Gå til innhold
Arkivverket

[#82568] Hvem var Niels Lauritsen (Laursen, Larsen), hva var Oslo Kanoni


Gjest Fredrik J. Skjørten
 Del

Recommended Posts

Gjest Fredrik J. Skjørten

Om Niels Lauritsen har jeg funnet ut at han var fogd i Rakkestad omkring 1650-51.I et tingboksnotat (Rakkestad tingbok A 21) fra 28.november 1671 omtales han som sl. borger i København. Han hadde tidligere gjort avtale med Willum Skog i Skiptvedt om makeskifte av 1 skpd. i Skog mot Buer i Rakkestad og en kontantsum. Notatet fra 1671 omtaler et brev publisert av sl. Willum Skogs svigersønn Torchild Olufsen som bekrefter denne avtale. Med-underskrivere var Jacob Nielsen på Østre (Øvre) Buer i Rakkestad, hans stesønn Amund Tordssøn, Jacob Nielsens svoger Jørgen Gøttsen og Kari Jacobsdatter 'Wigerr' ? (Jacobs datter?) Tingboken omtaler Jacob Nielsen som bygdelensmann, og Niels Lauritsen som kgl. fogd. I Skattematrikkelen for 1647 (Digitalarkivet/digitale bøker, bind I - V omtales Niels Lauritsen i Christiania som 'bruger' av canonigods fra Oslo canoni, et sted er han også nevnt som 'forvalter'. Jeg er usikker på hva canonigods er, kan tenke meg at det er kirkegods som ikke er knyttet til en spesiell kirke, kanskje til Oslo bispestol? Dette blir to spørsmål i samme innlegg, men de henger sammen. Hvem var Niels Lauritsen, og hva var 'Oslo canoni'. Håper noen kan gi meg svar på begge. Hilsen, Fredrik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Fra lokalhistoriewiki.no 'Kanonikat (mlat. canonicatus), eller kanoni, embete som kannik, det vil si domkapitel-embete. (Se domkapitel.) Til de enkelte kanonikat var det fra middelalderen tillagt jordegods. Etter reformasjonen ble det vanlig å benytte kanonigodset også til avlønning av verdslige tjenestemenn. Kanoni i uttrykk som «tollskriver Hans Tommesens kanoni» og «Johan Garmanns kanoni» betegner således det kapitelsgodset som disse mennene kunne nyte avkastningen av. Jamfør prebende. S.I.'Jacob Nilsen var så vidt jeg husker gift med søster av en av mine forfedre, så jeg vil følge med i innleggene her.Vigdis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei, takk for svar. Iflg. www.tore-nygaard.com/ostfold hadde Jacob Nielsen Buer i Rakkestad, 3 ekteskap. Han var først gift med en enke med ukjent navn, og hadde flere barn med henne. Han ble så gift med Gundborg Schildoursdatter, enke etter Amund Gulbrandsen Berg i Rakkestad. Amund dødde ca. 1742. Jacob Nielsen flyttet da til Berg i Rakkestad, mens stesønnen Gulbrand Amundsen brukte Øvre Buer sammen med stesønnen fra første ekteskap Amund Torersen, (kompliserte saker). Mitt problem er eierskapet til 1 skpd. i Skog i Skiptvedt, d.v.s. halve denne sentrale gården. Ca. 1647 gikk eierskapet i denne gårdparten over fra Jacob Berg til Willum Skaug, som eide den andre parten i gården, like mye. Willum arvet sin part fra sin far Asgaut Skog, som igjen hadde den fra sin søster/mor Johanne Aamodt i Skiptvedt. To like store gårdparter, hvorav den ene eies av en kvinne kan bety at det dreier seg om søsterparter. Min hypotese er derfor at Jacob Nielsen har arvet denne part fra sin mor, Niels Lauritsens hustru. Dette støttes av at det var Niels Lauritsen som makeskiftet den omtalte parten med Willum Skaug, og at Jacobs svoger Jørgen Gøttsen var en av underskriverne på brevet fra 1671 som bekreftet dette makeskifte. Alternativt hadde Niels Lauritsen kjøpt parten av en ukjent søster av Johanne Aamodt. Hilsen Fredrik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

