[#82214] Hvor 'vidt' registrerer/går du?

[Gjest Ida Olsen]

Si at du registrerer foreldrene dine, farfaren din og hans foreldre igjen. Dette oldeforeldreparet ditt får en sønn og en datter. Begge disse gifter seg. Det ene paret får barn, det andre ikke.Du registrerer jo barna og barnebarna (osv.) til oldeforeldrene dine. Og svigerbarna. Men hva med deres (altså svigerbarna) anes, kildeavklarer og registrerer du dem også? Og hva med svigerbarnas eventuelle søsken, og deres ektefeller igjen?Det jeg prøver å formulere er et spørsmål om hvor 'vidt' (altså omfattende) du registrerer. I omfang. Eller ikke: Er kun dine direkte aner av interesse? Om ikke, hvorfor registrere inngiftede og deres aner og etterkommere? Eller... hvorfor ikke gjøre det? Ikke minst med tanke på 'slektskap innen slekta'.Nå er jeg veldig spent på innspill, tusen takk.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Det finnes ikke grenser for hva du kan eller bør registrere, derimot bør du ikke publisere offentlig opplysninger som reguleres av personvern og alminnelig folkeskikk.Har du lyst til å registrere hele bygda, så gjør for all del det.

[Gjest Ottar Solberg]

Jeg er enig med Leif sitt innlegg, men dersom du ikke vil unngå flere slektstre i slektsbasen, bør en registering av en person alltid ha tilknytning til en person i slektstreet. Denne tilknytningen kan gjerne være til inngiftede personer i slektstreet. På denne måten kan du få med slekt langt utenfor dine aner og deres etterkommere.

[Gjest Per Nermo]

Selv har jeg ca. 60.000 individer i mitt register, som i en viss (liten) grad består av separate trær. Svært mye er svoger-grener, inngifter og aners etterkommere, og jeg er neppe selv i slekt med mer enn noen meget få tusen av de jeg har registrert (http://www.nermo.org/slekt/surnames.html). Så man kan kanskje med en viss rett si at dette har gått 'FOR vidt' (!).

[Gjest Per Nermo]

(Jeg har forresten også registrert en rekke Widt, With, Width, Withe, ...) (http://www.nermo.org/slekt/index/ind2095.html)

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Javisst kan dette gå 'for vidt', bare spør ektefellen... Men det store clu'et er vel når noen løse individer eller løse trær i din database plutselig en dag kobles tettere sammen med noe annet du har registrert eller selv er knyttet til. Men like mye som prinsipper er dette nok et spørsmål om hvor mye tid og krefter du vil bruke. Jeg har selv ulike store slektsbøker som jeg har påbegynt å registrere inn i sidelinjer på mitt eget tre. Men jeg rekker ikke gjennom, det hele ligger på vent....

[Gjest Otto Jørgensen]

Det finnes ingen fasit.Selv startet jeg for mange år siden med rene grener bakover. Gjorde det samme med konas side. Men etterhvert lærte man jo at flere i familien giftet seg med medlemmer av andre familerer og gjerne også personer som hørte sammen. Dermed ble dette mer og mer 'komplisert'Dermed gikk jeg raskt over till å ta med alle opplysninger og familiemedlemmer jeg fikk opplysninger om.Etter hvert har dette økt ved at jeg alltid prøver å samle opplysninger om 'alle i en familie'. En eller annen gang henger dette sammen som helhet og med sterke relasjoner.For å holde orden er det da veldig greit å bruke et slektsprogram.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Som Leif (2) sier; registrer hele bygda om du vil.Jeg registrerer 'alle' personer i Andebu og Stokke i Vestfold fram til ca. 1801. Når jeg er ferdig med disse bygdene, går jeg vel videre til neste bygd ...

[Gjest Frank H. Johansen]

Det kommer vel litt an på hvor lenge man har holdt på?Etter noen år kommer man jo som regel 'til veis ende' men sine egne aner, bortsett fra noen litt hardere nøtter som man pusler med innimellom.Og andre veien, så prøver i hvertfall jeg å få med alle ut t.o.m. firmeninger, altså etterkommere av oldeforeldres søsken. Det kan være en utfordring, for dette er jo i 'moderne tid'. Men internett kombinert med bestemors gode hukommelse hjelper da litt :)Etterhvert ønsker man kanskje å få mer kjøtt på beinet enn bare en oppramsing av navn, datoer og stedsnavn. Prøve å finne historier fra tingbøker og panteregistere som sier litt om eiendomshandler, evt. bøter som måtte betales etc.Videre har jeg også begynt å registrere alle barn og barnebarn av mine aner selv langt tilbake i tid.Har også sett litt på anene til kjente som jeg vet har røtter i samme distrikt som meg, og har funnet ut at jeg er seks-sju-åttemening med veldig mange av dem :)Her er det bare tid og krefter som setter begrensninger. Men jeg prøver i det minste å begrense meg til de jeg har en eller annen direkte slektsforbindelse til. Min svogers fetters kones aner har jeg ikke kommet til ennå :-DOg det er klart et fremtidig koneemne kan stusse litt når jeg spør etter oldeforeldrenes navn og fødested på tredje date ;-D

[Gjest Harald L. Bakke]

Eg registrerer tom. tremenningar i alle ledd. Dvs. tom. oldebarna til mine og kona sine forfedrer så langt eg klarar med ektefeller.Eg fant ut at eg måtte setje begrensning ein stad ellers vart det altfor omfattande.Men når ein er kome 'i mål' med det ein har 'bestemt' seg for er det jo bare å gå igang å utvide enten eit ledd til utover (i mitt tilfelle firmenningar i alle ledd) eller enkelte greiner ein har lyst å granske vidare i.

