[#81335] Oppslag i bygdeboka for Å Sogn i Lyngdal, første halvdel av 1600-tallet

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Odelsmanntallet for 1624 er dessverre kommet bort for Lista fogderi. Men 1617-matrikkelen eksisterer. Den viser at Kongen eide en hud i Bjodland i Å sogn, og Reier 2 huder. Det er nærliggende å tro at Kongens part er det som senere ble Lille Bjodland og Reiers part ble Store, men en kan ikke ta det for gitt.I 1647 eier Kongen fortsatt sin ene hud, mens Reiers part er fordelt på en rekke eiere. Biri Bjodland, Torchild Reiersens arvinger og Torgje Bjodland eier en halv hud hver, mens Siri Barstad og Thosten Helvig sitter på 1/4 hud hver. Igjen ligger en tolkning snublende nær: 3 brorparter og 2 søsterparter. Det er denne tolkningen jeg er ute etter å få verifisert eller falsifisert, og jeg håper at bygdeboka har benyttet tilleggskilder slik at den kan gi svaret.Som et apropos, i 1647 bruker Biri 1 1/3 hud, Oluff 2/3 hud og Torgie 1 hud. Det forvirrer meg litt med hesyn til Store og Lille Bjodland, men det er ikke mitt hovedanliggende.Grunnen til at jeg er interessert i problemstillingen heter Siri Barstad. Hun 'passer godt inn' som en datter av Reier Torkildsen. Men det er mange mange usikkerhetsmomenter som må elimineres. Blant annet døde mannen hennes, Gullu Barstad, før 1645, det er Siri som svarte for koppskatten da. Det kan derfor ikke utelukkes at Siri i 1647 opptrådt på sin avdøde manns vegne.Jeg vil være takknemlig for et referat fra Lyngdalsboka.Mvh Per

[Gjest Per Torgersen]

