Gå til innhold
Arkivverket

[#82830] Nye sider?


Gjest Aase R Sæther
 Del

Recommended Posts

Gjest Aase R Sæther

Eg les på framsida:'Opninga av 1910-teljinga er også starten på ein omleggingsprosess. Digitalarkivet har fått nye nettsider og nytt søkjesystem. Me startar roleg og har berre 1910-teljinga i det nye systemet no, så kjem det andre på plass etterkvart'.Vil det seie at sida vi no finn 1910 på vil bli standard også for dei andre kjeldene?Det vil etter mitt syn ikkje vere noko framsteg. Ein av dei store fordelane med DA så langt har vore den enkle stilen og det nøytrale fargevalet, og eg vil inderleg håpe at de kan vidareføre det i framtida også. Det ser kanskje ikkje særleg 'fancy' ut, men det får vel kome i andre rekkje.Skal eg kanskje i tillegg trakke i kvepsebolet og spørje kvifor ein ikkje også kan ta vare på den nynorske språkdrakta som har vore DA sitt kjennemerke i alle år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bent Vangli

HeiOm ein likar eller ikkje likar dei nye sidane vil være personavhengig, skulle eg tru. ;-)Diverre rakk vi ikkje å få dei nynorske sidane på plass til lanseringa, noko vi er lei oss for. Dei vil kome om ikkje så lenge. Vi er optekne av språkleg jamstelling, men nokon ganger makter ein ikkje å få til alt samstundes.Med venleg helsen Bent

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Innlegg 1 bifalles! Jeg håper man tar med seg de gamle søkefunksjonene over i en eventuell ny versjon av de andre databasene. Spesielt savner jeg muligheten for å bruke * inne i et navn for å fange opp stavevariasjoner i 1910-tellingen - i andre tellinger vil søkeordet < fange opp Nilsen, Nielsen, Nilssen, Nielssen, Nielson, Nilson, Nilsson, Nilssøn, Nielssøn (og flere til), mens vi i 1910-tellingen må skrive alle varianter selv og håpe på at vi treffer. Dessuten støtter jeg Aase R Sæther i hennes påpekning av og hjertesukk over det unorske datoformatet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Det skulle være interessant å få vite hvilke fordeler Riksarkivet mener det nye søkesystemet gir. De har helt sikkert foretatt en vurdering og veiing av flere muligheter og altså falt ned på dette. Hvorfor? Hva var så galt med det gamle - og hva er bedre med det nye? Kanskje ligger det noen muligheter her som vi brukere ikke har oppdaget ennå etter bare to dagers bruk. Kanskje blir vi også overbevist av det nye søkesystemets ennå uoppdagede fortreffelighet - og det er jo alltid enklere å godta en endring hvis man forstår bakgrunnen for den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf B. Holte

Jeg antar at dette har med teknologiskifte å gjøre.eks gamle saab'er trengte strengt tatt ikke clutch man kunne bare skifte gir med spaken oppe ved rattet. Nyere saaber har annen girkasse og det er dermed ikke like lett å skifte gir uten å clutch..Hurtigtaster i Wordperfect, er utgått på dato idag, og du verden hvor enkelt det var å rette på formateringsfeil i dos versjonen, men vil jeg tilbake dit? Nei, absolutt ikke.Slik er det også i dataverden, endring på databasemotor, kodespråk, eller plattform (Operativsystem), kan gi utslag i endringer som var enkle før, ikke lar seg implementere like fort nå. Det blir da ett spørmål om man skal legge mye arbeid i spesialkode, eller legge seg på standarder brukt ellers.Mitt tips....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bent Vangli

Hei Tore (Innlegg 5)Det er både fordeler og ulemper med begge løsningene. Det er umulig på et kort innlegg å utrede alt dette, men et par-tre faktorer kan trekkes fram, uten på langt nær være komplett.Søkehastighet i svært store datamengder er en faktor. Den nye løsningen vil greit skalere mot tverrgående søk i 50 millioner poster eller mer, hvilket innebære søk på tvers av registre i hele landet samtidig. Nytten kommer når mere data kommer på plass.Det har også vært en tilnærming mot type 'google' søk på godt og vondt. Det gjør det antagelig enklere for nye brukere å benytte løsningene uten dybdekunnskap på søk. Her har vi også en del å lære og erfare etter noen tids praktisk bruk, slik at løsningen kan forbedres.Vi har også basert programvaren på mere alment tilgjengelig basis programvare, for å letter over tid kunne vedlikeholde og videreutvikle løsningen med mindre personavhengighet. Løsningen er basert på fri programvare ('Open Source').Mvh Bent

