Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jon H. Høye

[#82053] Ole Hansen Haugedalen

Recommended Posts

Gjest Jon H. Høye

I Ytre Rendal Gard og Ætt står det under gården Sjølistrand, at Ole Hansen Knappen fra Haugedalen i Åmot gifter seg i 1763 med enke Mette Sæmingsdatter Sjølistrand. I bygdeboka for Åmot kan jeg ikke finne spor etter Ole hansen Knappen. Er det noen som hvet noe om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Her er vielsen den 28.juni 1763 i Rendalen - se den tredje innførselen nedenfra på fol.196a her Lenke ( Hedmark fylke, Rendal, Ministerialbok nr. 1 (1733-1787), Ekteviede 1763, side 196) : ''Copulerede Ole Hansen Haagedalen og Enken Mette Semmingsd. Strand uden foregaaende Trolovelse og Lysning med Allernaadigste Kongl. Bevilgning''.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Jeg vet ikke hvor bygdeboken for Ytre Rendal har stedsnavnet Knappen fra, men det var en husmannsplass under Nedgarden Melhagen (i Haugedalen i Åmot) som het Kneppen. I slektsregisteret for nettopp Nedgarden Melhagen (Åmot bygdebok, bind 2, s.189) nevnes en Hans Olsen, født 1719, sønn av Ole Tollefsen Melhagen og Ingrid Gudmundsdatter. Ytterligere opplysninger om denne Hans Olsen gis ikke, men det KAN jo være en forbindelse mellon denne Hans Olsen Melhagen (f.1719) og Ole Hansen (Knappen/Kneppen) fra Haugedalen (gift 1763).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Her blir den nevnte Hans Olsen Melhagen konfirmert i Åmot 1.søndag etter påske i 1737 - se den øverste konfirmanten på pag.19 her Lenke (Hedmark fylke, Åmot i Åmot, Ministerialbok nr. 2 (1734-1779), Kronologisk liste 1737, side 18-19).Så da vet vi i det minste at denne Hans på Melhagen nådde konfirmasjonalder, så vi kan ennå ikke utelukke en forbindelse mellom ham og (en mulig sønn?) Ole Hansen.Hans Olsen Melhagens fødselsår slik det er oppgitt i bygdeboken (1719), er nok forøvrig i tidligste laget ettersom han ble konfirmert i 1737.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Vi kan nok se bort fra mine antydninger om at Ole Hansen ''Haagedalen'' kunne være en sønn av Hans Olsen Melhagen. I folketellingen 1801 (Lenke) er alderen til Ole Hansen på Sjølistrand oppgitt å være 80 år (altså født ca 1721), og selv om aldersangivelsen kanskje ikke er helt nøyaktig, kan han ikke være sønn av Hans Olsen Melhagen (født ca 1719-1723).Åmot bygdebok forteller at Hans Olsen Melhagens mor Ingrid Gudmundsdatter som enke ble gift med en Hans Hansen. Denne Hans Hansen overtok som bruker av Nedgarden Melhagen inntil Ole Tollefsen og Ingrid Gudmundsdatters eldste sønn overtok som bruker. Bygdeboken gir ingen opplysninger om hvem denne Hans Hansen var, men han kan jo meget vel ha vært enkemann da han giftet seg med enken Ingrid på Melhagen, og han kan ha hatt en sønn Ole Hansen i passende alder fra et tidligere ekteskap. Jeg presiserer at dette blir en ren gjettelek inntil vi får bekreftet eller avkreftet at så er tilfellet - men det er jo i det minste en teori man kan jobbe videre med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Hei!Jeg kjenner ikke opphavet til denne Ole Hansen som kom til Rendalen, men en kandidat fra Haugedalen er vel den Ole Hansen Melhagen som ble konfirmert i Åmot 1739 ([url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9183&idx_id=9183&uid=ny&idx_side=-18>Lenke). Aldersmessig passer han godt, ettersom Ole Hansen i Rendalen, som nevnt av Tore, oppgis å være 80 år i 1801.Når det gjelder konfirmasjonsalder, som Tore er inne på i innlegg 4, er min erfaring at 17-19 år var helt normalt på 1700-tallet. Om Hans Olsen Melhagen kan vi si temmelig sikkert at han var 18 år og 3 måneder ved konfirmasjonen. Dette skyldes at han i skiftet etter faren, som ble påbegynt 13. mai 1719 (

