Gå til innhold
Arkivverket

[#81142] Den slemme siuge i 1666


Gjest Else Kari U.Vilhelmsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Else Kari U.Vilhelmsen

Sitter og titter gjennom manntallene 1666 for Hedmark, der treffer jeg på to brødre den ene er tiener 17 år og vandfør,det er greit, men hans bror på 8 år sies å være 'beladen med den slemme siuge'Er det noen som vet hva det betyr,hvilken sykdom snakker vi om ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Utdrag:§. 13. Venerisk Syge, her kaldet den laake (onde) Siuge, som før var os gandske ubekiendt, har i de seneste Aaringer stærkt yttret sig her og andensteds, uden at man til visse veed hvorfra den er kommen. (*) Her i Voldens Præstegield begyndte den først om Høsten 1771, da en af mine Sognemænd (Elias Brunegotte) kom til mig og beklagede sig for et Tilfælde, som bar alle Mærker af Franzoser, uagtet han ikke vedste at forklare hvorfra han havde faaet det. Da nu samme Tid gik Leylighed herfra til Bergen, foreskrev jeg ham til et Forsøg 11 Unzer Mercurial-Brændeviin, og endda gandske slapt, nemlig kun et halvt Gran Mercurius til hver Unze. Dette gav jeg ham at drikke en Mad-Skee af hver Morgen og Aften, og til hver Skee en Pægl sød Melk, hvilken ringe Portion havde den besynderlige Virkning, at Manden blev gandske frisk, og har siden aldrig haft denne Sygdom, uagtet adskillige paa samme Gaard have siden været befængt deraf. Siden fornam jeg ikke ringeste Tegn dertil (skiønt man vel hørdte derom fra Naboe-Kaldene) førend 1773, da denne Sygdom ligesom med eet begyndte at befænge mange. Da nu de som ______ (*) Hr. Doctor og Stats Physicus Büchner i Bergen, meener dog at den først opkom til Bergen Bye og Stift med de Soldatere og Matroser som kom tilbage fra Dannemark 1763, hvilket og er troeligt, hvad de fleste Steder i Stiftet angaaer. Her meener man, skiønt med Uvished, at Besmittelsen først er kommen fra et med denne Sygdom befængt Skib.http://home.online.no/~fndbred/hstrom1.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Radesyken.Utdrag: Radesyken var særlig utbredt i de sydvestre deler av Norge i perioden 1710-1850. Den skal ha kommet til distriktet med utenlandske fartøyer. I 1709 var smitten angivelig kommet til Stavangerområdet med et russisk orlogsfartøy som overvintret i en havn i nærheten av Stavanger: ”Paa dette Skib havde det været en del ryggesløst Mandskab, som søgte Conversation med de norske Quindekjøn der i Havnen og omgrænsede Gaarde”. Omtrent samtidig skal det ha ligget en dansk ostindiafarer i nærheten av Egersund, som brakte sykdommen med seg dit. Den ble derfor også kalt for Egersundsyken.http://www.aaks.no/ArticleList.aspx?m=92&amid=352

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Kari U.Vilhelmsen

Takk skal dere ha, men dette var altså allerede i 1665 gutten var bare 8 år, og bodde på tjukkeste Hedmarken. Det stemmer ikke helt med det som står? Altså utbredt på sørvestlandet fra 1710 og utover. Og mest blant middelaldrene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Kari U.Vilhelmsen

Er det flere som har kommet over denne sykdommen nevnt så tidlig som i 1665? Det merkelige er jo at han bor i innlandet, dog har disse to guttene et utypisk farsnavn for Ringsaker i allefall, de var Asgoutsønner. Så muligens kom de opprinnelig fra Sør/Vestlandet ?Men takk iallefall til all info om den slemme radesyken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det ser ut til å være en viss uenighet om hva radesyken var, men at man har falt ned på at det var en hudsykdom. Men hvis tilfellet i (1) evt. er identisk med syfilis, så er vel det en sykdom som kan overføres til fosteret, dersom moren blir infisert (jfr. Ibsens 'Gengangere'). I så fall kunne vel også en 8-åring ha denne sykdommen.Ad navnet Asgaut: Det er sjeldent på Østlandet på 1600-t. (og senere), men jeg har en Gunhild Asgautsdtr. Fjell på Toten f. omkr. 1590 og død etter 1660. Hvor hun var fra, vet jeg ikke, men det viser i hvert fall at det fantes noen få forekomster av navnet på det sentrale Østlandsområdet på denne tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Eg veit sjølvsagt ikkje om Radesjuke var ein venerisk overførbar hudsjukdom eller om den smitta ved vanleg fysisk kontakt, men den var nok både smittsom og plagsom. Ser at enkelte koplar Radesjuka til syfilis, men etter å ha lese lenkene i denne tråden så går mine tankar til Lepra, spedalskhet.Kanskje Radesjuka eigentleg kan ha vore ein eigen variant av Lepra? Begge var i alle høve smittsame og frykta sjukdomar som i ulik grad vansira dei stakkars ofra. Interessant å lesa om han vestlendingen (innlegg 2) som vart behandla for 'den onde siuge' med Mercuri (dvs. kvikksølv), og som vart kurert: i si tid prøvde ein å kuréra både syfilis og lepra-pasientar med ulike former for kvikksølvbehandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Kari U.Vilhelmsen

Det kan nok ha vært en form for spedalskhet, hans far Asgut Hoel/Gjølstad døde engeng mellom 1653 og 1664,kanskje av den slemme syge han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Endre Holten,

Den slemme siuge, 'Styggkleinheita' som i eldre tider også vart nemnt som 'saltflod' her på traktene, RADESJUKE, som utmerkte seg med byllar, knutar, skjell og skorper - ei form for syfilis, fekk si doktoravhandling av Fredrik Holst alt i 1817. Ei 'klok' kone,'Bergens- Johanna' vart stilt for retten i Kristiansund sist på 1700-talet og dømt, men seinare frikjent for å ha selt ulovleg medisin, m.a. ei salve som skulle ha god verknad mot 'den saakaldte Salt-flod'Mvh. -endre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Kari U.Vilhelmsen

Takk igjen for info, Vestlandet er hovedområdet ennå ser jeg, vært artig å høre om denne sjuken i innlandet også,men det er vel liten dokumentasjon fra så langt tilbake. Ellers er vi på Hedemarken 'styggkleine' titt og ofte enda vi :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.