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Guri D. Brekke

Kan noen forklare meg hvor jeg finner det lange streket det referes til under nyttige tips? Det er ikke stor I....Nyttig tips! Tegnet | gjør det mulig å søke på flere ord i samme felt. Søker du etter fornavn lik Carl|Karl, får du treff på både Carl og KarlEllers takk for 1910-tellingen. Virkelig til god hjelp, selv om jeg fant en av mine oldefedre oppført i 2 forskjellige kommuner.....Mvh Guri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Igelkjøn

Eg støttar det Aase skriv om at ein kjem til å sakne den enkle og minimalistiske stilen som Digitalarkivet alltid har hatt. Eg pleier ofte å lese debattforuma på mobiltelefonen, og då er det ein fordel at sidene er enkle, og ikkje så plasskrevjande. Eg tykkjer dessutan at dei gamle sidene er mykje penare enn dei nye. Takk til Jan Oldervoll, me er nok mange som kjem til å sakne dei gamle sidene.Eg er også einig i at det burde vore mogeleg å søkje på f.eks. s?n*ve (synnøve, synneve, synøve, osv.). Dessutan saknar eg mogelegheita til å kunne bla frå gard til gard, eller familie til familie i same hus eller gate, slik som i dei andre tellinganeDet er to ting som har irritert meg med noverande løysing. Det eine er problem med spesialteikn i lenker, dvs. lenker som ikkje fungerer i debattane. Dette håpar eg kjem ei løysing på no. Det andre er at landsomfattande søk fungerer dårleg (bortsett frå i folketellingar). Det burde vere mogeleg å søkje i alle kjelder, eller i enkeltkategoriar som kyrkjebøker (fødde), kyrkjebøker (vigde), emigrantar, skifte osv., i tillegg til i kvar enkelt kjelde, omlag slik Ancestry fungerer.Uansett er Digitalarkivet overlegent når det gjeld søking med spesialteikn, på Ancestry får ein ofte berre meldinga 'too many wildcards', noko som gjer søk på nordmenn med ofte feilstava namn vanskeleg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

(8) Tegnet | finner de fleste i øvre venstre hjørne av tastaturet - sammen med § og under Esc.(9) Vi som har vært vant med Det oldervollske DA siden 1998, trenger litt tid på å omstille oss. Siden jeg har hatt tilgang det nye systemet noen uker, har jeg blitt fortrolig med det. Jeg håper det vil gjelde de fleste.Synnøve-søket er dessverre ikke så enkelt som i gamle DA, fordi teknologien som nye DA bygger på - så vidt jeg har forstått - ikke tillater wildcards i midten av søkeord. Dette er kanskje det største minuset sammenliknet med gamle DA. Jeg er ingen IT-mann, og vet ikke om det vil være mulig å få til dette på sikt.En annen søkefunksjon som faller bort, er 'børjar på (vis)' og 'inneheld (vis)'. En slik funksjon kan bare fungere i fasettert søk, slik som i gamle DA, der vi søker på ett felt ad gangen (fornavn, etternavn, fødested osv) og snevrer inn søket på den måten. Her har vi valgt at en skal kunne søke i alle felt på én gang.Muligheten til å bla fra gård til gård ser vi mange ønsker seg, og det har vi ønsket oss selv også - men vi rakk ikke få det på plass før 1/12. Jeg håper og tror det kan være på plass om ikke lenge.Problemet med spesialtegn i lenker vil falle bort når vi går over til nytt forum.Det landsomfattende søket vil bli vesentlig bedre. Det vil vi få et bedre inntrykk av utover vinteren og våren, når resten av det søkbare materialet flyttes over i nytt DA. Forbedringene i det landsomfattende søket er nok en årsak til at visse andre funksjoner må ofres, men jeg har ikke tilstrekkelig innsikt til å gå i detalj på det. Et viktig poeng er, at når datamengdene blir større og større, kan ikke søkene bli for tunge.I FT1910 ser dere at en kan plukke ut akkurat de fylkene eller de kommunene en ønsker å søke i ([url="http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910/>http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910/). Dette er nytt - før var det hele landet eller ett prestegjeld/én kommune. I et landsomfattende personsøk i alle kilder (