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Er også enig med Tore i (5) at man kan ha det som en arbeidsteori at Ole Hansen som kom til Rendalen var sønn av Hans Hansen, gift med Ingrid Gudmundsdatter. Men i stedet for at Ole var sønn av Hans fra et tidligere ekteskap, passer det bedre at han var sønn av Hans i ekteskapet med Ingrid. I så fall blir han halvbror til Hans Olsen født 1719. Understreker at dette så langt bare er en mulighet. Det trenger ikke å være slik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Ved skiftet etter Tollef Olsen Melhagen i 1764 (http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25241/187) nevnes bl.a. broren Hans Olsen på Løsset. Han er vel den Hans Olsen som i Åmot bygdebok bind 2, s. 215, er nevnt som bruker på Løsset. Han er der opphavsløs og står med fødselsår 1709.Et tips kan være å se etter om det er holdt skifte etter Ole Hansen på Sjølistrand evnt. kona eller sønnen Per, død 1805, for å se om det nevnes slektninger på Løsset eller Melhagen som verger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Flott - da fikk vi plassert Hans Olsen Løsset!Ole Hansen Haugedalen kan ikke ha vært en sønn av Hans Hansen og Ingrid Gudmundsdatter Melhagen (jfr. innlegg 7). Ifølge skiftet etter Ingrid Gudmundsdatter den 29.mars 1721 ( [url="http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25231/277>http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25231/277 - Solør og Østerdalen sorenskriveri, Skifteprotokoll 3 , 1716-1725, fol.271a) hadde hun og hennes etterlatte mann Hans Hansen ingen livsarvinger sammen, slik at det var hennes tre sønner fra hennes første ekteskap med Ole Tollefsen som arvet henne - i tillegg til enkemannen Hans Hansen. Disse tre sønnene var Tollef Olsen (9 år), Gudmund Olsen (5 år) og Hans Olsen (2 år).Så dersom Ole Hansen Haugedalen/Sjølistrand var en sønn av Hans Hansen Melhagen, må det ha vært fra et tidligere ekteskap.Ole Hansen Sjølistrand døde den 13.august 1804, og oppgitt alder var da 82 år, og dette stemmer nogenlunde overens med aldersangivelsen i 1801 - se nr.22 på pag.101 her

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Fint å få avklart at Ole Hansen ikke var barn av Ingrid Gudmundsdatter.Nå vet vi ikke sikkert når Hans Hansen og Ingrid Gudmundsdatter inngikk ekteskap, men det må nødvendigvis ha vært i tidsrommet 1719-1721. Når så Ole Hansens fødselsår kan stipuleres til ca. 1721-1722, finner jeg det nærmest umulig at han var sønn av Hans Hansen i et _tidligere_ ekteskap. Dette forutsatt at aldersoppgavenen i 1801 og 1804 er noenlunde riktige.Slik det ser ut nå er det imidlertid ingenting i veien for at Ole Hansen på Sjølistrand kan være lik den Ole Hansen Melhagen som ble konfirmert 1739, men det må altså søkes etter et annet foreldrepar.Det kan også tenkes at Hans Hansen ble gift på nytt etter ekteskapet med Ingrid Gudmundsdatter (dødsskifte 1721), og at han har fått en Ole i dette eventuelle ekteskapet. Kronologisk passer det i alle fall. Men dette ble mye synsing og spekulasjoner og lite håndfast. Hans Hansen trenger ikke å være faren i det hele tatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon H. Høye