[Gjest Ida Olsen]

Javisst går du for Width, Per! På den annen side (bokstavelig talt)... har du ikke noe Shwartz?*ler*Da får jeg vel gå i gang med å registrere hele bygda. Om jeg ikke heller velger storbyen ;)Hvor registrerer dere kildene hen? I slektsprogrammet?Helt herlig, Frank! Men jeg stusser litt; hvordan klarer du å vente med å spørre, helt til _tredje_ date...? =)Det høres veldig fornuftig ut å sette seg noen begrensninger. Så får man heller 'flytte grensene' etter hvert, og når det hele blir FOR spennende. Fort gjort, har jeg erfart!

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Kildene registreres i slektsprogrammet! Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Frank H. Johansen]

Ja, alle kilder må inn i slektsprogrammet. En eller flere kilder for hver hendelse.Viktig å være nøyaktig der. Har noen aner der jeg har registrert 'Sør-Odal Bygdebok' som kilde for sju-åtte år siden. Veldig irritere nå, siden dette er et 8-bindsverk med 5-600 sider i hver bok.. :/Foreldre på første date, besteforeldre på andre og oldeforeldre på tredje? Er det ikke slik man går fram? Hehe ;-D

[Gjest Otto Jørgensen]

Lurer man litt på hva og hvordan, så er det kurs i slektsgransking mange steder.Akkurat nå driver DIS-Norge/Oslo med grunnkurs i Slektsgransking. Ellers har man også kurs i bruk av sketsprogram, bl.a. i Oslo og andre steder.Der kan man ogå få mange andre nyttige tips og erfaringer fra andre.

[Gjest Kjell Halvorsen]

Kan også anbefale det nettbaserte studietilbudet ”Slektsgransking 1 og 2” over ett eller to semestre ved Høgskulen i Volda. Info om 2010-2011 her Lenke

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Til Ida Olsen,Vi har prøvd å kontakte deg uten å få svar, så nå prøver vi her.Du bruker en annen persons e-postadresse. Vedkommende ønsker ikke at den brukes i debattforaene hos Digitalarkivet. Vær så vennlig å ta kontakt med oss slik at vi får ryddet opp i dette: digitalarkivet@arkivverket.no

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ligger etter i lesingen av postinger på Digitalarkivet, siden jeg var borte fra pc 04.11 til 19.11. Jeg har vel i hovedsak registrert anene bakover, men har også etterhvert registrert en god del av etterkommere av søsken på mine aner. Det gjelder for langt tilbake i tid(1600-1700-tallet), og fremover til vår tid. Jeg har alle mine søskenbarn med gift, samboer osv., og de fleste av dem har jeg navn på barna på. Når det gjelder tremenninnger, firmenninnger og slekt lengre ute har jeg registrert det jeg vet og det jeg har funnet i bygdebøker. Der har jeg nok noe å jobbe med i årene fremover.Ellers skriver jeg jo av navn fra skifter for Stjørdal og Skatval, Skogn, Levanger og Ekne, og har skrevet av for Frosta og Åsen. Det gjelder for perioden |689-1701 og 1727-1823. Dette legger jeg i dokumenter, og lager register til. Men det som måtte dukke opp i skiftene angående min slekt blir selvfølgelig registrert i slektsprogrammet.

[Gjest Svein Tislevoll]

I de fleste tilfeller registrerer jeg også søsken til mine aner, først skrev jeg kun opp aner, men fant ut at også søsken bør være med, slik at man ser navneoppkalling osv. Søskenbarn, tremenninger og noen ganger firmenninger har jeg kun med i noen få slekter og der det finnes portretter eller epitafier av personene. Begynte med dette før jeg fikk data, derfor har jeg det i permer.V.h. Svein

[Gjest Ola Ljødal]

Skal man skrive om sin slekt, er det vel naturlig at man tar med alle slektninger helt ned til d.d., fortrinnsvis i den slektsgren man selv tilhører. En av mine slektsbøker handler først og fremst om to av mine tippoldeforeldre på min farside (med samme etternavn som meg selv) og alle etterkommere ned til idag. Dette er den mest omfattende og detaljerte delen. Denne min tippoldefar hadde 8 søsken. Disse og deres etterkommere har jeg også fulgt ned til idag, men med ikke så detaljert.