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald L. Bakke

Å bla frå gard til gard er då fullt mulig slik systenmet er idag og det innanfor den same tellekretsen.Nederst i venstre hjørnet står det 'Tellekrets' og klikkar ein på nummeret under kjem alle gardane/bruka opp i den tellekretsen og ein kan bla frå gard til gard og bruksnr. til bruksnr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Avansert Søk http://da.digitalarkivet.no/sok/person_avansert/ er det bra at Årsdtallet er satt på egen linje, men fortsatt er dato angitt som mm.ddDette kunne med fordel være dd.mm og selvfølgelig gjennomarbeidet i alle søk, eller som dd.mm.åååå. Regner med at dette kommer etterhvert eller får vi aldri den gjenarbeidede forbedringen. Tross alt er det dette DA og RA bruker på alle sine sider untatt FT1910.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Einar Berg

Med fare for å helle bensin på bålet... Med formatet mm.dd kan du søke på f. eks. 11.* hvis du kjenner måned men ikke dato, og med åååå.mm.dd kan du søke på f. eks. 1902.* hvis du kun kjenner året. Det er ikke så enkelt å få til det hvis man benytter et av de 'norske' datoformatene. Stjerne er nå engang det standardiserte wildcardtegnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bent Vangli

Arne Einar i innlegg (14) er inne på årsaken til at det er slik nå. Fødselsdatoen er i dag et fritekstfelt fordi det finnes så mange forskjellige notater i dette feltet. Fødselsdato kan være oppgitt som 'Høsten 1836', '1868, syvsoverdag', 'Ældre ?', 'Kydelsmesse 1836', 'Antakelig 1832' osv. for å ta noen av de litt morsomme.Sortering og søk i fritekstfelt vanskeliggjøres ved bruk av dd.mm.åååå formatet nettopp slik Arne Einar beskriver.Når det er sagt så ser vi på muligheter for å få dette til likevel, men det vil kreve en del jobb. Vi må være sikre på at vi ikke mister informasjon.Mvh Bent

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Hvorfor gjøere det mer komplisert en det trengr å være.????Hvis man deler opp datoen dd.mm.åå i tre felter er dette løst.Man har jo alt trukket ut årstallet og er dette lagt i tre felt og hver av disse trefeltene har sin søking inn i databasen løses alle alternativer.Det er ikke mer vanskelig, f.eks. løses 'Høsten 1836' ved at man setter 1836 i årsfeltet og sorterer presentasjonen av datoene kronologisk etter ulike kriterier. Her har DA/RA en jobb med å være kreativ, om mulig? :-)I hverfall er opplegget de nå har tatt i bruk tvert mot alt de har lagt til sine hjemmmesider og alle andre kilder, så langt meg kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bent Vangli

Til Otto i innlegg (16)Det er nettopp i de baner vi tenker.Datofeltene som i dag enten inneholder et firesifret årstall eller åååå.mm.dd formatet er enkelt maskinelt å stokke om på og/eller parkere i alternative felt. Det er de ca 32000 postene i FT 1910 som ikke følger dette formatet det må gjøres noe manuelt med. Mye er sikkert trivielt, men det vil nok være noen nøtter også :-) Uansett er det en jobb som noen må gjøre.Hvordan ville det være om en kunne bruke begge disse to mulighetene om hverandre i de enkle søkene?1) dd.mm.åååå slik Språkrådet angir (punktum mellom feltene)2) åååå-mm-dd slik NS-ISO-8601 angir (bindestrek mellom feltene, alternativt ååååmmdd)I de skjemabaserte søkene ville vel det beste være tre felt å skrive inn i dag, måned og år skulle jeg tro. Så kunne den bakenforliggende prosesseringen skje slik søkemotoren liker best og er god på.Synspunkter?Mvh BentPS! Sånn for ordens skyld, alle søkene skjer i en svær rask dedikert fritekst søkemotor, ikke mot en tradisjonell database. Den ville på langt nær kunne gi den ytelsen vi trenger. Databasen brukes bare for å hente ut informasjonen til trefflistene som søkemotoren angir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marthon Tønnesen

