Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Harald Sørensen

[#81028] Selveiere

Recommended Posts

Gjest Harald Sørensen

Spesielt på Vestlandet ble leilendingene selveiere på et gitt tidspunkt. Hvor finner en dokumentasjon på dette. Det gjelder hovedsakelig Nordhordaland. (Øygarden, Radøy)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Maersk Hansen

F eks I forbindelse med stiftamtskriver Svanenhielms konkurs 1724 og död 1726se tingböker for Nordhordland (og S&F) Ca 1720-1730 evt også senere

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg lurer på om du kan finne noen svar her? LenkeJeg har også lest et sted at på begynnelesen av 1700 begynte selveiere og investere i annen mer lønnsom virksomhet, så derfor fikk leilendingene mulighet til å kjøpe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Det er nok ikke så enkelt, Lars Ove (3). Langs kysten var bygsel lenge å foretekke framfor selveie. Det gjorde for det første flytting enklere, og for det andre slapp man å investere både på sjø (båt og bruk) og land (gård). I Nord-Norge kom overgangen i store trekk fra 1850 og utover, i hvert fall nord for Saltfjellet. Trolig var det kraftig folkevekst som gjorde at leilendinger ville sikre gården bedre for neste generasjon, men samtidig tok man i bruk større og dyrere båter, og det økte behovet for fast eiendom å sette i pant.Og til (1): Se i panteregistrene, der står alle skjøter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Bonesmo

Tidspunktet for å bli/slutte å være selveier kan variere veldig. Ymse varianter av regnskaper fra 1615 og framover i Romsdal viser at det der var en del selveiende bruk omkring 1620-30, så premieres en del militæroffiserer, trolig i forbindelse med kriger omkring 1660-70 med eiendommer, noen brukere selger til embetsmenn/prester, mens andre igjen løser ut storeiere, f. eks rester av Giskegodset. (Dette godset har naturligvis gått gjennom hendene på andre eiere når vi er kommet til denne tiden) I Romsdal otting ser en spor av begynnelsen på denne prosessen omkring 1690. Primærkilden til dette stoffet på 1600 tallet er stiftamtsstue-, og fogderegnskaper. God jakt!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Jamfør (4): Også i Nordland sør for Saltfjellet vart hovudtyngden av bygselbruka selde etter 1850. Kyrkjegodset vart seld først, sidan følgde dei private på, mest rundt 1890-1910, andre ikkje før på 1930-talet. Noko vart kjøpt av Staten og vart aldri seld.Både bygselkontakter og skøyte kan du finne i panteregistra: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Historikeren John Ragnar Myking har utgitt sin doktorgradsavhandling ”Herre over andre si jord? Norske leiglendingsvilkår i europeisk lys 1500-1800” (http://www.uib.no/info/dr_grad/2003/myking.htm). Myking, som hadde Hordaland som sitt undersøkelsesområde, viser til at leilendingene lenge ikke hadde noe stort behov for å bli selveiere. De satt trygt på gårdene sine.Da jordeierne bestemte seg for å selge, var det mange leilendinger som følte seg presset til å kjøpe. De kunne ellers risikere at kjøperen kunne bruke buslitsretten til å presse dem vekk, og med økt folketall var det vanskelig å komme inn som leilending på noen ny gård.Undertegnede har studert de samme mekanismene i Stokke i Vestfold (masteroppgave, UiO, 2007).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Sørensen

Takker for mange svar. Spesielt er det interessant det at leilendingene følte seg presset til å kjøpe. Det tyder på at for de områdene som jeg har aner fra (Nordhordaland og Ytre Sogn) så har de hatt penger (verdier) å kjøpe for. Men det virker som det er en glidende overgang slik at det er ikke så lett å finne når overtagelsen har skjedd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ikke alle hadde penger å kjøpe for - de lånte til pipa (og litt til). I stedet for å være leilendinger og betale landskyld- og bygselsavgifter, ble de selveiere og måtte betale renter av lånene sine. Det var stundom minst like kostbart. I mitt Vestfold-materiale var det mange som aldri fikk nedbetalt lånet, de betalte bare renter år etter år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Har nettopp studert kildene om fire leilendinger på gården Roksøya i Sortland. De blei sjøleiere i 1767 da ei presteenke solgte jordegodset etter mannen. I nødsårene først på 1800-tallet tok handelsmenn alle gårdpartene som oppgjør for gjeld, og leilendingstida kom tilbake til Roksøya.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

Erling Reksten. Krongods og Kongsmenn. Jordsalg og social endring på Vestlandet 1650-1700,. 1: Krongodssalget. 2: Embetsstanden. Desse to bøker er verdt å lese.I slutten av 1600-talet var det ein del rike bønder, som kjøpte opp svært mange garder ute ved kysten. Desse gårdene hadde tidligere vært eigd av ulike embetsmenn. Blandt annet eigde soknepresten i Sund, Søren Anfindsen Breder, mange gårder som vart solgt da han døde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.