Gå til innhold
Arkivverket

[#81172] Dataprogrammet Busetnadssoge (BSS) og Historisk befolkningsregister (HBR)


Gjest Arnfinn Kjelland
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfinn Kjelland

retur av ferdig BSS-database for import til HBR.I søknaden til NFR vurderer vi å legge arbeidet som blir gjort i pågåande BSS-bygdebokprosjekt inn som eigeninnsats i oppbygginga av HBR, noko som er viktig for å synleggjere at ei løyving vil generere annan aktivitet som kjem prosjektet til gode. I den samanhengen kan det vere av interesse for HBR å få kunnskap om aktuelle prosjekt som er komne såpass langt at dei kan vere aktuelle for eit slikt samarbeid. Slike kan ta direkte kontakt med meg, epost ak_krøllalfal_hivolda.no.Og send gjerne lenke til dette temaet vidare viss du kjenner nokon som kan vere interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Her fall første del av innlegget (som var ferdigskrive) ut:Som det vart drøfta her på forum tidlegare i år arbeider ei gruppe med eit prosjekt som skal resultere i eit historisk befolkningsregister (HBR) over tilnærma alle personar som har budd i Noreg sidan 1801 fram til i dag. Om prosjektet, sjå: http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.htmlVi arbeider no med ein søknad i samsvar med denne utlysinga frå Noregs Forskingsråd (NFR): LenkeBlir søknaden innvilga vil prosjektperioden bli fordelt med fem år innkøyrings- og fem år konsolideringsfase, og deretter skal HBR vere sjølvgåande.Debattane i vår: Lenke og LenkeGenerelle spørsmål om prosjektet kan stillast i ein av desse debattane, eller evt. ved å opprette eit nytt tema. Vi skal forsøke å følgje med.Dette temaet gjeld korleis vi tenkjer oss dataprogrammet BSS innafor HBR. Om BSS, sjå: LenkeI det pågåande forprosjektet arbeider vi m.a. med utvekslingsformatet mellom BSS og HBR.BSS kan altså vere av interesse for dei som planlegg eller har bestemt seg for å gjennomføre eit prosjekt som skal ende opp med trykte bøker av sjangeren busetnads- eller gards- og slektshistorie. Pr i dag er programmet til sals frå Snøhetta forlag a.s for kr 40.000 mva (som eit prosjekt får att når sluttproduktet er trykte bøker, som er fritekne for mva). På heimesida til programmet, under pkt 19, kan ein sjå kva for bygdebokprosjekt som nyttar BSS i dag.I søknaden til NFR vil det ligge inne forslag om at HBR overtek lisensrettane til BSS og tilbyr programmet gratis til interesserte brukarer, mot at den ferdige databasen blir levert til HBR for integrering. Klargjering av registrerte primærdata, opplæring o.a. vil så bli tenester brukarane betaler for. I søknaden vil det elles bli lagt inn eit beløp til subsidiering av slike tenester i innkøyringsfasen.Prosedyren for bruk av BSS frå HBR kan da sjå slik ut: brukarane registrerer ferdig primærkjeldene gjennom HBR eller på annan måte (Augustus, BD87 o.a.), men der relevant materiale som alt ligg i HBR, t.d. folketeljingane, følgjer gratis med, så import til BSS, opplæring inkl. lokale normeringsprinsipp (kjøpt teneste), så lenking i BSS og utplassering på bustader i lokalt prosjekt, så utkøyring av manuskript og trykking (supplert med annan tekst, bilde osv.) i lokalt prosjekt (og så held det fram med 'retur av ferdig BSS-database')I søknaden til NFR vurderer vi å legge arbeidet som blir gjort i pågåande BSS-bygdebokprosjekt inn som eigeninnsats i oppbygginga av HBR, noko som er viktig for å synleggjere at ei løyving vil generere annan aktivitet som kjem prosjektet til gode. I den samanhengen kan det vere av interesse for HBR å få kunnskap om aktuelle prosjekt som er komne såpass langt at dei kan vere aktuelle for eit slikt samarbeid. Slike kan ta direkte kontakt med meg, epost ak_krøllalfal_hivolda.no.Og send gjerne lenke til dette temaet vidare viss du kjenner nokon som kan vere interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Som det vart drøfta her på forum tidlegare i år arbeider ei gruppe med eit prosjekt som skal resultere i eit historisk befolkningsregister (HBR) over tilnærma alle personar som har budd i Noreg sidan 1801 fram til i dag. Om prosjektet, sjå: http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.htmlVi arbeider no med ein søknad i samsvar med denne utlysinga frå Noregs Forskingsråd (NFR): LenkeBlir søknaden innvilga vil prosjektperioden bli fordelt med fem år innkøyrings- og fem år konsolideringsfase, og deretter skal HBR vere sjølvgåande.Debattane i vår: Lenke og LenkeGenerelle spørsmål om prosjektet kan stillast i ein av desse debattane, eller evt. ved å opprette eit nytt tema. Vi skal forsøke å følgje med.Dette temaet gjeld korleis vi tenkjer oss dataprogrammet BSS innafor HBR. Om BSS, sjå: LenkeI det pågåande forprosjektet arbeider vi m.a. med utvekslingsformatet mellom BSS og HBR.BSS kan altså vere av interesse for dei som planlegg eller har bestemt seg for å gjennomføre eit prosjekt som skal ende opp med trykte bøker av sjangeren busetnads- eller gards- og slektshistorie. Pr i dag er programmet til sals frå Snøhetta forlag a.s for kr 40.000 mva (som eit prosjekt får att når