[#80969] Fødselsdata i slektsbøker

[Gjest Ola Ljødal]

En venn av meg som arbeider med en slektsbok, mener at det er forbudt (?) å oppgi fødselsdato- og år for personer som er født etter at fødselsnummere ble innført. Grunnen, mener hun, er at fødselsdata er de 6 første siffere i en persons fødselsnummer, og at disse opplysningene kan føre til misbruk. Er det snakk om et virkelig forbud her? Noen som vet?

[Gjest Jon Sværen]

Ei Slektsbok UTAN fødselsår vært noko snål, eller kva ?Men ein har reglar for dei som er levande på nettet. Og det er tvilsamt om du kan ta med nokon levende (navnet) i ei Slektsbok på nettet.I Bygdabøker vært det gjort begge deler. Sjå på bybgdabøkene frå Luster komune, SF, f.eks. Her prøver forfattaren å få med ALT innkl fødselsår og dato.Dessutan er Skattelistene oppført m/ årstal når ein er født. Ikkje dato ! Dette er diverre slutt med.Stavanger Aftenblad si skatteliste frå 2001 VAR ei Gull-Gruve for oss som er inntr. DIVERRE ER DETTE NO BORTE !!

[Gjest Ola Ljødal]

Det er nå ikke en slektsbok på nett vedkommende arbeider med, da. Hva er forresten en slektsbok på nett?

[Gjest Anne J Engmo]

Kan ikke tenke meg at det er forbudt med fødselsdato i slektsbøker,alle slektsbøker og -bygdebøker vi har her i huset inneholder da personers fulle navn og fødselsdato/år. Det er jo forskjell på fødselsdata og personnummer ! Hadde blitt vanskelig med slektsforskning hvis man ikke kunne fått bekreftet fødselsdato og år på personer man leter etter. Vet ærlig talt ikke hvordan min fødselsdato f.eks kunne misbrukes ??

[Gjest Berit Knudsen]

Du mener kanskje personnummer og ikke fødselsnummer. Et personnummer består av 11 tall. De 6 første tallene er fødselsdato, 'og ufarlige', og de neste 5 er kontrollnummere. Det er de 5 siste numrene som man ikke skal spre rundt seg med. Jeg tror nok ikke at de blir brukt av noen i en slektsbok eller lignende.

[Gjest Berit Knudsen]

Der rota jeg det litt sammen. Det er riktig at det heter fødselsnummer, hvorav de 6 første er fødselsdato, og de 5 siste er personnummer. Det er altså de 5 siste tallene som er såkalt 'hemmelige' og ikke fødselsdatoen.

[Gjest Heljar Westlie]

Uten at jeg kan oppgi eksakt kilde (Datatilsynet?), så er ikke fødselsdato regnet som sensitiv info.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(1) det er ikkje noko forbod mot dette.(7) fødselsdato er ikkje ei sensitiv personopplysning. Men det er like fullt ei personopplysning - og handtering av slikt er regulert av Personopplysningslova. Eit viktig skilje der er når det vert rekna som eit elektronisk register og offentleg tilgjengeleg.Ei papirbok er (oftast) offentleg tilgjengeleg (i sal eller på eit bibliotek), men er ikkje eit elektronisk register. Ei slektsbok lagt ut på internett i eit format der ein kan søkje, er eit offentleg tilgjengeleg elektronisk personregister. Det siste utløyser såpass omfattande krav til kvalitetssikring, rutiner og dokumentasjon at det for dei fleste vil vere jamgodt med eit forbod.

[Gjest Berit Knudsen]

(8) Vet du om bestemmelsen om elektr.pers.reg. også gjelder for personer født før 1900?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(9) det gjeld for opplysningar om personar som er i live. (Men legg merke til at visse opplysningar om avdøde også kan vere opplysningar om levande, t.d. om arveleg sjukdom.)

[Gjest Geir Thorud]

Fødselsdato på nett er regnet som sensistiv info på nett, men det er ikke fødselsdag (dag og mnd) eller år hver for seg - iflg Datatilsynet. Jfr sak om en opplysnigstjeneste som la ut hele datoen for 1-2 år siden, og ble stoppet. Så kan man jo spekulere på hvor dumme Datatilsynet tror folk er - dvs som ikke klarer å sette sammen de to 'ikke sensitive' delene.