'Niels Lauritzen (~1595 - 1637) - male b. CIR 1595 in Tjurholmen, Båhuslen, Sverige d. 1637 in Fredrikstad, Østfold father: Tjurholmen, Lauritz mother: , Maren Foged i Tune. Siden Toller og borgermester i Fredrikstad. Det var Niels Lauritzens barn som begynte å kalle seg Tyrholm. Han var antagelig selv fra Tjurholmen i Bohuslen ved Gøtaelven.Eide et sagbruk i Lekum i Eidsberg sammen med sin svoger.Occupation - [date: 1625] Lagmann , Foged i Fredriksdat' LenkeI 1647-matrikkelen består fogderiet av Veme (Skiptvet og Spydeberg), Tune, Åbygge (Borge) og Hvaler. Er det Skiptvets fogd Nils Lauritsen som har utstedt brevet om Skog? Jeg finner dette i Felleskatalogen Dok. 0005: Om at Niels Lauritsen, borger i Fredrikstad, fikk forpakte to sager i Tune og Åbygge skipreider Utrykt. Fra DRA 1937 XII 14. Jeg finner videre hos Tore Nygaard: '07.09.1620 - I slutten av 1620-årene ble Gyrid anmeldt til fogden for trolldom, men hun må ha fått et fingerpek om anmeldelsen og har sikkert vært klar over hvilken grufull skjebne som ventet henne om lovens håndhever slo til. Uaktet at hun tok til å dra på årene, viste hun en handlekraft og rådsnarhet som vel har vært sjelden blandt samtidens kvinner. Hun fikk med seg en askimsokning, Nils Mørk, og tok flukten sørover. På denne tid var NILS LAURITSEN FOGD i Heggen og Frøland.'Litt forvirrende disse fogdene med samme navn. Det er Gundborg som er søster til min ane. Vigdis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard
Lenke til Felleskatalogen og datoen er 07.09.1620 og det ser ut til å være Tune-fogden dette. Spørsmålet er om han også var fogd over Eidsberg i 1620-årene?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Per, du skulle ikke også ha noe om borger i Christiania Niels Lauritsøn, som har mange henvisninger i 1647-matrikkelen over Bærum, også innføringer i Østfold-bindet av samme, eier av mye kanonigods?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei. Takk til Vigdis og de andre for interessen. Vi har her å gjøre med tre forskjellige personer. Niels Lauritsen Tyrholm i Fredrikstad slo seg opp på trelasthandel og ble både fogd og lagmann, men han var aldri fogd i Heggen og Frøland. Hans sønn Mads Tyrholm kjøpte den gamle storgården Lekum i Eidsberg, trolig på grunn av fossen der ( i Mysen-elven). Mads Tyrholm ble gift med Dåårthe Jørgensdatter, datter av den mektige fogden i Heggen og Frøland, Jørgen Nielsen Holst. Den Niels Lauritzen jeg er interessert i var fullmektig for rikets kansler, Jens Bjelke, og fra ca. 1650 i noen år fogd i Heggen og Frøland. Han døde sansynligvis i 1671, og var da borger i København. Han hadde trolig før han ble fogd vært forvalter for Oslo Canonis eiendommer særlig i Østfold og Akershus, men også i Buskerud (Lier). Matrikkelen for 1647 nevner han i forbindelse med ca. 40 gårder. Han står i matrikkelen som forvalter for canoniet, eide trolig ikke gårdene selv. Hans sønn Jacob Buer/Berg/Buer står oppført som eier av 1 skpd. i Skog i Skiptvedt inntil ca. 1647, da han byttet til seg eierskap i Buer (nedre Buer) mot parten i Skog, og en kontantsum. Jeg vet ikke om Skog også hadde hørt under Oslo Cannoni, eller om Jacob Buer hadde skaffet seg det på annen måte, f. eks ved kjøp eller arv. Det er en av tingene jeg ønsker å finne ut av. En annen ting er Niels Lauritsens røtter i Danmark. Nøkkelen kan ligge i navnet på hans svigersønn, Jørgen Gøttsen (dette navn kan være forvansket, kanskje het han Godske, eller Gøtsche). Borgeren i Oslo Niels Lauritsen er ikke aktuell. Hilsen, Fredrik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Hei igjen, ja vi prøver å komme med kandidater. I Rakkestad tingbok 21 A, fol 33a står det ikke noe om at Niels Lauritssøn er fogd, så vidt jeg kan se. Men du har kanskje flere kildehenvisninger. Jens Nielsen Biering er nevnt som fogd over Heggen og Frøland i 1647 og de følgende tiårene. Mener du at Nils Lauritssøn var fogd innimellom Bierings embetstid? Hvilken kilde har du for at Jacob Nielsen Buer/Berg var hans sønn? Jeg kjøper ikke den så lett. Hilsen Vigdis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(9:) Enig, for denne NL levde tross alt i 1650/1651 (ref. innlegg #1), mens NL Tyrholm (fogd, senere toller, borgermester og lagmann i Fredrikstad) skal være død i 1636/1637.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

