[#81841] Pleiebarn og fosterforeldre

[Gjest Geir Alsaker]

I folketellingen for Bergen 1900 er det i flere tilfeller brukt begrepet 'pleiesønn' eller ' pleiedatter'. Dette må vel forståes dit hen at barnet/barna er overlatt til fosterforeldre, men at det ikke er adoptert.I ett tifelle hvor moren døde og faren reiste ute som sjømann, er fire barn overlatt til fosterforeldre og gitt betegnelsen pleiesønn eller pleiedatter. I ett tilfelle ser det også ut til at barnet er oppført med etternavnet til fosterforeldrene.Hos Digitalarkivet er det fattigmantall frem til 1895. Mitt spørsmål er om det er fattigmantall etter 1895 som er tilgjengelig og om det gis innsikt i disse, eller om det er andre kilder/arkiver som kan opplyse noe om barn som kom til forsterhjem.Med vennlig hilsen Geir Alsaker 1630 Gamle Fredrikstad

[Gjest Yngve Nedrebø]

I Norge kom den første adopsjonsloven i 1917. Det betyr at vi ikke har hatt juridisk adopsjon tidligere enn dette. Men vi har hatt lange tradisjoner for 'utsetting' av barn. Det skjedde delvis i regi av Fattigvesenet, men det fantes også egne foreninger som var aktive på området, og private aktører kunne formidle.Fosterbarnets/pleiebarnets juridiske stilling kunne variere. De fleste var nok utplassert mot at det ble betalt penger til fosterforeldrene/pleieforeldrene. Dette lar seg lese ut av fattigregnskapene i de tilfeller det var fattigvesenet som stod for ordningen.Fattigvesenet var styrt av kommunene etter fattigloven fra 1863, og det materialet Digitalarkivet har lagt ut fra Bergen fattigvesens arkiv, kommer fra Bergen byarkiv. De sitter med materiale også etter 1895, og kan kontaktes. Hele materialet vil nok ikke være åpent for innsyn, men det er mulig å søke om innsyn i det, og hundre år gamle opplysninger er det neppe stor grunn til å holde klausulert.