Gå til innhold
Arkivverket

[#81871] Hodeløst lik i Åsnes


Gjest Per B. Lilje
 Del

Recommended Posts

Gjest Yngve Nedrebø

Dødsstraff var hjemlet i lovene i tilfeller ved gjentagelse av synd, fra historiesidene til FNDB:'Hor (dvs. at minst en av partene var gift på annen kant), skulle derimot straffes med tap av formue første gang, forvisning ved gjentakelse, og dødsstraff ved tredje gangs forseelse. Hor kunne være av to grader. Ugift med gift person ble regnet som 'simpelt hor', mens det var 'dobbelt hor' om begge parter var gifte (med andre). I forrige århundre ble straffene på dette området betydelig mildere.Norske Lov av 1687 foreskrev dødsstraff ved første gangs forseelse i tilfeller av blodskam. Definisjonen av blodskam var lenge svært vid og omfattet både 'egentlig' (nær slekt) og 'uegentlig' (inn-giftet) blodskam. I 1800 ble det slutt på straff for blodskam i 'uegentlig forstand'. Det gjaldt de tilfellene der man normalt kunne forvente å få dispensasjon for inngåelse av ekteskap.' http://home.online.no/~fndbred/barnef.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Her er en oversikt over dødsdommer og henrettelser i Norge etter 1815, og her finner vi ingen henrettelse av en kvinne i Åsnes - http://www.ondskap.org/forbryterne.html .Torgrim Sørnes, mannen bak hjemmesiden og forfatteren av boken ''Ondskap'' som omtales på disse sidene, deltar her i forumet rett som det er, så vi kan jo håpe at han ser denne tråden og forteller hva han vet eller tror om dette. Kan det ha vært en henrettelse som har funnet sted før 1815?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det var intervju i 'Norgesglasset' i går med en kvinne som bodde på gården (etter som jeg forsto) hvor likfunnet ble gjort. Hun hadde bodd der i 40 år, og hadde skrevet ned ting som hennes svigermor hadde fortalt gjennom disse årene, og det var bl.a. at en kvinne skulle ha blitt henrettet, men ikke for hor, derimot for å ha tatt livet av flere av sine barn. Det var visst et par barn som overlevde, og til dem skulle hun ha sagt at hvis hun ikke hadde blitt oppdaget, skulle hun ha tatt dem også. Akkurat dette siste kan jo uansett være noe som har blitt diktet til etter hvert, for å gjøre historien ekstra makaber.Akkurat når dette skulle ha foregått, fikk jeg ikke med meg, for jeg hørte innslaget bare helt tilfeldig, og kom midt inn i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Som Svein Arnolf hørte også jeg versjonen om mora som hadde tatt livet av barna sine. Tragedien skjedde i Våler, og visstnok så sent som på midten av 1800-tallet (slik jeg oppfattet det).Jeg tenkte at dersom denne historien skulle ha elementer av historisk sannhet, så burde det jo være mulig å legge fram dokumentasjon. Men jeg aner ikke om dette er kjent i lokal-historie-miljøet i Solør-regionen.IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Jeg føler meg rimelig overbevist om at den døde er Anna Henriksdatter Østmo, en svensk pike fra et sogn rett utenfor Linköping. Hun hadde drept et barn der borte og så stukket av til Norge. I Åsnes fikk hun så et barn til - Brede - og deretter et tredje barn som hun igjen myrdet.For dette ble hun dømt til å halshugges, og hodet skulle på stake mens kroppen skulle begraves på retterstedet. Dette skjedde i juni 1786.Den eneste andre personen som innenfor rimelig tid er henrettet på samme stedet er en mann, Christen Huslegården, som var øksemorder og ble halshugget og lagt på steile og hjul i 1786. Såvidt jeg har forstått er liket av en kvinne, og man har funnet staken, men ingen steile.En tredje 'kandidat', frøken Einerud, ble henrettet med sverd noe tidligere i samme prestegjeld, men hun var benådet til å bli begravet i kirkegården; så henne kan det ikke være.Disse personene omtales i bind II av boken 'Ondskap' når den en gang kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Nei, frk. Østmos overgang til det hinsidige er ikke dokumentert i kirkeboken. Dette fordi at hun skulle begraves på retterstedet av nattmannen, og derfor var det ikke alltid at kirken så det korrekt å innføre henrettelsen i kirkeboken. Noen gjorde det, noen gjorde det ikke. Det ser ut som om den enkelte prest hadde stort slingringsmonn i så måte.Andre henrettede fikk en slags benådning i og med at deres kropper etter henrettelsen skulle begraves på kirkegården, men 'uden Ceremonie' - også dette ser det ut til at noen prester har tatt så bokstavelig at de ikke har notert dødsfallet i kirkeboken.Frk. Østmo derimot, venneløs og frendeløs og utlending, ble spadd ned i bakken sør for Flisa uten noen seremoni overhode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Et barn av samme Anne her?:LenkeEi Anne Henriksdatter får en sønn Brede utenfor ekteskap 1776 (Kb. Hof).Ved begge barna sies det at det er Annes første leiermål, men den opplysningen kan være feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Hun tilsto ikke det første barnedrapet før under rettssaken om det andre. Det første barnet var født i Sverige, myrdet der og stappet inn i kirkegårdsmuren på landet utenfor Linköping.Presten kunne derfor ikke skrive annet enn det han visste - 1ste leiermål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Singstad Paulsen

#12 Er dette rette Anna Henriksdatter? Jeg klarer ikke å se at det står Brede i kirkeboka, ser mer ut som navnet er Halvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Lenka i (12), ca. midten på s. 650, under 'Hov 6te April':Povel[?] Ols. og Anne Henriksd[?] Østmoens myrdede dr[enge] b[arn]. Faderens 1ste og Moderens 2det Lejerm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Tislevoll

Man burde vel ikke grave ned liket så det rotner, men oppbevare det på en trygg plass i en kiste slik at det holder seg for senere forskning osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Såvidt jeg har fått høre skal hun nå få sitt siste ønske oppfylt, nemlig å bli begravet på kirkegården.Det vil vel bli en så lykkelig slutt på denne triste historien som man kan få, når alt kommer til alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Morten Søgård

Syns det er det eneste rette. Kjører nesten daglig forbi plassen der hun ble funnet. Syns det er en meget trist historie. Dommen hennes ble sikkert funnet i tingbok for Solør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Tislevoll

Bør hvertfall forske litt på beina før man gravlegger henne, og merke grava, slik at mulige slektninger kan ha en grav der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Skal ikkje blande meg opp i verken lokalhistorie eller politikk, men går ut frå at ho blir gravlagd på kyrkjegarden, og var det opp til meg burde ho fått ein minnestein og, særleg i høve til dagens aktuelle debatt om døds-straff. Ho vart straffa for å ha teke sine eigne born av dage, og hadde, om eit visst parti hadde fått viljen sin, fått same straffen i dag - eller - nei, det der stryk vi, det er usakleg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.