[Gjest Finn Sollien]

Nålevende og slektsbok innafor familien er forsåvidt greit. Men en bør spørre seg for om det er noen som ikke vil være men i ei slik bok. Har erfaring med at det finnes de som ikke vil eller vegrer seg. Data om den enkelte må innhentes i alle tilfelle. Mvh. Finn Sollien.

[Gjest Ola Ljødal]

Jeg har skrevet tre slektsbøker og har innhentet data fra hundrevis av personer - og får fortsatt slike data. Til d.d. har jeg ikke fått noen innvendinger mot å oppgi fødselsdato- og år. Den eneste som har vegret seg, var en amerikansk dame som ikke ville at jeg skulle oppgi at hennes mor var født før foreldrene giftet seg! Mange synes det er fint å ha en familiebok å finne fødselsdatoer i - det kan være mange man ønsker å hilse til på fødselsdagen!

[Gjest Aase R Sæther]

Eg har også vore ute for EI dame av nokre tusen som ikkje ville ha fødselsdata på seg og borna på trykk - på born og barneborn ville ho ikkje ein gong ha namn, så der står gut f.1966 og jente f.1968, og så vidare. Elles får eg akkurat same tilbakemeldinga som Ola - så greit å ha boka di når det er noko vi lurer på! Så fødselsdatoar har eg med - derimot har eg berre ekteskapsÅR fordi ein eldre slektning som var lege meinte det var svært viktig at eg tok med datoen så han fekk rekne ut om det hasta. Det tykte eg ikkje han hadde noko med, så dermed blei det berre år.

[Gjest Otto Jørgensen]

Prinsippielt synes jeg vi skal respektere privatlivet til folk. Ønsker ikke en person å få dette i en bygdebok/slektsbok, må vi respektere dette, selv om mange gjerne skulle finne den opplysningen.At noen instanser har rett til å legge ut enkelt personer med fødselsår tilsier ikke at en bygdebokforfatter eller andre har samme rett. I slike media (også på nett) kommer også relasjonene frem til øvrige familie og det er muligens der det vanskelige punktet kommer.Personsli legger jeg ikke på nettet fødselsdata over slekt eller familiemedlemmer eller andre. Unatak er kun hvis disse allerede ligger på nettet og har fra før kjente offentlige koblinger.Hovedregelen bør være at vi respektre det syn som den person har som blir berørt.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Ja, det skal ikke være lett å drive med slektsforskning og ville gi ut noe...En liten sak som jeg har opplevd noen ganger er at personer ikke vil oppgi data, men kun fornavn.. Og så ville ha alt og litt til om alle som en ellers har i slekta deres som en måtte ha..Hvordan skal en forholde seg i slike saker?? Det blir jo som å bare vil ha, og ikke gi... Sliter litt med sånne jeg..

[Gjest Otto Jørgensen]

En ide er å lese 'Lag slektsbok' av DIS-Norge

[Gjest Lars G. Hukkelås]

Hei. Jeg har laga 4-5 slektsbøker, med utgangspunkt i programmet BK, som jeg synes er enkelt og greit. Jeg bruker å ringe til folk, og presentere meg, fortelle hvordan vi er i slekt, og fortelle litt om hvordan jeg har tenkt å lage slektsboken. Noen spør om materialet skal legges ut på nett, noe som ikke er aktuelt. Jeg har vel vert i telefonen, kanskje en måned til sammen de siste 10 åra, og truffet svært mye hyggelige folk. 99% av alle jeg har prata med er positive når jeg forteller at jeg holder på å lage slektsbok. Så jeg har bare gode erfaringer. Får nesten alltid med både fødsels dato og år, samt giftemål og død, samt litt om skolegang og arbeid. Så mitt råd er: Vær positiv når du tar kontakt, og fortell om boka. Lykke til. Mvh. Lars.

[Gjest Ola Ljødal]

En god praksis er at alle som skal med i boken, får en tilbakemelding med beskjed om hva man skriver om dem, og at de i sin tur sier fra om noe av innholdet ikke stemmer eller ikke er ønskelig.