Ole Hansen Haugedalen kan vel heller ikke være sønn av Hans Hansen Melhagen fra et tidligere ekteskap, siden han er født i 1722, altså etter at Hans Hansen er blitt enkemann?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Når det gjelder Ole Hansen Sjølistrands aldersoppgaver ved folketellingen 1801 (80 år) og ved hans død i 1804 (82 år), kan vi ikke ta dem helt bokstavelig. Ved folketellingen 1801 er det en overrepresentasjon av ''runde tall'' i aldersoppgavene, så man må beregne noe slingringsmonn, og vi kan ikke regne oss tilbake til et eksakt fødselsår basert på disse aldersangivelsene. Det er derfor ikke ''nærmest umulig'' at han var sønn av Hans Hansen i et tidligere ekteskap.Når dét er sagt, er jeg helt enig i at Hans Hansen ikke behøver å være faren i det hele tatt. Da jeg først lanserte sjølfolket på Nedgarden Melhagen som mulige slektninger av Ole Hansen (innlegg 3), var det bl.a. fordi jeg så at det var en Hans Olsen der på gården, og denne navnekombinasjonen sammen med en geografisk nærhet (Kneppen/Haugedalen/Melhagen) kunne peke hen mot et slektskap. Nå har det jo vist seg at denne Hans Olsen giftet seg til Løsset (innlegg 8), så akkurat dette var et blindspor. Nå står vi bare igjen med navnet Hans og en mulig tilknytning til Haugedalen i Åmot, og da blir akkurat den tråden vel tynn.Det skulle også vært interessant å få vite hvor bygdeboken for Ytre Rendal har navnet Knappen fra. Kan det ha vært en husmannsplass i Rendalen som het Knappen? Og kan vi være helt sikre på at Ole Hansen virkelig var fra Haugedalen i Åmot? Ved vielsen i 1763 mener jeg å kunne lese at det står ''Haagedalen'' (se lenke i innlegg 2) - jeg ser ingen strek over en ''u'' som gjør at det kan leses som Haugedalen. Kan det også faktisk ha vært en plass Håkedalen i Rendalen? Stedsnavnet Haugedalen i Åmot dekker en en grend som omfatter matrikkelgårdene Melhagen, Østhagen, Ottershagen og Sønsthagen, og jeg tror ikke at jeg tidligere har sett navnet Haugedalen brukt som en stedsangivelse knyttet til et personnavn. Kanskje var ikke Ole Hansen Sjølistrand fra Åmot i det hele tatt? Har bygdeboken for Ytre Rendal ledet oss på villspor?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Når jeg skrev ”nærmest umulig” var det - som nevnt - under forutsetning av at aldersoppgavene er noenlunde riktige. Dersom aldersoppgavene for eksempel er fem år for lave, stiller det seg annerledes; det er jeg enig i.Jeg stusset også noe over bruken av Haugedalen som tredjenavn, ettersom dette, som du sier, er navn på et større område og jeg, som deg, ikke har sett det brukt på denne måten tidligere. Men selv om bruken av akkurat Haugedalen er uvanlig som tredjenavn, kan man ikke utelukke at det nettopp er dette området i Åmot det siktes til. Bruken av navn på et videre område som tredjenavn er forresten ikke ukjent. Leiret i Elverum er et typisk eksempel. Også Styggberget, Horndalen og Uthuslia (alle i Elverum) er navn på større områder som gjerne også er brukt som tredjenavn på personer bosatt i området, uavhengig om de bodde på de mindre bostedene ved samme navn i de respektive grendene eller ikke. (Alle bosteder i Uthuslia, Horndalen og Styggberget på 1700-tallet var enten husmannsplasser under eller fradelt andre garder i Hernes/østre Elverum, eller fradelt allmenninga (Styggberget).)Enig i at det er vanskelig å se noen strek over en eventuell u og at det derfor bør leses som du har gjort, altså ”Haagedalen”. Dette kan være prestens tolkning av den tradisjonelle uttalen av områdenavnet som var noe i retning av /haovvadarn/ med trykk i begynnelsen og der ”rn” står for ”tjukk” n som i Arne (etter det Frode Myrheim har notert om dette navnet (jeg får ikke brukt Norvegia lydskrift her)). Lillevold har også skrevet litt om grendenavnet i bind 2, s. 158.Når det gjelder navnet Knappen/Kneppen kan det tenkes at forfatteren av bygdeboka for Ytre Rendalen har det fra et dokument i panteboka 1763/1764 i forbindelse med Ole Hansens overtakelse av Sjølistrand.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Jeg synes Tores opprinnelige tanke i innlegg 3 om en mulig tilknytning til Kneppen under Nedgarden Melhagen er god. Jeg har spunnet videre på den, og mener at vi kan være nær en løsning. Har i alle fall funnet en svært god kandidat. Jeg forutsetter da at ”Knappen” er skrive- eller tolkningsfeil og at det er Kneppen i Haugedalen som menes i bygdeboka for Ytre Rendalen, samt at dette selvfølgelig er rett (noe vi ikke har funnet primærkildebelegg for ennå).Ved ekstraskatten 1762 for Åmot er det nevnt en husmannsfamilie under det bruket av Melhagen som Tollef Olsen brukte (Nedgarden). Familien bestod av Hans Hansen, kona Kari Arnesdatter og to hjemmeværende barn, Ole Hansen og Eli Hansdatter. Denne sønnen Ole Hansen regner jeg med er lik konfirmanten fra Melhagen i 1739 (innlegg 6).Lillevold forteller i Åmot bygdebok bind 2, s. 200, at Kneppen var husmannsplass under Nedgarden Melhagen (som Tore også er inne på i innlegg 3). I ekstraskatten framgår ikke navnet på plassen som Hans Hansen bodde på, men ettersom det er den eneste plassen som er nevnt under Nedgarden i 1762, er det all grunn til å regne med at det er Kneppen. Beviset finnes i kirkeboka, der en finner Hans Hansen ”Knepen” som gravlagt 22. februar 1767 (Dominica Sexagesima), angivelig 74 år ([url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9183&idx_id=9183&uid=ny&idx_side=-230>Lenke).Familien er ikke omtalt under Kneppen i bygdeboka. I tillegg til Ole og Eli, som er oppført som barn i ekstraskatten 1762, ser det ut til at Hans Hansen og Kari Arnesdatter i det minste hadde barna Arne, Hans og Helge. Arne finnes som gravlagt i Åmot 9. november 1738, angivelig 7 år og 3 måneder gammel (Lenke, høyre side, øvre halvdel). Det står at han var ”af Melhagens Eijendeele”, altså fra en plass under Melhagen. Det står ikke eksplisitt at han var barn av Hans Hansen og Kari Arnesdatter, men navnekombinasjon og bosted levner liten tvil. Den Hans Hansen Kneppen som ble konfirmert i Åmot 1745 og gravlagt der 9. april 1787, angivelig 59 år, kan en vel også regne som en sønn (Lenke, høyre side, nesten øverst). Når det gjelder Helge, så er han født i 1735, etter at kirkeboka starter, og dermed har vi dåpen hans: Lenke, høyre side, nesten nederst. Foreldra innført som ”huusManden til Melhagen Hans Hansønn og Kari Arnesd:”.Kari Arnesdatter Melhagen ble gravlagt 1. september 1771, angivelig 81 år, 2 måneder og 8 dager (

