Gå til innhold
Arkivverket

[#81194] John Cunningham / Hans Køning


Gjest Per Reppen
 Del

Recommended Posts

Gjest Randi Broli

Det ser ut til at denne 5. utgaven fra Kraks Landbrug er mer systematisk og omfattende enn i 'min' utgave.Ellers merket jeg meg hos MacGregor at Helen Meldrum ser ut til å ha vært i live i juli 1576. Det står at John C of West Barns var gift første gang med Helen Meldrum, 'with whom he had a charter of joint-infeftment in the lands of West Barns with the tower and fortalice thereof, in July of 1576,[...]'.Infeftment er et sted oversatt til 'The investing of the rights of possetion to a new owner'. Kanskje joint infeftment kan bety noe i retning av delt eierskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
Gjest Svein Tislevoll

Har spekulert litt på om det er portrett av John Cunningham å finna en plass, var jo vanlig at 'folk så langt oppe' lot seg portrettere, fant ett maleri når jeg søkte digital Museum, som virker interessant. Mannen på portrettet har ikke parykk, så må være malt tidlig på 1600 - tallet. Er også avbildet en jordklode/globus, så kanskje han var oppdager eller med på ekspedisjoner slik John var før han kom til Vardøhus. Mannen har også likheter av utseende med Jens Hansen Ørbech (1656 - 1716), som var John Cunninghams dattersønn. Står ikke noe på museet hvem den portretterte er, kanskje det kan være John Cunningham ? ellers så kan det vel være en annen oppdager eller en karttegner ell.l.

bilete10335.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Tislevoll

Når folk var avbildet med passer og globus før i tida, så ser jeg når jeg søker rundt på nettet at de fleste var oppdagere og navigatører. John var jo på ekspedisjon til Grønnland, før han kom til Vardøhus. Hva tenker dere /mener dere omkring dette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

Jeg har fundert over måten halsbindet er knyttet på, og søkt på nettet etter portretter. Jeg kom over et portrett som angivelig skal være av en Robert(us) Dixon, Prebendary of Rochester, med et halsbind som har samme utforming. Denne mannen har også halvlangt hår. Han døde i 1688, men var virksom under Charles 2 som var konge 1660-85.Ellers er jeg enig i at attributtene passer godt for en sjøoffiser. Klesdrakten ser ut til å være svært enkel, antakelig bare en slags skjorte, muligens med broderier el lign på mansjettene. Litt puritansk. Men det kan jo forsåvidt passe godt, idet deler av Cunningham-familien vel var tilhengere av reformatoren John Knox.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Tislevoll

Hei Randi, kan bli litt spennende å se om noen har sett portrettet med tilknyttet navn eller slekter og hvor i landet (eller i norden) man eventuelt har sett det. Har ingen sett det med navn eller opplysninger knyttet til det, så er det fritt frem å tippe ut fra yrke, ca. alder på maleriet, ansiktstrekk m.m. Har nå tippet på Cunningham, så får vi se om jeg må revurdere etter hvert. Er antagelig ikke så svært mange malerier med oppdagere på heller.V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

Svein. Jeg finner ikke bildet på nettet, verken på Digitalt Museum eller på Norsk Folkemuseum. Var bildet forsøkt tidfestet, f eks ved å antyde et århundre? Og sto det noe om hvor Folkemuseet hadde fått tak i det?Jeg ser at mannen holder noe i venstre hånd også. Det minner om et kors, men kan være et navigasjonsinstrument som kalles Cross-Staff eller Fore-Staff på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anita Holck

Jeg har sett litt gjennom den litteraturen jeg har - 'Klesdrakten gjennom 4000 år' og 'Våre klær gjennom tidene'. Gjennom hele første halvdel av 1600-tallet brukes enten pipekraven (prestekraven) eller større og mindre kraver (med eller uten blondekant) som ligger utover skuldrene. Første gang man ser noe som kan ligne et halsbind, er omkring 1655, og fra ca. 1665 ser det ut til at alle herrer bruker halsbind. Nå er dette europeisk mote, og man vet at moten kom senere til Norge, men i min Aschehougs Norges historie, bind 5 (1995) s. 242 er det et bilde av Iver Krabbe (1602-66) - hvor han knyter halsbindet på akkurat den samme måten som på bildet over. Iver Krabbe bruker også alongeparykk, så han må være ganske motebevisst - og tidlig ute.På denne tiden har allerede John Cunningham vært død i flere år, og han døde vel omtrent 75 år gammel. Mannen på bildet er kanskje i 50-årene. Jeg tror derfor at personen på bildet må være 1-2 generasjoner yngre enn John Cunningham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Tislevoll

