Gå til innhold
Arkivverket

[#81878] Giftdrap på Elgå ved Femunden i 1880?


Gjest Hans Petter Engh
 Del

Recommended Posts

Gjest Hans Petter Engh

Min oldemors søster Ane Lucie Olsdatter Moen ble født den 29.9.1859 i Idre fs. i Dalarne i Sverige. Begge foreldrene var ifra Tufsingdalen i Os, Hedmark. Dødsdato 29.11.1880 Bopel ved død var Elgaaen, Røros som tjenestepike. Begravet på Narbuvoll kirkegård i Tufsingdalen den 16.12.1880 I margen i kirkeboken frekommer at A.L.O. døde plutselig i frugts. stand som antages av gift. Forhør opptaget men ledede ikke til noget. Obductionen paaviste gift(arsenikk).Det er en mulighet for at hun var i tjeneste hos sin onkel, Erik Johnsen Elgå, f.1838 som var gift med hennes tante Ingeborg Johnsdatter Moen, f. 15.5.1826, død 27.8.1865. Hennes fetter John Eriksen Elgaaen, f.1863 bodde også på Elgå i tiden hun var i tjeneste. Min tanke er at hennes onkel eller fetter kan ha vært innvolvert i saken. Er det noen som har hørt om dette eller liknende saker. Kan man finne ut hos hvem hun var i tjeneste? Hun kan umulig ha forgiftet seg selv? Hva ble arsenikk brukt til på den tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Petter Engh

Takk til RuthKirkebokføreren har skrevet at hun var frugts. og jeg antar at det var det samme som gravid? At en nærstående person gjorde henne gravid kan ha hatt en medvirkende årsak til at hun ble ryddet av veien på en grusom måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Eller, - hun begikk selvmord i bunnløs fortvilelse pga. at hun var gravid og ugift. Dersom onkelen var barnefaren så ble vel fortvilelsen og skammen enda større ... Giftermål med sin egen onkel, enkemannen, ville uansett krevd tillatelse fra Amtmanden (i dag: Fylkesmannen); men paret ville trolig blitt kraftig uglesett i bygda, så det var neppe noe brukbart alternativ for jenta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Så ut som det har vært mer dramatikk på denne kirkeboksida, på en ungkar John Ingulfson, lurer på om det 'uforvarende har vært kastet en slegge i hans hoved', er det riktig tydet? Men hva står mer i margen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Arsenikk ble også brukt som abortfremkallende middel. Forskjellen mellom den dosen som fremkalte abort og den som drepte moren - det som kalles 'terapeutisk index' - var imidlertid svært liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ruth Gaustad

Med mitt forrige innlegg mente jeg at det å ha arsenikk lett tilgjengelig ikke var ulovlig, og ikke uvanlig heller siden det var Veterinærmedisin. Ruth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Det ble jo i tillegg brukt som rottegift under navnet 'Rottekrudt'; mennesker brukte det innenfor hudpleien (visstnok mot eksem)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Petter Engh

Takk for bidrag og jeg tar gjerne imot flere.Jeg har tidligere sjekket folketellingen for gårdene på Elgaaen og fant ut at det kun var tjenestepike i 1865 på Elgaaen Søndre. Elgaaen Søndre var hennes onkels gård og gården hadde 13 kveg 1 hest og 20 får.Jeg mener å ha lest i Jacob Breda Bulls fortellinger ifra Rendalen at en mor ble tatt livet av sin sønn som blandet arsenikk i en kake som de pleide å spise hver lørdag. Moren ble gravert opp og det ble konstatert at hun hadde fått i seg arsenikk. Sønnen ble dømt til døden og jeg tror han ble avrettet i Rendalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Per Marken het han; og han ga sin mor gift i en honningkake. Han ble henrettet for denne forbrytelsen 24. november 1862 på Elvålmoen. Giften han brukte var dog ikke arsenikk, men stryknin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Per Marken het han; og han ga sin mor gift i en honningkake. Han ble henrettet for denne forbrytelsen 24. november 1862 på Elvålmoen. Giften han brukte var dog ikke arsenikk, men stryknin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.