Lyngdal III: Stemmer at krongodset var det som ble skilt ut som Lille Bjodland (Åsan) i 1650-årene. Eierforhold oppe på Herredagen i 1646 og 1652.Lyngdal III: Reier Bjodlands barn var Ansten Sandal, Torkild, Berge Bjodland/Kleivan, Torje lille Bjodland, Siri Barstad og datter gift med Tosten Toresen Helvik. Står litt om Siri Barstad og mannen under Landrud. Mannen Gulu død omkring 1640. Det er referert til en rekke tilleggskilder.Biri i 1647 er trolig Berge.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Takk skal du ha. Da er dette et av de tilfellene der den mest nærliggende løsningen faktisk er den riktige også.Jeg ser at Siri i 1647 satt med 2 engelsk i Landrud også.Det var 'ytre påvirkning' som gjør at jeg begynte med å gå gjennom registreringene mine i Audnedal igjen. Jeg ser at det ikke er mindre påkrevet å gjøre det samme i Lyngdal.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Problemene rundt Reier Bjodland samt Eiaasland med tilhørende eiendommer krever nok mere omtanke. Jeg har notert meg Reier særlig pga eienedel i Vere på Lista. Forøvrig er det fortsatt mye å røre omkring i her.Eiaasland krever mye.Klippet fra Lyngdal III:EIERE OG BRUKERE AV STORE BJODLANDReier Torkildsen BjodLand finnes første gang nevnt i et brev fra 1585. Da var han, på sine egne og brødrenes vegne, innstevnet på Egelands lagting i Kvinesdal sammen med Ansten Bjørnsen Eiesland (på egne vegne) Saken gjaldt retten til nordre Vere på Lista, og saksøkeren het Laurids Lauridsen (se forøvrig under Øvre Eiesland). Reier Bjodland og Ansten Eiesland var trolig svogre. gift med hver sin Bergesdatter, og i ei skattelisle fra 1620 opptrer Reier pa vegne av barna etter Ansten.I 1591 var Reier Bjodland lagrettesmann ved kongehyllingen og i I594 skatter han av en fullgaard. Omkring 1617 eide han selv 2 huder i Bjodland (l hud var krongods) og dessuten hele Sandal (l hud) 1/2 hud i EigeLand paa Lista, 2 huder i ytre Vere sammesteds (pantegods) og 1 hud i Skjeggestad i Hægebostad (pantegods) I I644 skattet Reier av 2 huder i Bjodland, 6 eng. i Landrud og Kleivan, 1 hud i Sandal, 1/2 hud i Stålstøl i Austad og 5 eng. i Vågsvoll på Lista.Far til Reier Bjodland het Torkild Jonsen, etter opplysninger i et gammelt skiftebrev fra 1621. Brevet ble lagt fram ved rettssaker både i 1715 og 1718 og skulle bl.a. bevise at nevnte Torkild ikke eide jordegods i Bjodland.Sammen med ni andre bønder fra Lyngdal, Austad og Spangereid ble Reier Bjodland kraftig bøtelagt i 1619 fo ulovlig salg av eiketømmer til den hollandske skipperen Cor nelius Thimandsen 'aff Memlich' Samtlige måtte finne seg i at kronen konfiskerte halve boet, etter takst. Reier var åpenbart den mest velstående av dem.(Oppsett over bøtelegging)Reier Bjodland levde ennå i 1645, da han bodde på gården sammen med kona, en tjenestedreng og ei tjenestejente. Han dode kort etter, før juli 1646. Av barneflokken kjennes til disse: Ansten f. ca. 1600 (kom til Sandal), Torkild (d. før 1647, etterlot seg visstnok to sønner, Ole og Laurids), Berge f. ca. 1609 (se nedenfor], Torje (til lille Bjodland) Siri (g.m. Gulu Barstad, Konsmo, jfr. Landrud), datter (g.m. Tosten Toresen Helvig. Lista).Etter at Reier Bjodland var dod, ble jordegodset hans stykket opp og delt mellom arvineene.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Noen ganger er det tilfeldighetenes spill som styrer retningen på forskningen. Etter å ha hatt hovedfokus litt lenger øst en stund, kastet jeg meg over et par Grimstad-relaterte problemstillinger. Den ene gjaldt en familie i Mykland. Straks etter dukket en finsk mann opp og etterlyste sine aner. Den nevnte familien i Mykland hørte til blant disse anene.Men han hadde også aner i Konsmo, og dermed måtte jeg se på mine egne aner i Konsmo på nytt. Da ble jeg oppmerksom på Siri Barstads part i Bjodland. Jeg ser av sitatet over at min mistanke stemte, Siri av datter av Reier. Men jeg ser også av Kristians innlegg at det er mye upløyd mark rundt Reier og rundt Ansten Bjørnsen, og at jeg må lese meg opp på det emnet. Der får jeg prøve å komme sterkere tilbake litt senere.Jeg vil ikke slippe den opprinnelige problemstillingen min helt. Konsmo-boka antydet så vidt jeg husker at Gulu Barstad kunne være beslektet med forrige oppsitter, Søvrin Barstad. Men når jeg ser på Barstad i 1647 sitter Siri som bruker, men ikke med noen eierandel i det hele tatt. Dermed oppfatter jeg Gulus bakgrunn som helt åpen, folk var ofte langt mer mobile enn en forestiller seg. Står det noe i omtalen av Landrud som kan kaste mer lys på Gulu?

[Gjest Per Torgersen]

