip forholdsvis regelmessig ville gå til USA på den tiden. Det var på grunn av svensk jerneksport til USA. Ordinær passasjertransport foregikk ikke, man måtte leie seg plass på en lastebåt. Den aller første organiserte norske emigrasjonen i 1825 foregikk med en båt emigrantene kjøpte og seilte selv til New York (Restaurationen). Den tidligeste større emigrasjonen fra og med 1835 foregikk dels med at et større parti emigranter 'chartret' et skip for transporten fra Norge, dels ved at de reiste til Göteborg for å leie plass på en lastebåt med jern på veien til USA. På slutten av 1830-årene/begynnelsen av 1840-årene var det også mange som kom seg først til Le Havre og der fikk skipleilighet til USA, grunnet mye mer regelmessige skipsavganger derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Peder fikk pass til seg og familien (innl. 3), det er mulig det står nederst på pass-søknaden at de er 'Morocco bound' ?). Iallefall returnerte de med båt fra Hamburg til USA.Står det noe i bygdeboka om at han var hjemme på besøk i 1870 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Ancestry.com har lagt ut dataene fra 1870-turen slik:New York Passenger Lists, 1820-1957Name: Pedro SatherArrival Date: 27 Apr 1870Birth Year: abt 1810 Age: 60Gender: Female (!)Ethnicity/Race­/Nationality: American Place of Origin: United States of AmericaPort of Departure: Hamburg, Germany and Le Havre, FranceDestination: United States of America Port of Arrival: New York Port Arrival State: New York Port Arrival Country: United StatesShip Name: Cimbria

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Finn (du som vet så mye om Glomdal-Solør/Odal): Sier ”Bygdebok for Sør-Odal”, bind 6, side 382 og utover, noe om dokumentasjonen som knytter Peder Sather knyttes til Sør-Odal ?Når det gjelder banker i Norge omkring 1830, er det jo sparsomt med muligheter. Dette var lenge før forretningsbankenes tid, og kun kort tid etter at den første sparebanken ”Christiania Sparebank” (etabl.1822) ble opprettet.Men ”Norges Bank” (etabl.1816) hadde hovedkontor i Trondhjem.Trondhjem hadde for øvrig i 1813 en handelsborger (kjøpmann) med navnet ”Ole Sæther” Lenke . – Slik at Sæther” som slektsnavn kan muligens ha vært etablert i byen omkring 1830.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Ved immigrasjonen i 1832 heter 'vår' mann Peder P. Sæther, og man antar vel at mellombokstaven står for Pederson.Bygdeboka sier antagelig noe om hvem som overtok gården da Peder og Mari døde i 1818 og 1821. Et skifte etter 1832(f.eks. etter noen av Peders søsken) ville muligens kunne gi opplysning om hvorvidt han befant seg i USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

(23) Jeg har ikke Sør-Odal 6 for hånden. Birger Kirkeby som er forfatter av bygdebøkene i Odal hadde liggende noe om Peder Sæther, bl.a. artikkelen som sto på trykk i BT. Den har jeg her i mitt arkiv. Var i kontakt med en for noen år siden som begynte å samle stoff til en artikkel om Peder Sæter. Da var det snakk om dette oppholdet i Trondheim før emigrasjon via Göteborg, og at Peder hadde vært tilbake i Norge. Vi foretok da en gjennomgang av kirkeboka for Ullern om han kunne ha vært fadder i en barnedåp eller forlover til et brudepar. Vi fant ikke noe som kunne tyde på det. Den person som begynte med å samle stoff til en artikkel om Peder Sæter har jeg ikke hatt kontakt med siden. Har gjort vedkommende oppmerksom på at denne saka nå er oppe til diskusjon. Mvh. Finn Sollien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.