1647-matrikkelens registre for Østfold og Akershus inneholder kun én Niels Lauritssøn og han kobles til et kanoni. Jeg leser både i Norsk Biografisk Leksikon og i andre bøker som er på nett at borgermesteren i Christiania var en storoppkjøper av gods. Det kan ikke være noen tvil om at alle henvisningene i disse matrikkelregistrene er til gårder hvor han eier parter og bygslingsavgiften går til ham. Hvorfor skulle han ikke også ha inntektene av kanoniet i egenskap av embetsmann - borgermester? Så kanskje er kanoniet et blindspor.Det er ingen fogd NL i Heggen og Frøland første tingbok 1650-1651, men Jens Biering fra 1647 finner jeg hele veien. Tore Nygaard nevner en fogd NL i Heggen og Frøland i 1620-årene. Kanskje var avtalen eldre enn du tror? Hilsen Vigdis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Fredrik/14:) 'Din' Niels Lauritzen er antakelig død i god tid innen 1671, for Jacob Nielsen Buer (om han er sønn her) kan vel neppe være født senere enn ca.1610, siden han skal ha giftet seg for 2. gang rundt 1642 (ikke 1742, ref. innl. #3). (Hva het forresten kone nr. 3 ?).'Niels Lauritzen' (fogd eller ikke) kan etter dette senest være f. ca.1585.Vi er nå oppe i fire (ikke tre) omtrent samtidige Niels Lauritsen :- NL Tyrholm (1595 Bohuslän - 1637 Fredrikstad), fogd i bl.a. Tune/Borge, g. (c1620?) m. Else Madsdatter- NL (Ruus ?) (c1610 Chria. - 1675 Chria.), handelsmann og rådmann i Christiania, g. (c1640?) m. Anne Eskildsdatter- NL (c1610 Slagelse - 1665 Chria.), trelasthandler og borgermester (1648) i Christiania, g. (1642) m. Margr. Hagedorn- NL (c1580? Danmark - før 1671 København), fogd i Heggen og Frøland (?), sen. borger i København (far til Jacob N. ?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Jeg tror ikke dette har noe med Heggen og FRøland å gjøre i det hele tatt. Her endelig finner jeg en fogd Niels Lauritssøn omtalt i Rakkestads tingbok i 1654! Kildeinformasjon: Østfold fylke, Rakkestad sorenskriveri, Spydeberg og Skiptvet, Tingbok A 11 , 1654-1662, oppb: Statsarkivet i Oslo. Merknader: Aut. for Vemme skiprede (Spydeberg og Skiptvet). Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/29291/5 På fol 14b omtales han som Land-fogd! Her leser vi om en klagesak mot ham og hans fullmektig i lenet? Mats Hanssøn. Vi får se om vi kan finne mer ut av det. Hilsen Vigdis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei Vigdis og andre debattanter. Til Vigdis; jeg beklager at jeg hadde unnlatt å føre opp henvisning til tingbok 11 A, hvor jeg også hadde lest om klagesaken mot Niels Lauritsen og hans fullmektig i lenet Mats Hanssøn (lensherre over Rakkestad var da Jens Bielke til Østråt, han bodde på Elindgård), se side 1 i denne tingboken. Niels Lauritsen omtalet i tingbokgen dels som kgl. mjs. fogd, del som landfogd og dels bare som Niels Lauritsen. I NRR nr. 9, (1648-1649), s. 293 omtales han som Jens Bielkes fullmektig. I NRR nr. 11, s. 6, (1653-1656): Niels Laursen, landfogd og hans assistent Mats Hansen. Jeg har ikke noe absolutt bevis for at Jacob Nielsen var Niels Lauritsens sønn, men; han ordnet makeskifte med Willum Skog slik at Willum ble eier av hele skylden i Skog, mens Jacob Nielsen fikk også fikk nedre Buer (øvre Buer hadde han før). Bekreftelsesbrevet er underskrevet av Jacob Nielsens svoger og datter. I brevet står også at sl. Niels Lauritsen var borger av København. Dette, og patronymet har jeg tatt som indisier på slektskap, far-sønn. Hilsen, Fredrik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Fredrik/24:) Har du noe supplerende informasjon om denne fogden Niels Lauritsen og hans angivelige sønn Jacob, mht. antatt leveperiode, foreldre, ektefelle®, barn, bosted, osv. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.