sluttproduktet er trykte bøker, som er fritekne for mva). På heimesida til programmet, under pkt 19, kan ein sjå kva for bygdebokprosjekt som nyttar BSS i dag.I søknaden til NFR vil det ligge inne forslag om at HBR overtek lisensrettane til BSS og tilbyr programmet gratis til interesserte brukarer, mot at den ferdige databasen blir levert til HBR for integrering. Klargjering av registrerte primærdata, opplæring o.a. vil så bli tenester brukarane betaler for. I søknaden vil det elles bli lagt inn eit beløp til subsidiering av slike tenester i innkøyringsfasen.Prosedyren for bruk av BSS frå HBR kan da sjå slik ut: brukarane registrerer ferdig primærkjeldene gjennom HBR eller på annan måte (Augustus, BD87 o.a.), men der relevant materiale som alt ligg i HBR, t.d. folketeljingane, følgjer gratis med, så import til BSS, opplæring inkl. lokale normeringsprinsipp (kjøpt teneste), så lenking i BSS og utplassering på bustader i lokalt prosjekt, så utkøyring av manuskript og trykking (supplert med annan tekst, bilde osv.) i lokalt prosjekt (og så held det fram med 'retur av ferdig BSS-database').I søknaden til NFR vurderer vi å legge arbeidet som blir gjort i pågåande BSS-bygdebokprosjekt inn som eigeninnsats i oppbygginga av HBR, noko som er viktig for å synleggjere at ei løyving vil generere annan aktivitet som kjem prosjektet til gode. I den samanhengen kan det vere av interesse for HBR å få kunnskap om aktuelle prosjekt som er komne såpass langt at dei kan vere aktuelle for eit slikt samarbeid. Slike kan ta direkte kontakt med meg, epost ak_krøllalfal_hivolda.no.Og send gjerne lenke til dette temaet vidare viss du kjenner nokon som kan vere interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Som det vart drøfta her på forum tidlegare i år arbeider ei gruppe med eit prosjekt som skal resultere i eit historisk befolkningsregister (HBR) over tilnærma alle personar som har budd i Noreg sidan 1801 fram til i dag. Om prosjektet, sjå: [url="http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html>http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html Vi arbeider no med ein søknad i samsvar med denne utlysinga frå Noregs Forskingsråd (NFR): LenkeBlir søknaden innvilga vil prosjektperioden bli fordelt med fem år innkøyrings- og fem år konsolideringsfase, og deretter skal HBR vere sjølvgåande.Debattane i vår: Lenke og LenkeGenerelle spørsmål om prosjektet kan stillast i ein av desse debattane, eller evt. ved å opprette eit nytt tema. Vi skal forsøke å følgje med.Dette temaet gjeld korleis vi tenkjer oss dataprogrammet BSS innafor HBR. Om BSS, sjå:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Snøhetta forlag er det som er kalla konsortiepartner i forprosjektet, på line med dei andre partnarane som er lista på heimesida til prosjektet (øvste lenka). Universitetet i Tromsø fekk tildelt midlane til forprosjektet frå Forskingsrådet og fordelte dei vidare til partnarane i samsvar med søknaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Det er mulig jeg tar helt feil av koblinger: Du er aktiv deltager i forprosjektet A Longitudinal Historical Population for Norway, som jeg går ut fra er HBR, dernest så er du styreleder i Snøhetta forlag a,s og prosjektleder for dataprogrammet Busetningssoge BBS. Det er mulig jeg blander kortene uten grunn av dette som du nevner i artikkelen din her. Men nærhet er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Det er korrekt det du skriver. Eg har vore med på å utvikle HBR frå hausten 2008 viss eg ikkje hugsar feil, under leiing av Gunnar Thorvaldsen og saman med dei andre involverte. Alle partar, inklusive min arbeidsgjevar som er Høgskulen i Volda, har vore kjent med mine roller, og eg har løyve frå høgskulen til å bruke arbeidstid på å utvikle HBR. Snøhetta har fått midlar frå prosjektet til å vidareutvikle BSS for bruk innafor HBR. Ser du noko problem med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Du skriver at det er et konsortsium. I Wikipedia fortelles om gjensidige økonomiske mål (av bedrifter og organisasjoner), i biologien kalt symbiose. Det er greit det hvis ikke du er med og bevilger til Thorvaldsen (RHD) og Thorvaldsen ikke er med å bevilge til deg (Snøhetta forlag a.s).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Slik jeg leser dette blir BSS i praksis ikke gratis, gitt at man antakelig må ut med en god del (ti)tusenlapper til opplæring og tilpassning.Gitt at slektsforskere antas å gjøre mesteparten av arbeidet med HBR som en gratisjobb, hadde det ikke vært bedre å ta sikte på at BSS ble et produkt som var såpass brukervennlig og godt dokumentert at vanlige slektsforskere kunne bruke produktet - helt gratis - så får kanskje slektsforskerne litt igjen for jobben.Hvis programmet skal brukes av vanlige slektsforskere er det da også viktig at man kan utveksle data mellom BSS/HBR og vanlige slektsprogram, slik at dataene ikke blir låst inn i BSS/HBR - da har man ingen garanti for at dataene kan brukes i andre sammenhenger på lang sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