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Dette er - som alltid! - elegant utført og glitrende resonnert av Ronny Rismyhr Haugen, og han er nok ikke bare ''nær en løsning'' - han har temmelig sikkert funnet frem til Ole Hansen Sjølistrands foreldre.At denne tråden også gav oss opphavet til Hans Olsen Løsset, tar jeg som en stor bonus.Avslutningsvis kan jeg bekrefte den lokale uttalen av stedsnavnet Haugedalen (innlegg 13) - jeg har selv hørt det uttalt med den særegne, østerdalske diftongen ''aow'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon H. Høye

Jeg er mektig imponert over måten dere har resonnert dere fram til svar på mitt spørsmål, og da spesielt innlegg 14. Teorien om at Ole Hansen var fra Kneppen under Nedgarden Melhagen virker grundig underbygd. Da har jeg fått svar på en vanskelig 'nøtt' med utgangspunkt i gården Balstad i Ytre Rendal. Mange takk til Tore S. Falch og Ronny Rismyhr Haugen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Takker for tilbakemeldinger på innlegg 14. Er enig i at resonnementet er overbevisende, men tok et lite forbehold ettersom det mangler primærkildebelegg for påstanden i Ytre Rendalsboka om at Ole Hansen var fra 'Knappen' (Kneppen). Men forfatteren Odd Nytrøen har nok ikke tatt opplysningen ut av lufta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.