Fra Lyngdal III finner man under Landrud at Siri Reiersdatter Bjodland var gift med Gulu på Barstad i Konsmo og at hun ikke bodde på Landrud. Skifte etter Siri i 1684. Barna til Gulu og Siri var Berge, Anbjørn, Bertor og en datter.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Takk skal du ha. Da tror jeg jeg konkluderer med at Gulus opphav for tiden ikke er kjent.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg tillater meg et lite klipp:Hei!Jeg hadde tilfeldigvis lastet ned Lians beskrivelse av rettssaken under Eiesland en gang i prehistorisk tid, uten å ane at den noen gang skulle komme til nytte.Jeg ser straks problemet: Anstein på egne vegne og Reier på egne og brødrenes vegne peker jo mer mot direkte svogerskap enn giftemål med søstre. To mulige løsninger: a) Anstein gift to ganger, med en Torkildsdatter og så med Gjertrud Børgesdatter b) Gjertrud halvsøster til ReierMen mer ennn det klarer jeg ikke å lese ut av sammendraget - det er tross alt bare to dager siden jeg oppdaget at Siri Barstad hadde foreldre, jeg burde vel si kjente foreldre.Mvh PerEt nytt klipp: 187. Eiaasland. Udt. ei2åslann (ogsaa hørt ei2ers-). -- [Eiasland ASt. 90]. Easland 1594.1/1, 1/1. Eitzlanndt 1612. Eißland 1619. Øvre og Nedre Eitzland 1668. Ejesland øvre og nedre 1723.Se Fjotland GN. 38.Klipp 3: Sammendrag: To Lagrettemænd kundgjöre, at Olaf Ogmundssön og Thorgeir Thorleifssön med sin Hustru frelsede Erik Björnssön en Del af Gaarden Gyberg i Helgebolstad Sogn med Tömmerhugst til Gaardsbrug i Helle Skov og oppebare Betaling derfor. Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Haddeland i Holme Prestegjeld. Alle 3 Segl mangle.(DN) VI, Nummer: 621.Dato: 19 Januar 1495. Sted: Øyaland.Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom thiem som thetta bref seer eller hyorre sendher Tiodolf Saluesson ok Liedelf Torghiersson sworne *laurestis men q. g. ok sina kwnnwth gyørrandhe ath mith warom a EIIAALANDH i øfre hwsom thysthdaghen nesth epther Mykal messe daghen anno domini mcdxc4o saghom meer ok hya®dhom a handhebandh thierra manna en sa hietther Olaf Ommvndhe sson ok Torgier Tollief sson ok eighin kana hanns af eine halfwo en af annare halfwo Erik Biorn sson. war thet sa skylth vndher handhebandh thierra ath fyrde Olaf ok Torgier frelsadhe forde Erike xii mamata til liegho i Gyiehbergh som ligher i Helghabothstadh sonk ok i Vaass thingh stodh ok siith tiember hogh i Helle skoogh sa mykith som *kerfver til hwssanne i Gyiebergh. widher kennith thier ath thier hafdhe wp borith swea ffyr Gyiehbergh epther sialf sinns mattha sa ath thiem wel nøgher meder lutum ok lwnidha som ther til liegher ok lieghth hafuer fra forno ok nyghio vtthon gharss ok innath ok iiiira stafsthødhe i mellom inghan vndhan skyoldh fyr seer ok sinom erwinghom ok ollom laghlighom akærom til æfwerdhaligh eigna Erik ok hans erwinghom ffyrotthan alth ather kal. til yther meire vissa ok sanina tha setther Olaf sith jnsille meder ware insille fyr thetta bref som giorth (war) a Eiihalandh monedaghen nesth epther Prisse virgin(i)sEiaasland er sansynligvis nevnt allerede 1495 i en sammenheng jeg er interessert i. (Uten å gå nærmere innn på det her)

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

KristianDet er lenge siden jeg jobbet seriøst med dette området, og da var jeg en glad nybegynner. Så jeg klarer ikke helt å lese mer ut av diplomet enn at Eiåsland var nevnt alt i 1495, og at en av aktørene trolig bodde på Eiåsland.Jeg er ikke lenger helt fornøyd med de to hypotesene jeg spontanlanserte på dilemmaet med arvegangen. En mulig forbedring kan være at det var Torkild Jonsen som var gift med en Børgesdatter, ikke Reier Torkildsen. Men om det ender opp i en kronologisk umulighet, vet jeg ikke. Heller ikke om det er mulig å spore opp materiale som kan falsifisere eller verifisere hypotesen.