9: Ingen av oss løyver midlar til kvarandre, det var Noregs Forskingsråd som gav løyving til forprosjektet. Søknaden (som ligg på heimesida) inneheldt spesifisering av kor mykje kvar partnar søkte om, og den vart vurdert av internasjonale ekspertar. Søknaden vart innvilga utan avkorting, slik at kvar partnar fekk det det vart søkt om.10: No er ikkje BSS eit program for 'vanlege slektsforskarar' - til det krevst for mykje førebuingsarbeid før 'moroa' kan begynne (alle primærkjelder bør registrerast ferdig før ein kan begynne å lenke og plassere familiar). Programmet er spesialdesigna for _bygdebokforfattarar av den delen av ei bygdebok som inneheld detaljert person- og bustadinformasjon_.HBR vurderer elles å sette av eit beløp i søknaden til det formålet du nemner, slik at bygdebokprosjekt som går inn i samarbeid med HBR kan redusere desse utgiftene. Men det er mange element som må på plass i eit permanent HBR, og det er begrensa rammer for dette delprosjektet. Det viktigaste som skal gjerast med BSS i ein eventuell innkøyringsperiode er nettopp det du nemner: vidareutvikle BSS slik at programmet blir mest muleg sjølvgåande.Kostnaden ved å ta BSS i bruk i eit prosjekt ligg nemleg i stor grad nettopp på det å klargjere dei mange forskjellige registrerte kjelder som skal brukast for BSS' fellesformat. Sjølve opplæringa og den vidare rettleiinga har hatt mindre omfang enn det vi trudde på førehand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Takk for greit svar. Ja, hvis en tidlig skal begynne å legge inn data f.eks. fra frivillige, vil det være et konglomerat av posttyper i filene. Slektsopplysninger ? : Jeg ser at dette bare skal være et biprodukt i en gang med gjennomføring av hovedprosjekt. Men i denne personregistreringen, vil det i såfall være nødvendig med millioner av manuelle koblinger av relasjonr. En får jo ikke fram personhistorikk annet ved å koble hendelser tilhørende hver person. Koblingene skjer ikke av seg selv, og det bekrefter du indirekte i andre avsnittet. Hver enkelt kobling krever innsikt og vurderinger. Hilsen Helge H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Arnfinn, det er fint at du inviterer til innspel. (Mine har ikke vært kostruktive, da) I (6) refererer du til hjemmeside . Hvilken ? Forskningsrådet's? Jeg får ikke åpnet hverken Forsiden eller Søk om midler der (med Explorer under Windows7), og jeg har kontaktet NFR om det. Hilsen Helge H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Et lite hjertesukk, har 'noen' vært i kontakt med noen som har arbeidet med byer og identifisering av bybefolkning på tidlig 1800-tall vært involvert. Godt mulig at jeg har altfor overfladisk kjennskap til prosjektet, men de korte beskrivelsene jeg har lest antyder at svaret blir entydig NEI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

