[#82764] Hvor finner en forsvunnede, druknede, forliste personer osv?

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Jeg lurer på hvor og i hvilke kilder en kan finne personer som har forsvunnet pga. bl.a drukning, forlist på havet eller annen måte.... og som en ikke kan finne i kirkebøkene...

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det kommer an på hvilken tidsperiode du tenker på. Den kongelige resolusjonen av 13. juli 1877 om føring av kirkebøker, som blant medførte nye skjema, heter det: 'I Afdeling E (Døde) bliver at indføre - foruden de, der begraves - ogsaa Personer, om hvem det med Bestemthed vides, at de ere omkomne, men hvis Lig ikke have været at finde.' Presten i Hedrum har i si kirkebok ført inn tilleggsbestemmelser om at personer som er døde og gravlagte annetsteds også skulle føres inn i kirkeboka på hjemstedet (Lenke).Fra 1877 er det altså i teorien dekning i kirkebøkene. Enkelte prester har gjennomført dette - helt eller delvis - også tidligere. På Nøtterøy har presten(e) i siste del av 1700-tallet ved slutten av hvert år ført inn personer som har blitt borte på havet.Ellers bør lensmennenes dødsfallsprotokoller være nyttige i denne sammenhengen, og det samme med skifteprotokoller. Senest i går arbeidet jeg med et skifte fra Larvik i 1759, der den døde var blitt borte på havet.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Svaret vil avhenge av når personen forsvant.Dersom personen var innrullert, skulle melding gis Innrulleringssjefen, som så ville registrere meldingen og slette personen fra rullene.Hvis skipet forsvant, og ingen overlevende kunne gi melding, ville det ta tid (gjerne et år eller to) før man konkludere med at skip og mannskap var tapt.Var det overlevende skulle det normalt holdes sjøforklaring (enten på skipets hjemsted, ved nærmeste dommerkontor, eller hvis det var i utlandet ved nærmeste utenriksstasjon), var det ikke overlevende, skulle det holdes avhør.

[Gjest Tore S. Falch]

Jeg antar at spørsmålet har med tema 82760 (Lenke) i Brukarforum å gjøre?Jeg vet at det i nyere tid når man etter ulykker e.l. ikke finner den antatt døde/omkomne, utstedes en dødsformodningsattest. Etter ti år utstedes en dødsattest. Jeg er ikke sikker på hvem som utsteder denne attesten, men jeg vil tro det er skifteretten eller lensmannen/politiet.

[Gjest Tore S. Falch]

Lov om forsvunne personer m.v. gir en riktigere og mer fullstendig beskrivelse av prosedyrene i disse tilfellene - se her http://www.lovdata.no/all/tl-19610323-001-003.html .

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Tore... Det stemmer at dette er min bakgrunn for spørsmålet, men generelt er det jo interssant å vite hvor og hvordan en ken lete etter forsvunnede personer....

[Gjest Arne B. Kristiansen]

I denne saken hvor en person druknet under en ballongferd og forsvant, ville det ikke bli avholdt et forhør med vitneforklaring og mer.....

[Gjest Tore S. Falch]

Var dette siste innlegget en påstand eller et spørsmål...? Ifall det var et spørsmål, manglet det et spørsmålstegn - og jeg vil tro at svaret er '''Jo''. Hvis det derimot var en påstand, må jeg spørre ''Hvorfor ikke?''.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Hvis ikke så ville det vel vært litt rystende og ansvarsløst synes jeg. Og da er spørsmålet hvor en bør lete hen?????

[Gjest Yngve Nedrebø]

En ulykke ville også på 1800-tallet føre til etterforskning dersom noe framstod som mistenkelig eller uavklart. Lensmannen på stedet der hendelsen fant sted ville normalt være den første som rappporterte. Han ville rapportere til fogden, som hadde politimesterfunksjon. Fogden kunne beordre rettslig avhør hos sorenskriveren. Det var fram til 1889 amtmannen som hadde påtalemyndighet, fra 1890 var det egne statsadvokater med slik funksjon.Dødsfall skulle meldes skifteretten på det stedet dødsfallet fant sted, og derfra meldes skifteretten på hjemstedet til avdøde.Dersom det var uklart om vedkommende var forulykket, var det nok opp til familien å avgjøre om vedkommende skulle søkes erklært død. Det finnes mange eksempler, også fra 1900-tallet, der en åpenbart avdød person ikke er meldt til skifteretten (jeg husker i farten et tilfelle i Bergen i 1927 og et i 1946, men det vil finnes mange). Familien har vegret seg og rimeligvis håpet på at vedkommende skulle dukke opp igjen, og den forsvunne hadde ikke etterlatt seg noe som krevde skifte. Var den forsvunne et barn ville foreldrene automatisk overta det som var etter vedkommende, og de hadde derfor verken behov for eller krav på seg om å få vedkommende erklært død. I slike tilfeller ser vi ofte at familien dropper vedkommende fra arvelistene.