Hei Randi,Om du søker : Digitalt museum og trykker/går inn der, og så søker : portretter oppe så kommer første siden med bilder opp, og mellom bildene der er dette portrettet som jeg har lagt inn her på siden. Det som står på siden der er : Levnetsbeskrivelser OU 159 Motivemneord Drakt, Portretter Foto NF - 2010 Identifikasjonsnr.: NF 00609170 Samling NF.V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Tislevoll

Hei Anita, ok,interessant. Cunningham døde i 1651. Det er sannsynligvis en oppdager/skipsmann, men trenger jo ikke være han, om kragen ikke kom før litt senere. Alle korrigeringer og forslag mottas med takk.V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

Nå fant jeg portrettet med én gang. Jeg hadde nok en følelse av at halsbindet kom litt senere enn at dette portrettet kunne være av John Cunningham, ja. Så jeg tror heller ikke at det kan være ham, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Tislevoll

Hei Anita og Randi, ja er helt enig nå. Hadde vært bra å hatt bilde av mannen, men ikke av feil person. Ser ut som han døde før folk begynte med halsbindet, ja. Men vi får håpe det dukker opp bilde engang, heller vi får klare oss med det av barnebarnet Jens Hansen Ørbech (1656 - 1716). Søker dere Orbech i Digitalt museum , så kommer bilder frem av ham og kona. V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Cappelen

Til innlegg nr 23 av Randi Broli:Jeg har sett på min gamle Cunningham artikkel og noen forarbeider og dokumenter som lå til grunn for atikkelen. Den kopien jeg har av dommen, er tett håndskrevet og jeg er ikke så trenet lenger i å lese slik skrift. Men i dommen ser jeg iallfall nevnt bl.a. 'Lorentz Kønningham Baron och fri herr til Barons udj Skottland' og at hans avdøde far var Hans/John Cunninghams brorsønn. Lorentz eller Laurendtz som han også er navngitt som,la fram i retten et åpent kongelig brev fra Skottland som bekreftet at han på sverdsiden var Johns rette arving til jordegodset. Dette fordi Lorenz var adelig og bare adelige kunne arve adelsmanns jordegods, i henhold til diverse lover og forordninger opplistet i dommen. David Wellwood anførte at han var avdødes søstersønn og arveberettiget til to 'boder'. Den uadelige datteren Kirsten med ektemann Hans J. Ørbech ble tilkjent kjøpstadsgården i Helsingør som avdøde hadde tilskjøtet dem mens han levde.Jeg har ikke kommet meg gjennom alle formuleringer i hele dommen på 21 tettskrevne sider ennå. Men hittil har jeg ikke funnet noen direkte omtale av at John/Hans' foreldre var Alexander og Christian, slik jeg skrev i min artikkel. Er det noen andre her som har lest gjennom hele dommen ?Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Cappelen

Jeg leste nettopp mer i min gamle artikkel og ser at jeg på side 255 antar at Lorentz var den samme som Lawrence Cunningham of Barns i Skottland. Hans farfars foreldre antok jeg å være Alexander og Christian som dermed skulle bli John/Hans' foreldre. Lawrence og oldeforeldrene hadde jeg fra W.Wood: The East Nuke of Fife, 2nd ed, Edb 1887 side 397 ff.Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

Til Hans (39) og (40). Det var flott at du kunne se på denne dommen på nytt. Jeg lyktes aldri i å få tak i 2. utgave av boken til Wood den gangen jeg drev mest med dette. Det som står i 1. utgave (som jeg refererer i linken i (9)) syntes jeg var nokså forvirrende.Det kan jo nå etter opplysningene fra 2003/2004/2010 virke som om Alexander (gm Christian Wood) døde barnløs, og at Barns derfor gikk videre til hans bror John (gm Helen Meldrum), og at det altså var John og Helen som var Lawrence's oldeforeldre på farssiden. Hvis det er slik at Wood fører opp Alexander og Christian som oldeforeldrene, kan det kanskje være at han har trodd det, ettersom Alexander var eldste sønn?Dette er spennende. Det var forresten nytt for meg at John tilskjøtet datteren og svigersønnen gården i Helsingør mens han levde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Cappelen

Hei Randi. Jeg har fotokopier av side 396-399 i Woods bok, så send din mail adresse til min kontoradresse, og jeg skal scanne og sende deg sidene.Min kontormail er hac krøllalfa hartsang.no. Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.