Gå til innhold
Arkivverket

[#81098] Tyskklingende navn på Helgeland på 1800-tallet


Gjest Hans Egil Hansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Hans Egil Hansen

Jeg har jobbet mye med Helgeland de siste årene. Navnefantasien er stor, men på ca 1850 merker jeg at flere tyske-klingende navn blir brukt. Dette er navn som jeg ikke kan se har vært brukt før. Jeg tenker da på slike navn som Adolf, Frits, Schults osvEr dette noe man ser ellers i landet også? Jeg tenker at Tyskland og keiseren er store i Europa og i Norge beundrer man dette også 'adopterer' de navnene.Jeg kjenner til at en del av disse som hadde disse navnene frem til 1. verdenskrig led pga at de hadde 'tyske' navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

I 1850 er det ca 44 til 48 år siden det tyske keiserdømmet ble avviklet (avviklet av Napoleon i to steg 1802-1806). Hvis personene ca 1850 var voksne, kan det godt tenkes at de var født i det tyske keiserriket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Egil Hansen

Dette var norske folk på forskjellige steder på indre og ytre helgeland. Norske foreldre, flere av disse som jeg kan følge flere generasjoner bakover. Alle har vanlige navn, men så i tidsrommet 1820 og frem til 1880 så gir de barna sine typiske tyske navn.Hvor får de denne påvirkningen fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Frode Hansen

Siden området har hatt jernverksdrift fra 1799, og det meget sannsynlig var tyske gruveingeniører som sto for driften, kan vel påvirkningen ha kommet derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Mulige forklaringer:- Utenlandsk innflytting.Utlendinger brakte med seg nye navn som ble ansett som spennende og kanskje også fine og flotte. Navnet Adolf nevnes ovenfor, og jeg skal gå nærmere inn på det: På 1700- og 1800-tallet var det hovedsakelig innflyttede svensker, bl.a. Adolph Almlöw på Lund i Alstahaug, som bar dette navnet. (Og disse svenskene hadde det trolig fra sine konger, som gjennom 1700-tallet brukte navnet Adolph.) I disse tilfellene finner man nok en mulig forklaring på hvor dette navnet i Nordland kom fra.- Tilflytting fra byene.Se på byene Bergen og Trondheim, hvorfra mange handelsborgere kom til Nordland. I byene florerte utenlandskklingende navn, som Frantz i det hanseatiskdominerte Bergen. Og Frantz hadde utvilsomt tyskspråklig opphav. Navnet kom altså fra Tyskland og til Bergen og deretter videre til Nordland. I skrivende stund kommer jeg på borgeren Frantz Winter i Tjøtta, som var kommet fra Trondheim.- Bøker og fortellinger.Etterat Bibelen kom i vanlig eie, noe som særlig boktrykkingen og reformasjonen bidrog til, ble der (iallfall i Nordland) vanligere med bibelske navn, bl.a. Elias, Benoni og Israel. Dog ikke Judas og Ananias ... På det samme vis kunne f.eks. historiebøker om Aleksander den store, som noen bønder i Nordland hadde i bokhyllen, ha gjort at noen gav sitt barn dette navnet.- Æresoppkallelse.Når sosialt høyerestående mennesker døde, forekom det særlig fraogmed 1700-tallet at folk oppkalte sine barn etter vedkommende. Man ser noen ganger rene oppkallelsesbølger etter at f.eks. sognepresten døde. Slik kom mange aristokratiske navn ned i det vanlige lag av befolkningen.Forklaringene ovenfor er selvsagt ikke uttømmende. Jeg håper likevel at dette gir deg noen ideer, Hans Egil Hansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Egil Hansen

Takk AndréDet var en veldig bra gjennomgang. Jeg tenker litt de samme tankene. Det er interessant å se hvordan navnene forandrer seg og hvor de kommer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.