Synspunkt på metode for innlegging av datofelt: A la Excel, der en sjøl angir format, som så brukes mot den standard som basen bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Herr Bent Vangli: For å bruke eit språk, bokmål, som eg til vanleg ikkje nyttar personleg: Disse middelmådighetene som dere har brukt til å lage 1910-tellings-programmet, bør ikke opphøyes til det bedre. For oss som har fulgt datautviklingen fra 1970-tallet, er dette et slett arbeid. For å minnes en som var med fra starten, men som nå dessverre er henfaren, men dog kunne det meste: Disse folkene kan ikke en gang lodde ledninger! Det sier det meste om dagens data-programmerere! De arbeider med noe de har kjøpt, men vet ikke hvordan de skal bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Etter snart 2 veker med det nye trudde eg kanskje eg skulle begynne å venje meg til det, men det har eg ikkje gjort. Muleg eg ikkje har funne alle søkemåtane enno, men uansett - det meste var betre før..Ikkje minst er dette med tydelege bokstavar på tydeleg bakgrunn nokon ein bør - nei, det blir for svakt, ein MÅ etterstrebe i framtida og, ikkje minst fordi ein stadig større del av databrukarane etter kvart er eldre folk, gjerne med redusert syn, redusert motorikk og innskrenka datakunnskapar. Dette har ein ikkje fått til i det nye systemet, og eg vil be på mine kne om at det blir gjort ei grundig evaluering og brukarundersøking før ein går vidare og forandrar det veldig gode vi har no til noko som ikkje på langt nær er så godt.Heilt sidan starten har DA utvikla seg i samarbeid med brukarane, og eg vil påstå at det er ein av grunnane til at det er blitt så bra. Den veit best kor skoen trykkjer og så vidare - og dette er ikkje staden for 'snacksy' løysingar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

til (19)Selv datering av alle innlegg f.eks. her i DA er skrevet dd.mm.åååå som nesten alle norske Websider.Dette er en innarbeidet versjon, uansett om selve databasen (som vi ikke ser) har snudd opp/ned ( .-) ) på tallende.Jeg tror det er det mest fornuftige. Jeg har selv i arbeidsforhold og i databaseregistrering brukt yyyymmdd men presentasjonen for norske brukere har vært i den form som brukeren har vært vant til. Faktens har vi ofte lagt løsningene som dd mmm åååå, dvs 12 jul 1854 for at man ikke skal misforstå hva som angir måned i en tallrekke.Morsom er det jo at selv vårt personnummer er ddmmååwvxdyz hvor ingen misforstår ddmmååI tillegg til 'språkrådets' forslag, er det viktig med god orientering av hvordan man kan søke på deler av datoer. Det bør ikke være for komplisert. Dermed må det være mest mulig selvforklarende og innarbeides likt til søk i alle databaser fra Arkivverket.Jeg vet at slik innarbeidinger tar tid, men samtidig gjør en hele løsningen brukervennlig og DA/RA wslipper en mengde spørsmål av innlysende ting som kan nås ved gode linker i selve presentasjonen. Linkene bør for øvrig skape en ny side og ikke erstatte den siden du står i, f.eks. TARGET='_'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Jeg må si at jeg egentlig ikke skjønne problemet her. Det er da langt oftere vi vet et fødselsår eller ca fødselsår en en komplett fødselsdato. Og så lenge formatet står rett over stedet vi skal skrive inn år og dato, kan det da vel ikke være noe problem. Personlig synes jeg det er langt større behov for å søke på f.eks 183* for å få med alle som er født på 1830 tallet eller 1838* om jeg vet året men ikke dato. Og siden det i tilleg åpenbart er mange feil i tellingen med hensyn nettopp til fødselsdato, må det jo være bedre å søke på år. Men dette er tross alt bare mitt eget syn på saken.Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Vil det nye søkesystemet bli slik at en søker på begynner på og slipper å krysse av for 50-100 skrivemåter i tellingene? Det har ergret meg lenge at en i 1801-1865-1900 ikke kan søke og begrense seg til et fylke for så å søke på begynner på og få opp alle stavemåter uten å måtte sitte å krysse av alle muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.