13: lenka til utlysinga i første avsnittet i mitt innlegg nr 1 verkar i alle fall no.14: dette innlegget går vel ikkje spesielt på BSS i høve HBR, sjølv om programmet kan brukast på kva som helst busetnadsstrukur, også 17- eller 1800-talsbyar viss nokon vil prøve seg. Men dette prosjektet: http://bergis.uib.no/ er i alle fall involvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til (15), du har nok rett i at hjertesukket var malplassert her, men prosjektet 'Bergis' er slik det er presentert her og med den metodikk det antyder, så generelt og vil i praksis omfatte kun en mindre del av byens befolkning - og det er den del som man allerede besitter noe kunnskap om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

16: du spurte om nokon 'som har arbeidet med byer og identifisering av bybefolkning på tidlig 1800-tall vært involvert' - og det er det altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

'identifisering av bybefolkning på tidlig 1800-tall', etter lenken å dømme har vi tydeligvis forskjellig kvalitetskrav til identifiseringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Med lenka i 15 viste eg berre at nokon som har kompetanse på bybefolkning op 17- og 1800-talet er med i HBR-prosjektet. Eg har ikkje nemnt noko om kvalitet eller prinispp i høve identifiseringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Viser til mitt innlegg (9) og første avsnitt i ditt (11). Du kommenterer tildeling, og altså forhold som jeg ikke har tatt opp. Dette fordi jeg har lest dette for flere måneder siden, da det finst flere steder på nettet. For å utdype kommentaren din, så har Norges Forskningsråd oversendt 2 mill. kroner til prosjektleder Gunnar Thorvaldsen ved UiT (og RHD). Dette må da være viderebevilget. Hvor mye har BSS-prosjektet og RDH fått ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har et arbeid om Røros kobberverks prestegjelds befolkning, foreløpig for perioden ca 1690-1720, som jeg gjerne vil tilpasse og helst la inkludere i HBR. Dessverre er ikke alle kildene registrert ferdige. Men det med utgifter til programvare kan være et hinder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Helge (21): Det Universitetet i Tromsø, ved fakultetsdirektøren ved det aktuelle fakultetet, som søkjer om og får løyvt pengar. Det du spør om står vel i søknaden (som vart innvilga). Har du sett etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

21: Ivar har rett ja - fordelinga av midla står på s. 19 i søknaden, som ligg på RHD si side (lenke i innlegg 1).23: Tore: ditt materiale kan vere aktuelt viss hovudprosjektet kjem i gang. Men det blir neppe i første fase, etter som det ikkje vil henge saman med perioden frå 1800 og framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.